Første spilltest, D&D Next

Even Tømte rapporterer:

I bakrusen etter Matthijs Holters 40-årslag samlet en forhutlet hop seg omkring spilltestutgaven av D&D Next, som er det foreløpige offisielle navnet for femteutgaven av Dungeons & Dragons. Vi hadde en kriger, en magiker en (etter hvert to) prest(er) og en tyv. Vi hadde et eventyr, eller i det minste et hulekart, salige Gary Gygax’ gamle Caves of Chaos. Eventyret besto for det meste av monsterbeskrivelser til de ulike rommene i hulen. «One way to create a plot for the Caves of Chaos is to ask yourself questions when you read through the adventure, then come up with answers to them. For example, you might wonder why the monsters aren’t already at war with one another. The answer to that question is a great starting point for exercising your creative control», sto det. Uansett endte de modige eventyrerne snart i kamp med 16 kjemperotter i et 30 x 30 fots hulerom, senere i en hulegang i clinch med 45 kobolder bevæpnet med dolker. Det ble trillet mang en d20, men spillet tok slutt mens det fremdeles var snesevis av kobolder igjen.

D&D Next er et skritt tilbake fra fjerdeutgaven, med sine tydelige inspirasjon fra World of Warcraft og brettspillaktige mekanikk. Samtidig er det en kraftig forenkling fra det barokke og uspillbare 3.5. Mest av alt minner det om den gamle rødboka, med litt mer strømlinjeformet design. Det tydeligste resultatet av dette designgrepet er at slåsskamper igjen stort sett handler om å trille d20er til motstanderen er død. Det taktiske spillet fra forrige utgave var det ikke stort igjen av.

Det er vanskelig å si om det er kjedelige regler eller en kjedelig modul som gjorde at spilltesten av D&D Next i grunnen ikke ble så spennende. Antakeligvis er det litt av begge deler. Uansett klarte ikke dette å vekke den helt store entusiasmen.

Rød Oktober: Spillrapport fra Giæver og Gunderson

Kamerat Mao ser deg.

I slutten av oktober 2011 vekket en arrangørgruppe til live 70-tallets AKP-ml-bevegelse på et hemmelig sted på østlandet. Les om Ole Peder Giævers helg som den sjølproletariserte akademikeren Børre her, med fotografier fra spillet av Marianne Gunderson

Det øyeblikket jeg innså at jeg ikke hadde noe i et kommunistparti å gjøre var, av en eller annen grunn, da jeg som 17-åring, på konferansen Sosialisme Nedenfra, stod sammen med en haug andre kadere med venstrehånda i 45 graders vinkel mot lederne og de røde fanene på podiet, knyttede never og sang Internasjonalen.

I helga stod jeg i samme positur igjen.

Slik har de det der

I Polen er det slik at hvis du drikker veldig mye alkohol en dag, blir du veldig sliten dagen etterpå. Det er også slik at hvis du krangler med betjeningen på casinoet og sier “I Norge holder det med førerkort!”, betyr det ikke at de slipper deg inn for det.

[Read more...]

Oktober behørig rødfarget, melder spillere

Laiven Rød Oktober ble gjennomført i helga, og de første bitsene med dokumentasjon begynner å sive ut; spillskaper/kamerat Giævers utførlige spillrapport kan leses her. Arrangørmålet om en 360-graders sosialrealistisk opplevelse forsterket med et meta-rom synes å være oppnådd.

Call of Cthulhu – No Man’s Land

Spillskaper Kvendseth [blogger om arrangementet]. Kostymer og rekvisitter i bordspillsammenheng er sjelden lagt vekt på i spilltekster, selv om mange spillarrangører føler seg kallet – noen tar endog det hele litt [ekstra langt]. Call of Cthulhu-linjen er vert for noen av de mest kjente og elskede rollespillscenarioene, og er også kjent for å gjøre bruk av “handouts” – kopierbare eller printbare saker spillerne kan få ta og føle på; en hendig og økonomisk hybrid av rekvisitt og spilltekst. Mulig det fins ubrutt mark for mer eksperimentelle spilldesignere her?

På allfirdalaiv med orken i brønna

Roping! Brenning! Skremming! Drikking! Slåssing! Trønderlaiv levert av arrangørgruppa Soria Moria tykkes oss med ett som en opplevelse man ikke bør la gå fra seg.

[Ingen skygge uten lys]

Bloggen berører en ganske ymse sekk med perspektiver på laiven – logistikk, sterke øyeblikk, rekvisitter, spillernes prestasjoner, og noen kommentarer med spillteoretisk utgangspunkt. Man kunne kritisere den brede favnen ved å sammenligne med en teateranmeldelse som gjør plass til å prise husets vinkart – men på en laiv er jo alt dette virkelig viktig. Kanskje er det avisenes anmeldelser som mangler viktig kontekst, og ikke laivrapportene som tar inn for mye? (Og hvilken vin passer egentlig best med Strindberg?)

D&D4: En kampanjelogg

Det viser seg at PvP’s Scott Kurtz’ spillergruppe har en logg online. Det virker som det spilles i settingen fra grunnboka, Nentir Vale. Mannen er ikke bare en god serieskriptforfatter; lesverdige saker så langt, litt lengre versjoner av spillsnapshotene som av og til dukker opp fra norske spillinger. Må man revurdere det gamle ordtaket om at godt rollespill ikke gjør god skjønnlitteratur?

[Link]

Sidelengs

Lyden av Kaizers Orchestra’s første plate fyller et dunkelt lokale fullt av karakterer. Soldater og levemenn, horer og adel, spioner og konstabler. De går rolig og høytidelig, spøkelsesaktig, rundt i lokalet, fanger eller unngår hverandres blikk. Av og til stopper to stykker, og utfører en liten pantomime; flere kommer til. De står frosset slik et øyeblikk, og så fortsetter runddansen; nettet av relasjoner – hat, kjærlighet, skyld, fiender og hjelpere – som skal danne grunnlaget for kveldens spill blir vevet. [Read more...]

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 212 andre følgere