Christiania 1798: – En snuskete havn

I den nylanserte 3D-modellen Oslo havn 1798 kan du utforske gatene i Kvadraturen i en tid da byen hadde eksplosiv økonomisk vekst – og en bekmørk skyggeside.

Oslo havn 1798 er en kjærlighetserklæring til 1700-tallet, der vi vil vise hvordan byen så ut for 200 år siden, sier historiker, laiver og rollespiller Ragnhild Hutchison, som leder prosjektet. Hun har forsket på perioden i 15 år, blant annet gjennom nitide studier av toll-lister.

ragnh

Prosjektleder Ragnhild Hutchison har PhD i historie, med norsk 1700-tall som spesialområde. 
FOTO: STIAN GREEN

På PC eller Mac kan du laste ned hele modellen i 3D, utforske gateløp og kikke inn i noen av husene.

Mobilversjonen finner du her. Publikum oppfordres til å utforske 3D-modellen av det gamle Christiania mens de befinner seg i Bjørvika, der bygningene en gang lå. Du kan også bruke VR-briller som Google Cardboard.

I 1798 var Christiania (dagens Oslo) den tredje største byen i Norge, bak Bergen og Trondheim. Området som dekkes av Oslo havn 1798 tilsvarer de to nederste gatene i Kvadraturen. Bare dette området lå innenfor bymurene. Forstedene var Pipervika (Viken), noe bebyggelse langs Akerselva der Legevakta ligger i dag, og noen få hus på på Sagene. Områder som regjeringskvartalet eller der slottet ligger var beitemark.

 

Tobakk, sukker og slaveri

En rekke moderne prosesser begynte på 1700-tallet. Markedsøkonomi, globalisering og forbrukersamfunn.

57277906_828245180869301_6992782274915729408_n– Å forstå hva som skjer på 1700-tallet er avgjørende for å forstå dagens verden, sier historikeren.

Den kraftige veksten i norsk økonomi ga ringvirkninger i hele samfunnet.

– Man ser en endring i forbruket når Norge blir en del av verdensøkonomien gjennom trelast og annen eksport. Det var store ulikheter i det norske samfunnet på 1700-tallet, men folk fikk mer å rutte med. Hus pusses opp, folk kjøper kaffe, tobakk, sukker og fine tekstiler.

Slik ble Norge knyttet til den globale økonomien, og til den dansk-norske slavehandelen i samme periode. For Oslo, eller Christiania som byen het da, var innenriksmarkedet Danmark-Norge viktig, men det var også stor eksport av trelast, særlig til England der den industrielle revolusjonen var i sving.

– Mye av det fremvoksende industrisamfunnet i England ble grunnlagt på norsk tømmer, som ble brukt til billig-møbler, brygger, pakk-kasser og reisverk i hus og fabrikker, sier Ragnhild.

– Smuglere og hemmelige selskap

Ragnhild er også mangeårig laiver. I 2002 arrangerte hun laiven Enigheten – om Norges største privateide tekstilfabrikk – med utgangspunkt i sin egen masteroppgave. 60 spillere gjenskapte konkursoppgjøret ved Enighetsfabrikken i Stor-Elvdal i 1798.

1700-tallets høyst virkelige historie er et rikt bakteppe for spill og eventyr:

31747946_596143390746149_6663133888451182592_n– Skipbrudne på øde øyer, store smuglerringer, hemmelige selskap med magiske ritualer, revolusjonære grupper, opplysningstidens utforsking av alt fra alkymi til stjernene, kvakksalvere og drømmer om å bli rike i en fei.

– Verden var så stor at man kunne rømme og starte på nytt, men fremdeles så liten at fortiden kunne innhente deg.

Ragnhild har spilt rollespillet Blades in the Dark mens hun har jobbet med prosjektet, og synes det er en del likhetstrekk mellom den dystre fantasybyen Doskvol og Christiania i 1798.

57485845_828245117535974_8202043674452819968_n– Christiania var en by med mye kriminalitet. Fra kildene kjenner vi til korrupsjon, tyveri, smugling, underslag og annen snusk.

– Var det noen pirater?

– Nei, men fra 1807 kommer kaperfarten, der også nordmenn og dansker fikk lisens til å drive krig med private skip, særlig mot fiendens sjøhandel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

26239912_542681592758996_1876536914505488957_n

Oppfordrer til remiksing

3D-modellen bygger på forskning med kildemateriale fra 1760-1830. Hele pakka er utgitt på CC-BY-SA-lisens. Den ideelle bedriften Tidvis AS oppfordrer til å laste ned, bruke, remikse og bygge videre på modellene, så lenge det som produseres deles med samme vilkår, og at det tydelig vises til Tidvis AS.

Her kan du laste ned hele Oslo havn 1798 som Unity-prosjekt gjennom dropbox.

PS: Et av bidragene til årets R.I.S.K.-konkurranse på Rollespill.info har den dansk-norske slavehandelen på 1700-tallet som tema. Last ned “Skipet” fra denne siden).

Et annet norsk rollespill satt til perioden er Draug (Spartacus 2004), som har offisiell startdato i 1801.

Videoblogg: Søppel fra 1700-tallet

Videoblogg: Kjeglebanen på Briskeby


Besøk Tidvis AS på Facebook.

Alle illustrasjoner: Oslo havn 1798/Tidvis AS. 

PR-arbeid for rollespill og tilhørende herligheter

fbthumb.jpgDette er et notat om å drive PR for smale interesser og organisasjoner. Som alt annet av frivillig innsats er slikt tidkrevende. Med gratisarbeid ved siden av vanlige jobber og studier må man prioritere knallhardt. PR vil ikke alltid kunne nå opp på lista over gjøremål.

Sosiale medier

Klisje, men sant: sosiale medier er i dag den viktigste kanalen for slik promo.

Det finnes en del gode flater man kan samarbeide med. Hyperion og Pegasus når ut til mange. Rollespill.info åpenbart. Kanskje Outland vil dele posten din hvis du spør pent. Mange flere eksempler (D&D Norge-gruppa f.eks). Be en admin om lov på høflig vis. Ikke mas.

Jeg ville prioritert Facebook, og ikke kastet bort tid på å vedlikeholde en Twitter-konto ingen følger. Men her har jeg neppe god nok oversikt. På Facebook møter man gammal-nerder som meg. Det er mulig yngre nerds bruker Snapchat, Instagram eller andre flater (aner ikke). Se hva cosplayerne, Hyperion, Outland, regionale spillforeninger, Adventurer’s League, Kandu og andre gjør, og hva du kan lære av det. Avgrens arbeidsoppgavene, og bruk tid på det du har tro på. Tilpass budskapet til mediet du henvender deg i, og målgruppen deres. En 28 år gammel cosplayer vil kanskje tenne på noe annet enn en 38 år gammel rollespiller.  

Eks: I en Facebook-post må det viktige kommer over «bretten». Tid/sted/Norges største xyz, med [features] i år. Detaljer under eller via lenke for dem som bryr seg. Bruk et iøynefallende, relevant bilde med ok kvalitet. Tenk positive vibber, aldri sutring i reklame. Men: ikke spam, og ikke vær påtatt positiv eller masete. Dette er det mest ektefølte «gjør som jeg sier, ikke som jeg har gjort»-rådet jeg vil gi. Masing fører langt, men kan også brenne broer.

Respekt for andres tid

Ha respekt for andres tid, det være seg journalister, admin på en Facebook-gruppe, eller leseren som scroller forbi i feeden. Vær konkret og to the point. Tenk på hva du selv ville ha nytte av å se, og ha på empati-hatten.

Ikke driv med call-outs/on-the-spot i offentlige FB-tråder. Eks: noen mumler “jeg skulle ønske det var mer om xyz”. Feil: skrive i den åpne tråden “ja, det er kjempefint om du fikser det.” Riktig: kontakte direkte på en høflig måte (PM eller mail), og si “det hadde vært kjempefint om….” Igjen: tilpass budskap til kanal, og velg rett kanal.

I alle slike henvendelser (også til media): vær høflig og tålmodig, men ikke stikk ditt lys under skjeppe. Følg opp avtaler, men etter to-tre bomturer er det like greit å bruke energien på noen andre. Et skrivetips: les over tekstene dine før publisering, og se hvor mange fremmedord og omstendelige formuleringer du kan luke vekk. Gi deg selv en tegnbegrensning tilpasset mediet. TL;DR er en greie, uansett hva du og jeg synes om det. Dette er nok et “gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør”-tips, jfr lengden på denne epistelen.

Oppdater nettsiden før du kjører PR-løpet!

Mens dere er i siget: sjekk over om Wikipedia-oppslaget og “Om oss”/”Kontakt”/”Praktisk” osv på nettsidene er ajour. Det hjelper ikke med masse eyeballs hvis info på nettsidene er datert. Mange av de samme reglene jeg nevner ellers gjelder også for nettsteder. Mest mulig strømlinjeformet, oppdatert og to-the-point. Skriver ikke mer om det her.

Sommer-media har en viss nyhetstørke, og mange vikarer som kan være glade for ideer. Tenk bredt. Forleden hørte jeg NRK-nyhetene eller et kulturprogram vie fem minutter til at Ben Affleck gir seg som Batman. Det ville vært nærmest utenkelig da jeg skrev mine første tipslister av denne sorten for 14 år siden. Ri den bølgen.

Tenk på mottakers interesser

I all pressekontakt: vurder journalistenes og redaksjonenes behov. Ren forhåndsomtale er rett og slett vanskelig å skrive på leservennlig vis, med mindre det dreier seg om virkelig store greier. Det er likevel mulig å få det, hvis du finner vinklingen. Eksempler til ulike typer redaksjoner, medier og nettsteder: Norges største xyz, Æresgjest [kjent i miljø Y], hele xyz forskjellige spill, store konkurranser med gjeve premier. Folk lager og tester xyz selv, det er et fantastisk filmprogram (P3 har noe som heter Filmpolitiet). Frivillig innsats fra XX mennesker gjennom en hel helg. Renessanse for analoge spill (youtube-show, retro-trend med analog underholdning).

Presseomtale kan gavne festivalen og hobbyen på lengre sikt. Igjen: det er tørke om sommeren. Muligheten til å fikse et kjapt lite oppslag kan være kjærkomment for den rette redaksjonen/sommervikaren.

Det kan være vel så verdifullt med et lite medie som treffer målgruppen som å bli kuriosa i Aftenposten. Jeg har hatt mye bedre uttelling med å kontakte enkeltjournalister som kan tenks å være interessert enn å sende ut generelle pressemeldinger. Men sistnevnte har også gitt oppslag en håndfull ganger.

Et eller annet P3-program. Andre program for ungdom, kulturprogrammer, lokalradioer i Oslo-regionen, Pressfire, gamer.no, Pegasus. Se hva som finnes, og bruk fantasien. Til Itras-lanseringen i ‘08 fikk vi oppslag i alt fra fagbladet Bibliotekaren til Gateavisa og Dagbladet.no som følge av slik målrettet jobbing.

Andre og mer konkrete info-punkter kan funke bra i sosiale medier: tema, lister over spill som spilles, fordelaktige prisløsninger og alternativ for studenter, øltelt, evt mattilbud hvis det er ok, osv, osv. For folk som ikke har vært der før: hva er dette for noe? Hvorfor skal jeg dra på det? Hva vil jeg (helt ærlig og konkret) oppleve?

Positiv og sannferdig

Vær ærlig. Ikke lat som det er større enn det er, eller noe annet enn det er. (På den andre siden former språk virkeligheten, men så langt ut på viddene skal jeg ikke her).

Finn en positiv, energisk og troverdig person som kan fronte og stille som case (gi ansikt til artikkel og gode sitater).

Mitt inntrykk er at presseoppslag er fint for miljøet og å spre kunnskap om interessen, men at de har minimalt å si for umiddelbart salg og oppmøte (her er distribusjon og ryktemølla viktigere).

Oppmøte er ikke en tilfeldighet. Det er resultat av målrettet jobbing, litt ninja-virksomhet og samarbeidet med eksterne og interne i org. Jeg tror ninja (spisset kanal, word-of-mouth, at andre enn selger fremfører budskapet) alltid er bedre enn 22 uinspirerte Facebook-poster med utydelig eller likelydende info.

PR er mye jobb, men jeg har i perioder sett på det som et interessant spill, eller en hobby i hobbyen. Fallhøyden er lav, og PR-teamet kommer til å bli mange erfaringer rikere. Og viktigst: dere gjør noe positivt for hobbyen og miljøet.

Ideer er gratis, gjennomføring krever tid og arbeid.

(Dette dokumentet kan deles og gjengis fritt av frivillige/ideelle organisasjoner, klubber og enkeltpersoner.)

 

Ikke bæsj i entreen – om implisitte regler i rollespill

Dette er en regel: Når man kommer på besøk til noen er ikke det første man gjør å sette seg ned og bæsje i entreen deres.

Det er en regel som sjelden kommuniseres, neppe er skrevet ned særlig mange steder, men likevel har universell gyldighet. Det kan hende det har eksistert eller eksisterer menneskesamfunn der det er påkrevet å bæsje ved ankomst, men jeg tviler. Det er uansett en såpass marginal innvending at man for alle praktiske formål kan anta at regelen er allmenngyldig.

Det finnes et hav av slike implisitte regler, uuttalte regler, sosiale kontrakter og konvensjoner vi har internalisert, selv om vi aldri har satt ord på dem. Forsøk på å formalisere slike regler, eller å finne universelle formuleringer av dem, har opptatt fagfilosofer i århundrer. Og alle svarene de har kommet frem til kan bestrides eller stilles moteksempler mot, av tilsvarende glupe fagfilosofer. Likevel klarer vi daglig, fra minutt til minutt, å følge et osean av disse reglene. Det er ikke noe problem overhodet. Og man må være ganske pedantisk og absurd anlagt for å begynne å flisespikke på en regel som den over. Den kan endog anvendes metaforisk, og dermed få bredere sosial nytteverdi. Eksempel: Det med å bæsje i entreen handler vel så mye om å ikke begynne å kritisere verten straks man har kommet på besøk, å ta med seg alt mulig agg fra hverdagen hjem til noen andre, osv osv.

Og med denne omstendelige innledningen kommer vi frem til det imagonemske tema, regler i rollespill. Det er ikke noen original betraktning (se V. Baker 2005), men rollespill har et fåtall formaliserte regler; initiativ-orden, tåleevne, bonus for magiske gjenstander, etc – og et hav av implisitte “ikke bæsj akkurat der”-regler. Sistnevnte ville det kreve mange hundre bortkastede boksider å formalisere/nedtegne.

Mange vil mene jeg spilleder “regelløst”, “friform” og “uten regler”. Det er helt sant i den snevre forstand, og himmelropende feil i den utvidede forstand.

Hva er dine shitface regler? Og hvilke kunne det være interessant å bryte, italesette eller omformulere?

GM resources from Imagonem

puppet-master

We reject this dated conception of the Game Master’s function, but it still makes us feel cool.

Imagonem loves tips, tricks and tools of the trade. Here’s a collection of some we’ve published.

The first few are in English, Norwegian follows.

Norsk

Den trivelige trollmannens stue

Et leserbrev til Imagonem

Skrevet av Jarvosh av Dalsøkk

Jarvosh er landsbytrollmann i den lille landsbyen Dalsøkk. Han liker landsbyboerne, og de liker ham. Han gikk i lære hos mester Gheldor, som i sin tur hadde artium fra trollmannskolen i Legd. Det var for sin munterhet og freidighet Jarvosh ble utvalgt som læresvenn den gang for lenge siden.

Til daglig har Jarvosh varierte arbeidsoppgaver i den unnselige landsbyen i markgrevskapene langt fra hovedstaden Legd. Man skulle kanskje ikke tro det skjedde så mye et så avsidesliggende sted, men på grunn av de stadige konfliktene med nabofyrstedømmene og de mange gjennomreisende som tidvis lager kvalm etter opphold på vertshuset Svingstangen er det nok å henge fingrene i. Vertshuseieren Gimler Gråsnue er en sympatisk og velmenende mann, men kunne nok med hell vært litt strengere med hvem han serverte, og i hvilke kvanta.

Jarvosh tilbringer mye tid med å helbrede syke og sårede, samt brygge helende drikker. Dette synes han er hyggelig, for han blir kjent med mange nye mennesker og får nyss om hvordan det er andre steder i verden.

honeHvis det noen gang hender at han lengter seg bort vet han at han alltid kan søke tilflukt i den lille, rødmalte stuen ved tjernet, der han bor. Her synes Jarvosh det er hyggelig å ta imot gjester, og små barn fra Dalsøkk liker å komme på besøk for å høre eventyr og se Jarvosh gjøre små triks. Han har også noen dverghøns på tunet utenfor. De er han svært glad i. Han har tryllet frem noen busker de kan gjemme seg blant (høns er fryktsomme dyr). Klara, Gullet og Hedvig, heter hønene. De legger egg til Jarvosh hver morgen, så han kan steke seg omelett.

Det hender Jarvosh liker å sitte i solveggen utenfor stuen og nyte utsikten og det pene været, men han er ikke så glad i varmen. Men er det sommer kan han ta seg en dukkert, og om vinteren kan han gå innendørs og fyre opp i peisen mens han brygger en deilig kopp kakao.

Det beste Jarvosh vet er som dere kan forstå å være til nytte. Det hender at noen av de omflakkende eventyrerne som passerer gjennom landsbyen forviller seg ut til stuen, fordi de har hørt stygge rykter om en forbrent, ondskapsfull trollmann i en hule, som gjør ugagn og kaster forbannelser over de stakkars landsbyboerne. Da forbarmer Jarvosh seg over dem, hvis han da ikke er travelt opptatt med å hjelpe noen som er syke eller trøste en liten landsbygutt som er lei seg. Han byr kanskje eventyrerne inn på en kopp kakao og forteller dem historien om fjæren som ble til fem høns. Den handler om hvor raskt rykter kan spres når folk ikke har bedre ting å ta seg til. Han får ofte hjelp av høna Klara, Gullet og Hedvig til å illustrere. Samt litt illusjonsmagi for virkelig å understreke poenget.

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larp

An online magazine about larp across the world

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English

%d bloggere like this: