Krigsoffer

[Coilhouse's Ross Rosenberg] må gis rett i at kunstkollektivet [Dorothy's] gjennomføring ikke er helt lett på labben her. Men jo, et par nerveceller vrir seg nok i kognitiv dissonans hos de fleste. Og da er kanskje jobben gjort? For meg kommer et par glimt av saker som er usynlige i de fleste narrative og simulerende spill; Space Marines sitter ikke i rullestol. For spillskapere må det finnes mye upløyd mark og usagte ord om krigens sosiale ringvirkninger.

About these ads

Si hva du syns!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 224 andre følgere