Det neo-viktorianske og det Vernesianske har bredd om seg som boltreplass for fabelkunsten en stund nå; sjekk mellom annet prisdryss på Cherie Priests Boneshaker. Sjangeren er lett gjenkjennelig, men kan være tung å ta tak i for ikke-angloer. Om du ikke er dreven nok i estetikken til å rappe som [Professor Elemental], virker det uoverkommelig å sette riktig stemning; norske spillere har ikke repertoiret av klisjeer på fingerspissene.
På tide å grave fram rollespillet Draug og en god bunke [Jonas Fjeld] som hjemmelekse?
Imagonem 
Si hva du syns!