Reklamer

Nyhetsbrevet med nummeret 2, 2019.

En kjip start på dette nyhetsbrevet: Føkkings Zak S.

Illustratøren og OSR-spilldesigneren har i mange år blitt kritisert, forsvart eller bare unngått for sin avskyelige oppførsel online. Hans tidligere samboer Mandy har nå gått ut og konfrontert ham med en framferd i privatlivet som står i forhold til den offentlige.

I etterkant har flere stått frem med lignende fortellinger. 

Dette har startet mange samtaler om enkeltpersoners fremferd i trange miljøer, hva som er kollektiver og individers ansvar i møte med dem, og hva som er riktige og nødvendige tiltak for forlag, designere, arrangører og spillere både før og etter at vi får kjennskap til dem. Søk dem opp på dine foretrukne rollespillfora for et utvalg tankevekkende perspektiver.

Vi er ikke spesielt interessert i hva Zak har å si om saken. Hans bidrag til den store rollespillsamtalen har generelt vært preget av sjarmerende taktikker som å bruke folk fra marginaliserte grupper som skjold, personangrep, hets, løgn, bruk av sokkedukker, redigering av innlegg i etterkant, og brigadering. Det er lite trolig at han har noe konstruktivt å bidra med i denne sammenhengen heller. Spesielt ergerlig er det at Imagonem lenge linket til bloggen hans fordi den fremsto som et sosialt progressivt, inklusivt og sexpositivt prosjekt, og at vi ikke har vært tilstede for å sette et tilstrekkelig kritisk søkelys på skit som dette.

En forbrukerboikott av aktører som Zak tas gjerne for gitt – å kjøpe et produkt en kontroversiell person fronter vil generelt ses på som en støtteerklæring til den personen, i slekt med det å delta i samme prosjekt som ham. Dette er spesielt tilfellet i rollespill, hvor kjøpere i så stor grad også er deltakere, promotører og medskapere i et verk. Samtidig er rollespillindustrien preget av et Habsburgersk nivå av innavl. Å trekke en definitiv strek mellom ansvarlige og uskyldige kan derfor vise seg å være vanskelig.

En reaksjon som virker forbilledlig kommer fra Kenneth Hite, som har bidratt til ett av Zaks prosjekter. Samtidig legger Gnome Stews Jared Rascher an et bredere perspektiv på privilegium og misbruk.

Om du tenker på å delta i samtalen på sosiale media kan det være verdt å huske på noen grunnleggende premisser de fleste du møter vil være enige i:

  • De som utleverer seg på denne måten, og utsetter seg offentlig for trusler, hets og skam, har ingen ting å vinne på det. Å så tvil om det de kommer med, eller å flytte ansvaret for det overgripere har gjort over på ofrene, hører til nød hjemme i en rettssal, ikke mellom empatiske medmennesker.
  • Hva som er juridisk bevisbart eller straffbart er ikke et akseptabelt minstekrav til deltakere, hverken i et miljø, et arrangement eller i stua di. Mye av skaden slik fremferd gjør er ikke synlig; den manifesterer seg som fravær – fravær av skapere og spillere fra sårbare grupper, og fravær av verk hvor disse gruppene og deres perspektiver er representert. 
  • Ingen kunstnere er så geniale og umistelige at de må tilgis for noe man ville tatt avstand fra hos hvem som helst andre. Det finnes helt sikkert noen som kan lage stilige OSR-inspirasjonstabeller med tøffe tegninger for deg som også har valgt å gjøre en minimal innsats for å ikke være et rasshøl mot menneskene rundt seg. Kanskje til og med noen som ikke tør, fordi de ikke har råd til å ta sjansen på å havne i søkelyset til noen som Zac.

Men over til noe helt annet! Kickstartere! Avery Alders (Monsterhearts, Abnormal) kickstarter for Dream Askew og Dream Apart under taggen #belongingoutsidebelonging har vært ferdig en stund, og fysiske bøker er på vei ut i disse dager. Last ned og sjekk ut postapokalypse og jødisk fantasy fra forlaget Buried Without Ceremony.

Et Judge Dread-rollespill er nå tilgjengelig i butikkene for de uvaskede masser som ikke valgte å støtte kickstarteren. Basert på den britiske 2000AD-tegneserien med «What’s OLD is NEW»-spillmotoren. Involverte er Darren Pearce (Chronicles of Aerthe, Doctor Who), Nick Robinson (Call of Chtulhu, Traveller), Robert J. Schwalb (A Song of Ice and Fire, Warhammer Fantasy) og Russ Morrissey (ENworld, Asgard).

På rollespill.info har det blitt påpekt at den norske oversettelsen av gamle D&D nå fins gratis på Nasjonalbibliotekets bokstreamingside.

Twitterkorrespondent Ole Peder har funnet en koselig hashtag til oss: #RPGLoveLetters

I sjangeren ekstremnostalgi fins det nå et ferdigslitt D&D-sett til Netflix-serien Stranger Things.

Midgard vikingsenter er vert for brettspillfestivalen MidgardCon; spill i en autentisk rekonstruert norrøn festsal!

Itras By ble spilt for publikum på Tilt i Oslo, og det hele ble både filmet og tegnet.


PR-arbeid for rollespill og tilhørende herligheter

fbthumb.jpgDette er et notat om å drive PR for smale interesser og organisasjoner. Som alt annet av frivillig innsats er slikt tidkrevende. Med gratisarbeid ved siden av vanlige jobber og studier må man prioritere knallhardt. PR vil ikke alltid kunne nå opp på lista over gjøremål.

Sosiale medier

Klisje, men sant: sosiale medier er i dag den viktigste kanalen for slik promo.

Det finnes en del gode flater man kan samarbeide med. Hyperion og Pegasus når ut til mange. Rollespill.info åpenbart. Kanskje Outland vil dele posten din hvis du spør pent. Mange flere eksempler (D&D Norge-gruppa f.eks). Be en admin om lov på høflig vis. Ikke mas.

Jeg ville prioritert Facebook, og ikke kastet bort tid på å vedlikeholde en Twitter-konto ingen følger. Men her har jeg neppe god nok oversikt. På Facebook møter man gammal-nerder som meg. Det er mulig yngre nerds bruker Snapchat, Instagram eller andre flater (aner ikke). Se hva cosplayerne, Hyperion, Outland, regionale spillforeninger, Adventurer’s League, Kandu og andre gjør, og hva du kan lære av det. Avgrens arbeidsoppgavene, og bruk tid på det du har tro på. Tilpass budskapet til mediet du henvender deg i, og målgruppen deres. En 28 år gammel cosplayer vil kanskje tenne på noe annet enn en 38 år gammel rollespiller.  

Eks: I en Facebook-post må det viktige kommer over «bretten». Tid/sted/Norges største xyz, med [features] i år. Detaljer under eller via lenke for dem som bryr seg. Bruk et iøynefallende, relevant bilde med ok kvalitet. Tenk positive vibber, aldri sutring i reklame. Men: ikke spam, og ikke vær påtatt positiv eller masete. Dette er det mest ektefølte «gjør som jeg sier, ikke som jeg har gjort»-rådet jeg vil gi. Masing fører langt, men kan også brenne broer.

Respekt for andres tid

Ha respekt for andres tid, det være seg journalister, admin på en Facebook-gruppe, eller leseren som scroller forbi i feeden. Vær konkret og to the point. Tenk på hva du selv ville ha nytte av å se, og ha på empati-hatten.

Ikke driv med call-outs/on-the-spot i offentlige FB-tråder. Eks: noen mumler “jeg skulle ønske det var mer om xyz”. Feil: skrive i den åpne tråden “ja, det er kjempefint om du fikser det.” Riktig: kontakte direkte på en høflig måte (PM eller mail), og si “det hadde vært kjempefint om….” Igjen: tilpass budskap til kanal, og velg rett kanal.

I alle slike henvendelser (også til media): vær høflig og tålmodig, men ikke stikk ditt lys under skjeppe. Følg opp avtaler, men etter to-tre bomturer er det like greit å bruke energien på noen andre. Et skrivetips: les over tekstene dine før publisering, og se hvor mange fremmedord og omstendelige formuleringer du kan luke vekk. Gi deg selv en tegnbegrensning tilpasset mediet. TL;DR er en greie, uansett hva du og jeg synes om det. Dette er nok et “gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør”-tips, jfr lengden på denne epistelen.

Oppdater nettsiden før du kjører PR-løpet!

Mens dere er i siget: sjekk over om Wikipedia-oppslaget og “Om oss”/”Kontakt”/”Praktisk” osv på nettsidene er ajour. Det hjelper ikke med masse eyeballs hvis info på nettsidene er datert. Mange av de samme reglene jeg nevner ellers gjelder også for nettsteder. Mest mulig strømlinjeformet, oppdatert og to-the-point. Skriver ikke mer om det her.

Sommer-media har en viss nyhetstørke, og mange vikarer som kan være glade for ideer. Tenk bredt. Forleden hørte jeg NRK-nyhetene eller et kulturprogram vie fem minutter til at Ben Affleck gir seg som Batman. Det ville vært nærmest utenkelig da jeg skrev mine første tipslister av denne sorten for 14 år siden. Ri den bølgen.

Tenk på mottakers interesser

I all pressekontakt: vurder journalistenes og redaksjonenes behov. Ren forhåndsomtale er rett og slett vanskelig å skrive på leservennlig vis, med mindre det dreier seg om virkelig store greier. Det er likevel mulig å få det, hvis du finner vinklingen. Eksempler til ulike typer redaksjoner, medier og nettsteder: Norges største xyz, Æresgjest [kjent i miljø Y], hele xyz forskjellige spill, store konkurranser med gjeve premier. Folk lager og tester xyz selv, det er et fantastisk filmprogram (P3 har noe som heter Filmpolitiet). Frivillig innsats fra XX mennesker gjennom en hel helg. Renessanse for analoge spill (youtube-show, retro-trend med analog underholdning).

Presseomtale kan gavne festivalen og hobbyen på lengre sikt. Igjen: det er tørke om sommeren. Muligheten til å fikse et kjapt lite oppslag kan være kjærkomment for den rette redaksjonen/sommervikaren.

Det kan være vel så verdifullt med et lite medie som treffer målgruppen som å bli kuriosa i Aftenposten. Jeg har hatt mye bedre uttelling med å kontakte enkeltjournalister som kan tenks å være interessert enn å sende ut generelle pressemeldinger. Men sistnevnte har også gitt oppslag en håndfull ganger.

Et eller annet P3-program. Andre program for ungdom, kulturprogrammer, lokalradioer i Oslo-regionen, Pressfire, gamer.no, Pegasus. Se hva som finnes, og bruk fantasien. Til Itras-lanseringen i ‘08 fikk vi oppslag i alt fra fagbladet Bibliotekaren til Gateavisa og Dagbladet.no som følge av slik målrettet jobbing.

Andre og mer konkrete info-punkter kan funke bra i sosiale medier: tema, lister over spill som spilles, fordelaktige prisløsninger og alternativ for studenter, øltelt, evt mattilbud hvis det er ok, osv, osv. For folk som ikke har vært der før: hva er dette for noe? Hvorfor skal jeg dra på det? Hva vil jeg (helt ærlig og konkret) oppleve?

Positiv og sannferdig

Vær ærlig. Ikke lat som det er større enn det er, eller noe annet enn det er. (På den andre siden former språk virkeligheten, men så langt ut på viddene skal jeg ikke her).

Finn en positiv, energisk og troverdig person som kan fronte og stille som case (gi ansikt til artikkel og gode sitater).

Mitt inntrykk er at presseoppslag er fint for miljøet og å spre kunnskap om interessen, men at de har minimalt å si for umiddelbart salg og oppmøte (her er distribusjon og ryktemølla viktigere).

Oppmøte er ikke en tilfeldighet. Det er resultat av målrettet jobbing, litt ninja-virksomhet og samarbeidet med eksterne og interne i org. Jeg tror ninja (spisset kanal, word-of-mouth, at andre enn selger fremfører budskapet) alltid er bedre enn 22 uinspirerte Facebook-poster med utydelig eller likelydende info.

PR er mye jobb, men jeg har i perioder sett på det som et interessant spill, eller en hobby i hobbyen. Fallhøyden er lav, og PR-teamet kommer til å bli mange erfaringer rikere. Og viktigst: dere gjør noe positivt for hobbyen og miljøet.

Ideer er gratis, gjennomføring krever tid og arbeid.

(Dette dokumentet kan deles og gjengis fritt av frivillige/ideelle organisasjoner, klubber og enkeltpersoner.)

 

Ikke bæsj i entreen – om implisitte regler i rollespill

Dette er en regel: Når man kommer på besøk til noen er ikke det første man gjør å sette seg ned og bæsje i entreen deres.

Det er en regel som sjelden kommuniseres, neppe er skrevet ned særlig mange steder, men likevel har universell gyldighet. Det kan hende det har eksistert eller eksisterer menneskesamfunn der det er påkrevet å bæsje ved ankomst, men jeg tviler. Det er uansett en såpass marginal innvending at man for alle praktiske formål kan anta at regelen er allmenngyldig.

Det finnes et hav av slike implisitte regler, uuttalte regler, sosiale kontrakter og konvensjoner vi har internalisert, selv om vi aldri har satt ord på dem. Forsøk på å formalisere slike regler, eller å finne universelle formuleringer av dem, har opptatt fagfilosofer i århundrer. Og alle svarene de har kommet frem til kan bestrides eller stilles moteksempler mot, av tilsvarende glupe fagfilosofer. Likevel klarer vi daglig, fra minutt til minutt, å følge et osean av disse reglene. Det er ikke noe problem overhodet. Og man må være ganske pedantisk og absurd anlagt for å begynne å flisespikke på en regel som den over. Den kan endog anvendes metaforisk, og dermed få bredere sosial nytteverdi. Eksempel: Det med å bæsje i entreen handler vel så mye om å ikke begynne å kritisere verten straks man har kommet på besøk, å ta med seg alt mulig agg fra hverdagen hjem til noen andre, osv osv.

Og med denne omstendelige innledningen kommer vi frem til det imagonemske tema, regler i rollespill. Det er ikke noen original betraktning (se V. Baker 2005), men rollespill har et fåtall formaliserte regler; initiativ-orden, tåleevne, bonus for magiske gjenstander, etc – og et hav av implisitte “ikke bæsj akkurat der”-regler. Sistnevnte ville det kreve mange hundre bortkastede boksider å formalisere/nedtegne.

Mange vil mene jeg spilleder “regelløst”, “friform” og “uten regler”. Det er helt sant i den snevre forstand, og himmelropende feil i den utvidede forstand.

Hva er dine shitface regler? Og hvilke kunne det være interessant å bryte, italesette eller omformulere?

Tales from the Loop – playtest capsule review

So, the last year I have been on a mission to play all the games and the other day I got another one off my list. The game in question is Tales from the Loop. A game I helped kickstart a while ago and forgot about until it arrived in my mailbox the other day. When I initially took part in the kickstarter I almost backed out because it seemed like a game I would have a hard time playing as the strange little concept that it is. What one me over was the gorgeous artwork. Honestly I kind of thought that this game might not be played, at least not quite so soon, but on opening the book I was sold.

BECAUSE IT IS FREAKING BEAUTIFUL! I mean that is not surprising, as it’s based on acclaimed scifi artist Simon Stålenhag’s paintings of Swedish 1980s suburbia, populated by fantastic machines and strange beasts, but GOD DAMN! In addition, the game is also quite the neat thing. Especially the kids who are this game’s character archetypes. You can play the bookworm, the freak, the troublemaker, the jock and other familiar stereotypes. What’s cool about it is that they are so good at getting you into this warm and fuzzy childhood mode of nostalgia. As one of my players put it:

“You know the sensation as a kid, when it was summer and a phase of your life was coming to an end? The game took me back to that, before you had to grow up and were free to wander around with your friends in your own world, kinda bitter sweet.”

Fria Ligan: Tales from the Loop. Art: Simon Stålenhag. Frialigan.se.

I think this is a lovely and telling sentiment as to what the game does. At the same time, it lets you tap into the playfulness and curiosity of being young in a world with a lot of strange things going on. The art in the book and text really is very good at making this come real very easily for the storyteller and players alike. The character creation is sharp in bringing both the feeling of who the character is by including good roleplaying hooks about the character’s problems and pride. You even get to choose your character’s favorite song. Overall the character creation is amazing at making you hit the ground running. The system is pretty simple and doesn’t get in the way most of the time. Basically you have four attributes and twelve skills which you use to get a dicepool of d6’s equal to relevant attribute + relevant skill for the situation at hand. Every six you get on a dice is a success, and for most tasks one success is enough to succeed at whatever the kid is trying to do.

Generally, I think this is a really good stab by Free League at integrating some of the «tech» from U.S. indie games into their D6 pool system. It ends up being a good mix of a focused play experience aimed at making stories about young adult/kids between 10-15 solving mysteries (much in the style of Stranger Things), and a solid setting based on Simon Stålenhag’s work. Turns out that mixing a really well written setting with playbook-like elements inspired by Powered by the Apocalypse games makes Tales from the Loop a quite enjoyable roleplaying experience. In fact I’d say that it excels at telling stories about dynamic young adult characters in a very vivid environment. There is even some structure for scene setting as a good Scandinavian element (or something I recognize from local traditions).

Fria Ligan: Tales from the Loop. Art: Simon Stålenhag. Frialigan.se.

In conclusion, I think this game is really good! I love it! In fact I will take it with me to my hometown and play it with my childhood friends to relive some of the wonder of being a worry free kid on adventure. Until then I will keep the memory of seeing Ida the gang’s weirdo, Tommy the rocker and Monica the designated troublemaker, discovering what was going on with the talking pigeons with me as a very fond roleplaying experience. Judging by my player’s constant giggling and gasping, they will too.

External link: Fria Ligan – Tales from the Loop

Outland med tydeligere spillsatsing i Oslo

Undrenes tid er ennå ikke forbi!

Ifølge Outland-kjedens egen blogg The Tardians of the Galaxy åpner det en ny butikk i Storgata i Oslo allerede 21. april. Og som ikke det var grunn nok til jubel sies det at den nye avdelingen skal «rendyrke» satsingen på analoge spill!

storgata-butikk-8508

Du hildrande du! Foto fra Outlands pressemelding/blogg-ting.

– Vi har vært på leting etter et lokale som dette lenge. Det blir for lite og trangt i kjelleren i Kirkegata, sier assisterende sjef for Outland i Oslo, Michael Kjebekk, til noen andre i Outland som har skrevet den flotte artikkelen.

– I butikken blir det først og fremst kortspill, rollespill, miniatyrer, brett og tilbehør – mye av det du finner i underetasjen i Kirkegata nå. Men det blir samtidig mer av alt. VI SKAL PRØVE Å TETTE EN DEL HULL I ROLLESPILL-UTVALGET, fortsetter Kjebekk. [Imagonems utheving].

Kjebekk blir også ansvarlig for den nye avdelingen.

Det loves ytterligere grønne skoger i form av 30 store bord til spillformål, fordelt på hundre kvadrat. Siden dette vil være i andre etasje er det kanskje håp om en noe annen ventilasjon og akustikk enn i det ellers forbilledlige tilbudet kundene i dag kan benytte i Kirkegata.

«Det er selvsagt gratis å komme og spille, unntatt noen turneringer som det koster litt å arrangere. Du registrerer deg for å få et bord, og så kan dere spille hva dere måtte ønske. Det vil trolig gå mye i Magic og Pokémon», blogger Outland om sin nye butikk.

Det hintes også om comeback for D&D Adventurer’s League!

Også mer digitalt orienterte spillere blir tilgodesett, blant annet med et område for å betrakte e-sport(?) og slikt på storskjerm, og mulighet for å streame egne turneringer og andre gode, digitale greier fra de nye lokalene i Storgata 26.

«Kjebekk tror de som først møter spillkulturen på nett, kan bli inspirert til å prøve kortspill og rollespill, like mye som at folk migrerer den andre veien.»

(Og Imagonem vil hevde at rollespill er sexy og glamorøst til den dagen det viser seg at Dovre er en multilevel dungeon).

h/t Øivind for oppmerksom lesning av Outlands blogg.

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larp

An online magazine about larp across the world

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English

%d bloggere like this: