An Investment Too Far? – Ensuring the future of RPGs

Campaign Masterys Mike Bourke har tanker om prisen på rollespillbøker, den globale finanskrisa og deres effekt på nyrekruttering av rollespillere.

En bekymring som noen alltid tumler med et sted på Internett, men verdt en kikk for en oversikt over tilstanden til de to mest populære rollespillene, og inspirasjon til Hva Som Må Gjøres. Lar noe av det som skjer internasjonalt seg overføre til andedammen her hjemme?

 Lenke: An Investment Too Far? – Ensuring the future of RPGs

Advertisements

Den trivelige trollmannens stue

Et leserbrev til Imagonem

Skrevet av Jarvosh av Dalsøkk

Jarvosh er landsbytrollmann i den lille landsbyen Dalsøkk. Han liker landsbyboerne, og de liker ham. Han gikk i lære hos mester Gheldor, som i sin tur hadde artium fra trollmannskolen i Legd. Det var for sin munterhet og freidighet Jarvosh ble utvalgt som læresvenn den gang for lenge siden.

Til daglig har Jarvosh varierte arbeidsoppgaver i den unnselige landsbyen i markgrevskapene langt fra hovedstaden Legd. Man skulle kanskje ikke tro det skjedde så mye et så avsidesliggende sted, men på grunn av de stadige konfliktene med nabofyrstedømmene og de mange gjennomreisende som tidvis lager kvalm etter opphold på vertshuset Svingstangen er det nok å henge fingrene i. Vertshuseieren Gimler Gråsnue er en sympatisk og velmenende mann, men kunne nok med hell vært litt strengere med hvem han serverte, og i hvilke kvanta.

Jarvosh tilbringer mye tid med å helbrede syke og sårede, samt brygge helende drikker. Dette synes han er hyggelig, for han blir kjent med mange nye mennesker og får nyss om hvordan det er andre steder i verden.

honeHvis det noen gang hender at han lengter seg bort vet han at han alltid kan søke tilflukt i den lille, rødmalte stuen ved tjernet, der han bor. Her synes Jarvosh det er hyggelig å ta imot gjester, og små barn fra Dalsøkk liker å komme på besøk for å høre eventyr og se Jarvosh gjøre små triks. Han har også noen dverghøns på tunet utenfor. De er han svært glad i. Han har tryllet frem noen busker de kan gjemme seg blant (høns er fryktsomme dyr). Klara, Gullet og Hedvig, heter hønene. De legger egg til Jarvosh hver morgen, så han kan steke seg omelett.

Det hender Jarvosh liker å sitte i solveggen utenfor stuen og nyte utsikten og det pene været, men han er ikke så glad i varmen. Men er det sommer kan han ta seg en dukkert, og om vinteren kan han gå innendørs og fyre opp i peisen mens han brygger en deilig kopp kakao.

Det beste Jarvosh vet er som dere kan forstå å være til nytte. Det hender at noen av de omflakkende eventyrerne som passerer gjennom landsbyen forviller seg ut til stuen, fordi de har hørt stygge rykter om en forbrent, ondskapsfull trollmann i en hule, som gjør ugagn og kaster forbannelser over de stakkars landsbyboerne. Da forbarmer Jarvosh seg over dem, hvis han da ikke er travelt opptatt med å hjelpe noen som er syke eller trøste en liten landsbygutt som er lei seg. Han byr kanskje eventyrerne inn på en kopp kakao og forteller dem historien om fjæren som ble til fem høns. Den handler om hvor raskt rykter kan spres når folk ikke har bedre ting å ta seg til. Han får ofte hjelp av høna Klara, Gullet og Hedvig til å illustrere. Samt litt illusjonsmagi for virkelig å understreke poenget.

To moduler fra årets Arcon

Både modulen til Call of Cthulhu og til D&D 5th edition kan nå lastes ned på Imagonem!

CoC-45

Hva skjer når Nazipartiets indre sirkel forskanser seg i Norge på slutten av andre verdenskrig, og Lovecraftianske uhumskheter kalles opp fra dypet?

Sypikene i Waterdeep

Kan Barbarianne og venninnene hennes avsløre det usle komplottet bak forsvinningene i Waterdeep?

D&D-ROLLEN DIN ER FØKKINGS KJEDELIG

SÅ SE Å HUT DEG TIL whothefuckismydndcharacter.com OG KLIKK PÅ «REFRESH» TIL DET ER FIKSA!

dndchar

Siden er inspirert av den like uhøflige nettsiden «What the Fuck Should I Make for Dinner», som henvender seg til slike slasker/slufser som trenger en god dose bannskap før de kan bestemme seg for å innta dagens dose næring. Skaperen er en viss Ryan J. Grant, interplanetarisk trøkkfører og skribent.

Men når du til slutt blir lei av å få den sjelløse automaten til å skrike seg hes, ta en tur innom Abulafia, tilfeldighetswikien. Kanskje får du til og med lyst til å bidra noen linjer, eller lage en helt ny idegenerator selv.

Men hva hjelper det med fete ideer om depressive hobbitninjapirater hvis man ikke får satt dem i spill? Burning Wheel-skaper Luke Crane brukte metaforen om et hjul som skal ha veigrep; Fred Hicks vil at du skal tenke på rollearket som et kjærlighetsbrev til spillederen. Begge synes at gode rollespill har karakterer med egenskaper som gjør dem til en del av fiksjonen og driver fortellingen fremover. Og det lønner seg nok å lytte – om ikke annet kan det medføre skuffelse om spilleren som leverer inn sistnevnte rolle ikke får en eneste anledning til å hoppe ut av skyggene og rope «ARRR» eller spille en gråtkvalt scene hvor han snakker om følelser med båtsmannen.ctmmsti8k9jlkppeo4ta

Trenden med spill som forsøker å bruke en spillmekanisme til å sikre at rollenes konsepter ikke bare blir fyllmasse på rollearket inkluderer nå til og med nyeste utgave av Dungeons & Dragons. Men virker det egentlig?

Spill i den ikosahedriske sjangeren inkluderer normalt så mange tilfeldighetsgeneratorer at man egentlig kan spille dem som «roguelikes» uten noen gang å komme inn på det spillere flest tenker på som rollespill. Ofte er de gøyere å spille slik også. Litt fargelegging er fint, men ikke essensielt for å fullføre en tilfredsstillende spillkveld.

Men kan virkelig spillederens edle kunst og nennsomme planlegging erstattes av en bunke tabeller? Flere nordiske rollespill har allerede vist at den autoritære bestemmemannen fint kan byttes ut med et kollektiv av spillere. Om man føler seg komfortabel med å underkaste seg en ansiktsløs maskin i stedet for en vis og faderlig diktator eller kollektivets diktatur, er det ikke Imagonems plass å fordømme det, spesielt ikke i disse dager, da nyutgave av det ultimate maskindiktaturspillet, Paranoia, er på vei ut av kickstartgropa. Vi ser frem til spilltesting.adom_6451

Webtegneserien Speak With Monsters lever igjen

Lore Sjöberg er en gammal traver på internettet – blogger, humorist og litt av allting, men med en tendens til lengre dvaleperioder. Hans D&D-tematiserte stripeserie Speak With Monsters er vel verdt et besøk.

trapper

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordiclarp.org

Online magazine about Nordic style larp

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Penetralia

I can't be depressed, I make games...

A Kingdom Is

Games Without Frontiers

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian role-playing games in English

%d bloggers like this: