Den britiske spillskaperen som grunnla Hogshead publishing er skyldig i spill som Once Upon a Time, Nobilis og The Extraordinary Adventures of Baron Munchausen, stifter av Diana Jones-prisen, har en imponerende merittliste som meddesigner og artikkelforfatter, og er i det hele tatt en skremmende kompetent spillmekker.

Nerderiparaplyorganisasjonens tradisjonelle sommerleir sikter mot deltakere fra 14 til 24 år, koster en tusenlapp, og avholdes på Hudøy 22. til 26. juli. Er du over 18, kan du også melde deg som mannskap.

My Scene is Dead ærklærer Matthijs Holter på Nørwegian Style, bloggen for norske spill på engelsk.

Ikke alle er helt enige; sjekk også kommentarfeltene og facebookgruppene, som byr på en del refleksjon og fine lenker.

Hva er egentlig en “scene” og hva betyr det at den er død? Aktiviteten som ga en rekke innovative bordrollespill og arrangementer fra Norge har dabbet av – mest fordi noen av de mest aktive har blitt spredd for alle vinder og fått andre ting høyere på prioritetslista. Naturlig resultat av aldring og mangel på nytt blod? Kanskje, men et lite stikk til den norske kulturforvaltningen, som ikke grep sjansen da aktiviteten og entusiasmen var på topp, må være lov. Litt skyld kan vi også laste på organisasjoner som Spillskaperlaget, som la for mye vekt på spilldesign som en ensom forfattergjerning, i tradisjonen fra den klassiske romanen, og til tider glemte arrangører og spilleres bidrag.

Det spillskapere som Tomas Mørkrid, Matthijs Holter, Ole Peder Giæver og Martin Bull Gudmundsen har tatt med seg til den internasjonale scenen trekker på en norsk måte å arrangere spill på; spillene har de all ære for selv, men spillestilene disse spillene tok som utgangspunkt – og lyktes i å videreutvikle – forsvinner ikke selv om det ikke har kommet noen nye utgivelser fra dem på et års tid. Skal vi tro Matthijs, har “Nørwegian Style” kanskje ikke så mye mer å komme med, men den norske stilen har massevis.

Vi spillere merker nok ikke så mye forskjell om aktiviteten fra de mest dedikerte arrangørene og skribentene dabber av i perioder – spillmenyen på festivalene blir kanskje litt mer oversiktlig, og spillklubbene litt stillere. Mer problematisk er fragmenteringen av hobbymiljøet – de sosiale nettverkene tvinger oss til å møtes på deres premisser, på de måtene som passer dem best. Det betyr virkelige navn og uoversiktlige, flyktige møteplasser basert på nettverkenes noe fomlete forsøk på matchmaking, i stedet for fanmiljøenes tradisjonelle flokkdanning på grunnlag av interesser og estetikk. “Scener” kan dø av dette i den forstand at folk ikke finner hverandre lenger, ikke snakker sammen, og ikke møtes på egne premisser på steder hvor man kan gjøre nye, rare og skumle ting som mediaprodusentene og mamman din ikke synes noe særlig om.

Må vi alle migrere til Norsk Freakforum for å få noe liv i leiren her, eller?

Et møtested for bordrollespillere er er under installasjon på rollespill.info. Tiden vil vise om det kan integrere seg i den harde fjesbokvirkeligheta. Vi oppfordrer i hvert fall til å slenge innom og si hva du syns, mens du har sjansen til å være med på å bestemme innredningen.

Og mens du er i gang med å føle deg engasjert på vegne av norsk rollespilling, klikk deg inn her for å bestille Imagonem #40. Det koster en femtilapp, er fullt av fjonge rollespillgreier nettopp DU trenger.