Roping! Brenning! Skremming! Drikking! Slåssing! Trønderlaiv levert av arrangørgruppa Soria Moria tykkes oss med ett som en opplevelse man ikke bør la gå fra seg.
Bloggen berører en ganske ymse sekk med perspektiver på laiven – logistikk, sterke øyeblikk, rekvisitter, spillernes prestasjoner, og noen kommentarer med spillteoretisk utgangspunkt. Man kunne kritisere den brede favnen ved å sammenligne med en teateranmeldelse som gjør plass til å prise husets vinkart – men på en laiv er jo alt dette virkelig viktig. Kanskje er det avisenes anmeldelser som mangler viktig kontekst, og ikke laivrapportene som tar inn for mye? (Og hvilken vin passer egentlig best med Strindberg?)
Si hva du syns!