"I reject your reality and substitute my own!"
Du tror kanskje at du er en terningsamler? Du har store terninger, små terninger, 3d-printede terninger, hundresidere og tresidere – alt et rollespillerhjerte kan begjære. Men har du egenhendig hamret din egen tjuesider ut av glodhett stål? Det har nemlig Gil Ramirez. Samlingen vil aldri se like gjev ut igjen.
Campaign Masterys Mike Bourke har tanker om prisen på rollespillbøker, den globale finanskrisa og deres effekt på nyrekruttering av rollespillere.
En bekymring som noen alltid tumler med et sted på Internett, men verdt en kikk for en oversikt over tilstanden til de to mest populære rollespillene, og inspirasjon til Hva Som Må Gjøres. Lar noe av det som skjer internasjonalt seg overføre til andedammen her hjemme?
Bilde av Spencer Tunick på arbeid cc-by-nc Guillermo Amador
…er nå samlet under ett tak på Facebook-gruppa til Rollespill.info. De har kommet ruslende hver for seg en stund nå, alene og i grupper. Folket vil ha kampanjer. Det rekrutteres og debatteres. Det utmerkede initativet Rollespillalliansen har stukket hodet innom. Fra tid til annen kommer en spillveteran hjem igjen, blunker i lyset, og spør om THAC0 fins ennå. Det diskuteres regelsystemer, annonseres spillinger og brainstormes nye spill – det blir til og med organisert nye prosjekter, som oversettelsen av Basic Fantasy til Norsk, og illustrering av rollespillet Brent Jord.
Det varmer å se hordene samlet rundt leirbålet slik. Hvis noen av Imagonems faste følgesvenner er på Facebook, men ikke på gruppa, oppfordrer vi til å klikke seg inn. Jo flere vi er sammen, jo raskere når vi en kritisk masse som kan spre seg som et virus og overvelde menneskeheten før de vet ordet av det. Om du er en av dem som av samvittighetsgrunner ikke har gitt etter for Facebookpresset, lover vi å holde deg oppdatert via Imagonem.org.
Rollespill skrevet for festivaler er et særegent element i spilløkologien. De fyller mange av de samme behovene som kommersielt publiserte moduler, men trenger sjelden å selge seg med fine bilder og populære elementer – markedsføringen begrenser seg til å oppgi spillystem, setting og en god pitch, samt å følge opp spillederne.
Spillfestivalen Arcon har lagt ekstra innsats i å dyrke frem gode moduler, og en gruppe spillarrangører i Oslo har kommet festivalkomiteen i møte med en serie workshops. Den tredje og siste før fristen for å bli med på kåringen av beste modul på Arcon går ut kommer 15. april. Så langt har samlingene resultert i flere påbegynte moduler, referater, og et utkast til struktur, en slags mal for festivalmoduler.
Denne gangen tar skribentkabalen for seg «handouts» – kart og papirer fra spillverdenen, bilder, rekvisitter og annet gøy man kan dele ut for å gi spillere noe fra fiksjonen til å ta og føle på, og strukturutkastet blir underlagt granskning. Sjekk utkastet under, og legg til samlingen i kalenderen.
Storbritannias nest mest populære forfatter var en fantasyforfatter, rett etter en annen fantasyforfatter. Mainstreamingen av fantasy og science fiction ville antakelig ikke ha vært den samme uten Discworld-seriens popularitet.
Terry Pratchett hadde den vennligste forfatterstemmen jeg vet om. Til tross for at dette var et varslet dødsfall, så har fortellingene hans vært med mange av oss så lenge at det kan bli underlig å venne seg til å ikke ha den neste av Pratchett å se frem til.
Som mange andre Norske fans kan jeg påstå at jeg lærte Engelsk av Pratchett. Ikke å lese og skrive (den æren går henholdsvis til månedsvis med å banke panna i en vegg av Asimov, og Steve Jackson Games), men å tenke og arbeide med språket. Han var en mester av den særegent Britiske vittighetsboken – en P G Wodehouse med dverger og troll. Hans signaturgrep var bathos – det plutselige sporskiftet mellom det banale og det dypt rørende – som virket så godt i kombinasjon med den helt spesielle vennlige forfatterstemmen. Andre forfattere hadde sine plott, verdensbyggingsprosjekter og kreative agendaer; men i Pratchetts verden var vi alle på samme side. Eller ihvertfall fanget i samme båt om vi likte det eller ikke.
Han var uforskammet nerdete og jordnær, en forfatter som klart brydde seg om karakterene sine. En stemme du kunne stole på ikke ville plukke armer og ben av dem i et anfall av forfatterisk sadisme, eller utsette dem for kompliserte og langtrukne lidelser i et forvillet forsøk på å affektere høysinnet literatur. Kanskje Discworld-seriens satiriske blikk på livet er det som kommer ut i andre enden i det du tar en en humanistisk, velreflektert og sylskarp tenker – en som for 200 år siden kunne vært en Locke, Smith eller Moliére, og kjører ham gjennom den moderne forlagsindustriens publiseringskvern. Prachett skrev fantasy for kioskhyllene, ikke filosofi eller høyere litteratur for salongene, og nådde millioner med sine tanker.
Pratchett møtte alzheimerdiagnosen med stort mot. Han fortsatte å arbeide og delta i fanmiljøet rundt verdenen sin til det siste.
Kollega og venn Neil Gaiman linket til sitt perspektiv på Pratchetts fortellinger fra september i fjor.
New Statesman’s Laurie Penny minner oss på hans aktivisme for alzheimerforskning, og omsorgen for de døende.
En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.
This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.
"I reject your reality and substitute my own!"
Online magazine about Nordic style larp
"I reject your reality and substitute my own!"
Thoughts on scandinavian style live action roleplaying
Norwegian roleplaying games in English
Imagonem 