[Coilhouse’s Ross Rosenberg] må gis rett i at kunstkollektivet [Dorothy’s] gjennomføring ikke er helt lett på labben her. Men jo, et par nerveceller vrir seg nok i kognitiv dissonans hos de fleste. Og da er kanskje jobben gjort? For meg kommer et par glimt av saker som er usynlige i de fleste narrative og simulerende spill; Space Marines sitter ikke i rullestol. For spillskapere må det finnes mye upløyd mark og usagte ord om krigens sosiale ringvirkninger.
Si hva du syns!