Reklamer

Spillerom på nye jaktmarker

maskerSpillerom, den nasjonale konferansen for laivere, brer sine regnbuefargede vinger over relaterte hobbyer under årets inkarnasjon i Stavanger 8-10. april.

– Årets Spillerom blir annerledes fordi det prøver seg på brobygging, ikke bare på tvers av geografi, men også interessefelt, sier lederen i arrangementskomiteen, Hallgeir Gustavsen, til Imagonem.

I tillegg til det som kan krype og gå av laivinteresserte i Norge inviteres folk som driver med impro- og amatørteater, cosplayere og rollespillere til en helg med kurs, workshops, paneldebatter og fest.

– Jeg mener dette på mange måter er overlappende interessefelt. Om man bare klarer å eksponere folk for laiv på en bra måte, så er jeg helt sikker på at det er en hobby som har potensiale til å bli bedrevet av ganske mange ganger flere mennesker enn i dag, sier Gustavsen.

Spillerom roterer mellom de fire største norske byene, og ble første gang arrangert i Trondheim i 2014, med mål om å bringe sammen representanter fra ulike regionale laivmiljøer i Norge. I fjor ble konferansen avholdt i Bergen.

– Vi håper deltakerne kan lære av hverandre og dra nytte av hverandres kunnskaper og interesser, sier Gustavsen.

Teatersport

Det vestlandske uttaket til NM i Teatersport avholdes i løpet av konferansen. Det Andre Teater ved instruktør Tony Totino, som blant annet har opptrådt med Improens gudfar Keith Johnstone i Canada, holder kurs innen både improvisasjon og teatersport. Han er også være dommer i NM-uttaket. Spillerom samarbeider med Norsk amatørteaterforening om NM-delen av programmet.9c784cbc-4146-408c-bc82-112c5c4a98c0

Besøk konferansens hjemmesider: spillerom.org

Foreløpig program finner du her.

Skjer’a?

På Spillerom kan du blant annet lære å lage et ferdig laivkonsept på tre timer, mer om stemmebruk og sang, praktiske ferdigheter som kostymemekking, rekvisitter og spesialeffekter, friform-rollespill, råd om hva som gjør en rolle spillbar, norsk laivhistorie og ymist anna. Det blir også avholdt kortlaiver og kostymekonkurranse; deltakerne oppfordres til å stille i sine laiv- og cosplaykostymer.

Konferansen finner sted på Clarion Hotel Energy, et nytt konferansehotell med lett adgang fra Stavanger. Det er plass til maks 600 deltakere.

– Stedet er enkelt å komme seg til, har bra lokaler og er veldig flott, sier Gustavsen.

– Vi har og fått sykt god dialog med hotellet og får gjøre veldig mye utenom det vanlige.

Noen av Spilleroms samarbeidspartnere i år: Rogaland Teaterråd, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Frifond, fofogofo, Hyperion, Alibier, Calimacil, Outland.

 

Her Inntil vi synker! – en chat med Rollespill.infos Michael Sollien

 

IMG_3915

Michael er redaktør for Rollespill.info og spiller i bandet Firetop Mountain.

Jeg ble første gang kjent med Michael Sollien via Rollespill.net-webforumet på Hyperions server. Vi var også samboere i kollektivet Casa Koz på Smestad for 7-8  år siden.

Michael er en Neutral Good 8. level Bard, som når han ikke spiller opp til dans er redaktør for nettstedet Rollespill.info, nylig relansert i vakker skrud.

Michael var også initiativtaker til Rollespill.nets Intensive SpillskapingsKonkurranse (R.I.S.K.), som fra 2004 til 2013 bidro til at det ble lagd en mengde korte, norske rollespill.

Vi tok en prat om veien videre for Rollespill.info-miljøet.

(Jeg, Ole Peder, er en Chaotic Neutral 4. level Rogue og har vært husnisse i Imagonem siden jeg var 15 år).

***

Gratulerer med nye sider. Skal si det har vært litt av et renovasjonsarbeid som har pågått i det skjulte! Hva er planen videre?

Jo, takk. Jeg tenkte jeg for en gangs skyld at jeg skulle la være å gjøre så stort nummer av ting før det faktisk var gjort ferdig. Til slutt ble sida noe jeg er veldig fornøyd med.

Den er magisk! Og pen! Og tekstene er virkelig gode. Mad props!

Takk. Jeg fikk en tilbakemelding om at sida får rollespill til å se ut som noe som er skikkelig gøy å drive med. Det er det jo, og det var intensjonen.

Yes! Og du har ganske mange planer for videre aktivitet?

Jeg planlegger å sette i gang med en podcast. Vi skal spille inn den første veldig snart. Jeg skriver også på et rollespill som skal ligge gratis på siden og fungere som en inngangsport for nysgjerrige.

Ooo… er det Basic Fantasy-oversettelsen?

Nei, det er en forenklet utgave av Dragepust, som er rollespill jeg og to andre venner har jobbet med de siste to årene.

Du forteller meg jo aldri noen ting lenger Michael?? Må vi bo sammen for at jeg skal få vite om sånt?

Hehe! Jeg har prøvd å holde ting litt for meg selv som du skjønner.

Jeg skulle *egentlig* ønske at jeg klarte å være litt mer ninja med mine prosjekter. Men nå har jeg endelig klart å lokke deg utpå… Blir dette din fantasy heartbreaker? Skal du gi Øivind konkurranse?

Det er definitivt en fantasy heartbreaker, men det er langt fra Vandrernes chill-out hippievibber. Dette er ganske crunchy high fantasy.

Kan du si litt mer om podcasten? Skuddtakt, temaer, gjester, bidragsytere?

Det blir meg og Nicolai som programledere. Det foreløpige navnet er Vertshuset, og vi tenker begynne hver episode med at vi rollespiller litt og har med bakgrunnslyder og slikt, akkurat som et mini-hørespill. Vi tenker prate mye oss i mellom, men også få inn gjester, be dem på vin i vertshuset.

Foto-Nicolai? [En av våre tidligere samboere i Casa Koz. – OP].

Ja. Jeg har ført han dypt inn i rollespillenes verden. Han er også med på å skrive Dragepust og spiller og GM-er i D&D gruppa mi.

Jeg får veldig godfot av at noen som ikke er meg eller Anders har lyst til å lage noe bra nettbuzz rundt rollespill på norsk. Det har selvsagt vært andre de siste par-tre åra, men u know.

10999804_10156135412375131_826877058609347632_n

Uglebjørnen Uglars er maskoten til Facebook-gruppa.

Hadde det ikke vært for at du har pushet så hardt med Facebook-sida og de utallige prosjektene dine for å få rollespill fram hadde jeg kanskje ikke brydd meg noe særlig tror jeg. Det er mye arbeid uten lønn.

Jeg skjønner det er verdt det de gangene jeg får tilbakemelding om at noen har glede av disse underlige prosjektene våre, tar ulike tjenester i bruk, eller at jeg ser nytteverdien direkte – som når folk finner nye spillvenner via Facebook-gruppa.

Det er faktisk ikke så mye som skal til. Får jeg en «like» eller to gjør det gjerne dagen min.

Noe jeg synes er veldig kult med at Facebook-gruppa Rollespill.info fikk sånn oppdrift siste drøye år er nettopp ninjaene. Plutselig dukker det opp folk som har et eller annet stort eller lite prosjekt. Sånn som han forleden dag som hadde gitt ut et d20 Viking-supplement i 2008. Hadde jeg absolutt aldri hørt om, og jeg liker å tro at jeg følger litt med på disse greiene.

Ja, jeg så det. Dritkult! For ikke å snakke om han med Insight-systemet. Den kom fra sidelinja.

Ja. Han har haugevis av «likes» på Facebook-siden til spillet. Kanskje det finnes et helt lite miljø for det der.

Kanskje. Når det gjelder lønn for arbeid går tankene fort til R.I.S.K. Jeg har ikke skrevet alle de spillene, men jeg føler en stolthet og et slags eierskap til dem alle siden jeg tok initiativet til konkurransen i 2004.

Vandrerne ble jo til med R.I.S.K. så jeg kommer til å kreve 25% av Øivind.

Stå på krava! R.I.S.K. er jo også en greie… ja. Du organiserte nesten hvert år 2004-2013?

Jeg organiserte ikke alle omgangene, men det er kult å se ringvirkninger av et frø man sådde for over 10 år siden.

Som i går da jeg fikk en tweet fra noen som lurte på om det går å spille Inntil vi synker med 6 spillere.

nsDet har hendt jeg har bladd litt arkivet. Utrolig mange morsomme og snurrige konsepter. Mest skisser, kanskje. Men ja: sånn som Inntil vi synker ble jo en bitteliten kult-hit, også i indiemiljøer utenlands. Nørwegian Style-antologien og dermed bloggen hadde neppe blitt det samme uten R.I.S.K…

Og med bloggen snakker vi ting som virkelig har fått en viss internasjonal oppmerksomhet (i et lite miljø, riktignok), som Archipelago. Matthijs har definitivt vært primus der, men mange av de tidlige bidragene er RISK-ting, Tomas’ konsept med rollespillpoesiene ble poppis, og det har vært en del oversettelser til andre språk enn engelsk.

Jeg måtte bla i hele arkivet ganske nylig fordi av en eller annen grunn ble lenkene fra den forrige nettsida brutte, så jeg måtte laste opp alle spillene på nytt. Det er mye gull der som jeg har lyst til å spille.

Når skal du lage Rollespill.info-con?

Hø! Det har jeg ikke tenkt på, men nå som du ga meg ideen, er den ikke så dum, og det kan godt hende jeg gjør det etterhvert.

Det kan ikke bli for mange cons, så hvorfor ikke.

Noe annet du skal lage, enn det vi allerede har vært inne på?

Det skorter ikke på ideer akkurat, men utover det som er nevnt skal jeg bli ferdig med oversettelsen av Basic Fantasy etterhvert.

Rune Valle og Simen L. Stangeland har kanskje bidratt mest utenom meg selv. Vi er ferdig med ca. 50-60 sider av 170. Det skal sies at vi har kommet til monsterkapittelet, og der er det mye bilder, og mindre tekst. Jeg vil anslå at vi er cirka halvveis i oversettelsen sånn sett.

Rune!!! Er han løsøreansvarlig?

Han er løsøreansvarlig ja. :)

IMG_1088Rune og faren hans GA meg Drager & Demoner-boksen her i våres. Dæven, det var snilt.

Det var snilt. Den er søren meg magisk ass.

Var den i god stand eller?

Near-mint, tror jeg de kaller det.

Så kult. Jeg angrer på at jeg ikke behandlet min litt bedre. Jeg har fortsatt mesteparten av innholdet, men jeg tror jeg kastet boksen en gang på nittitallet.

Tror faktisk aldri jeg eide den, men den var definitivt en av de viktige inngangsportene. En fetter hadde, et par kompiser hadde… Det står på coveret at den er ment for 11 år og opp, men den er jo rimelig… metal da, hvis man tenker på den aldersgruppen.

Og det tror jeg var lurt for å appellere til nettopp den målgruppa. Kulere enn et «barnevennlig» produkt for en 12-åring. Men jeg veit ikke åssen det gikk med salget, om det var tilstrekkelig antall foreldre som var villige til å punge ut. Jeg ønsket meg ganske mye mer He-Man enn jeg fikk noen år tidligere, for å si det sånn.

Jeg slukte alt som var litt metal og edgy som ung. Fant først ut mange år senere at rollespill var «geeky». Jeg synes det var skikkelig punk jeg.

Jeg… vet ikke helt hva jeg tenkte. Tror jeg bare opplevde det som jævlig magisk. Mulighetene det åpnet. Akkurat som «Den uendelige historie», bare enda bedre. Narnia 4 real.

De to eksemplene er i hvert fall ikke metal, men de gjorde dypt inntrykk på meg.

Jeg så etter noe slikt andre steder i livet husker jeg. Jeg likte dataspill, men jeg savnet et eller annet det ikke ga meg.

Mm… ja. Jeg spilte mye Amiga i samme periode. Men dette var på en annen frekvens. Bedre oppløsning.

Jeg tenker det er mange som har lignende behov nå. Det er mye bra med digitale spill, men man kan føle et savn etter noe som er mer grunnleggende kreativt og sosialt.

Hvordan går man frem hvis man vil bidra til Rollespill.info? Hva slags bidrag ønsker du evt?

Du tar bare kontakt med meg via konvolutten øverst til høyre på sida. Jeg tar gjerne imot bidrag av alle typer, gjerne også arrangementer og ting du ønsker litt boost på.

Jeg ønsker meg noen kule dungeons eller moduler, gjerne systemfrie så det kan brukes til flere spill.

Har du rukket å prate noe med Christine om eventuelt Båtsj-R.I.S.K.-samarbeid? [Båtsj ble avholdt på Facebook-gruppa i høst, og er på samme måte som R.I.S.K. en konkurranse som går ut på å lage et rollespill på en uke.]

Ikke så mye, men jeg har tilbudt meg å bruke Rollespill.info som en plattform til innleveringer og slikt når den tid kommer. Dritkult at Christine tok tak. Det er så bra når folk bare setter i gang med ting og ikke bare snakker om det.

Jeg synes det har vært bra mye liv i år, egentlig. Vandrerne kom ut, Båtsj, det rundt Basic Fantasy, de nye sidene dine, kraftig vekst på Facebook-gruppa. De forskjellige prosjektene til Ragnhild og Kaisa: JenteCon, Modulmekkeprat, Rollespillalliansen med sine greier…

Det har vært et helt utrolig år for rollespill “all over” vil jeg mene.

2fzuXpym

Ole Peder er husnisse i Imagonem.

Da Facebook-gruppa ble starta i 2012 het den Rollespill.net, men den nettadressen ledet den gang ikke til noe som helst, tror jeg.  Det var også ting som tydet på at Hyperion ville fase ut webforumet. Derfor bestemte vi oss for å omdøpe Facebook-gruppa til Rollespill.info, som også var navnet på nettstedet du hadde starta. Hadde vi en plan? Jeg husker ikke helt. Planen med Facebookgruppa var opprinnelig, veit jeg, å sluse trafikk tilbake til Hyperion-forumet og prøve å drive litt sånn kunstig åndedrett på det. Men det var det jo null interesse for blant Facebookbrukerne. FB-gruppa vokste jevnt og trutt, hjulpet av mine sporadiske rekrutteringsraptus i relaterte grupper. Og i våres nådde vi vel et slags kritisk masse, med 1000 medlemmer i påsken. Men hadde vi en plan? Jeg vet ikke nødvendigvis om man trenger en plan for alt man gjør, men synes de greiene der har fungert overraskende bra. Rimelig bra nivå på diskusjoner, brukerne ter seg jevnt over eksemplarisk, osv. Hvordan ser du for deg samspillet mellom nettstedet og Facebook-gruppa framover? [Jeg opprettet gruppa, men takket av som moderator nå i høst. – OP] 

Planer er for pyser tenker jeg litt for ofte. Nettsida Rollespill.info er nå en side som dukker ganske høyt opp når du søker på «rollespill» i Google. Åpner du sida skal du kunne finne ut hva rollespill er, og du skal kunne diskutere og bli medlem av miljøet med noen få museklikk. Det er i hvertfall min største intensjon med sida.

Jeg tenker egentlig ikke på Facebook-gruppa og nettsida som to forskjellige ting. Det er en del av hele pakka.

Verdensbygging II

Vi er mange som er glade i å skape nye settinger og verdener. Enten til bruk i rollespillkampanjer, eller som en hobby i seg selv. I 2012 skrev jeg et kort kapittel om dette i «Den lille boka om rollespill». Dette er en frittstående oppfølger, som kan leses uavhengig av den første. Inspirert av et par tråder på Rollespill.info-gruppen på Facebook nylig.

De fleste eksemplene er fra fantasyvirkeligheter, men jeg tror mange av rådene er gyldige også for andre typer verdener.

Visjon

Illustrasjon: Karenswhimsy.com

Illustrasjon: Karenswhimsy.com

Jeg tror det kan være lurt å begynne med en eller annen felles visjon eller stemning man forsøker å gripe. Det kan være en sjangerstemning, som «action-arkeologer utforsker jungelruiner i Sør-Amerika med masse ville monstre og nazister», noen scenetyper man ønsker å gi rom for: «det er mye klatring over hustak og innbrudd i høye tårn. Møter med demoniske tentakkelskapninger fra den andre siden av stjernene og korrupte hoffintriger». Visjonen kan si noe om rolletype: «høyadel med fokus på føydale lojalitetsbånd, ætt og troskap» eller «herjede barbarer forsøker å overleve i den utpinte villmarken, mens sivilisasjonen trenger seg stadig tettere på». Med visjonen i bakhodet tror jeg man kan få mye gratis mens man arbeider med de andre settingelementene.

De øvrige elementene er ikke organisert i prioritert rekkefølge. Ta tak i det dere synes virker mest inspirerende først, la det andre ligge til siden eller aldri.

Smi mens jernet er varmt
Sett i gang med å planlegge verdenen når dere er på en god felles groove og har funnet et konsept dere liker.

Arbeidsform
Kanskje vil dere ta et treff, og bruke en ettermiddag/kveld på grunnkonseptene. Kanskje vil dere skrive litt frem og tilbake på e-post. Noen liker Wiki, andre synes det blir for plundrete.

Hvem er med, hvem bestemmer?
Det kan også være lurt å velge en «hovedredaktør», som får siste ordet i hva som skal med. Kanskje holder det om et par av dere utarbeider hovedlinjene, så kan andre legge til etter hvert (gjennom rollebakgrunn, at de får spesielt ansvar for visse områder, eller at dere bytter på å være spilleder).

Øreringer funnet i 1915 ved Gyeongju. Diameteren på sirkelen i midten er 3,5 centimeter.  Foto: National Museum of Korea/Wikimedia Commons/Creative Commons.

Øreringer funnet i 1915 ved Gyeongju. Diameteren på sirkelen i midten er 3,5 centimeter. Foto: National Museum of Korea/Wikimedia Commons/Creative Commons.

Da vi nylig etablerte en fantasysetting på Mars til en D&D5-kampanje brukte vi stort sett e-post. Spillerne skrev inn en del tanker og ideer om sine roller, og konsepter rundt disse: folkeslaget de tilhørte, og området de kom fra. Vi møtte to «problemer» som løste seg greit: en ting var at jeg skrev betydelig mer enn de andre. Et mer kinkig problem var at to av spillerne lagde rollekonsepter som var «uforenelige»; den ene spilleren hadde sett for seg at dette folkeslaget fungerte på en annen måte enn den forrige. I akkurat dette tilfellet tror jeg det uansett løste seg da den ene spilleren ikke hadde anledning til å være med, men det er slike utfordringer man kan møte når man lager fiksjon i fellesskap.

Du kan se på «frasene» i spillet Archipelago III for inspirasjon til hvordan dette kan håndteres.

Kjøreregler
Hvis jeg og Magnus skulle satt oss ned og lagd et konsept sammen tror jeg ikke vi ville behøvd så mange «formelle regler». Vi kunne basert oss på en helt vanlig samtaleform. Vi har kjent hverandre, spilt rollespill sammen og designet ting i fellesskap i 16 år. Vi har ganske lik smak innen fiksjon. Det hadde gått greit.

Men jo flere stemmer som skal bli hørt i en gruppeprosess, og jo flere som ikke kjenner hverandre fra før (særlig hvis det er menn, av en eller annen grunn), dess mer nødvendig kan det være med noen kjøreregler.

Da Maja holdt «verdensbyggeworkshop» på HolmCon et år startet hun med å la oss lage en liste over konsepter vi *ikke* ville ha med. Jeg tror vi gikk runder rundt bordet, der alle fikk si et veto-konsept. F.eks: ingen zombier, ikke steampunk, ikke prompehumor, osv. Først var jeg litt skeptisk; dette var jo nærmest det motsatte av en brainstorm, tenkte jeg. Men jeg ser også hvordan det bidro til at vi fant ut hvor vi ville ved å definere hvor vi ikke ville.

Ellers går det an å gå runder rundt bordet så man passer på at alle får komme med innspill, eller å begrense antall e-poster med ny settinginformasjon Ole Peder får lov til å skrive per dag til et-tre innlegg, osv.

Kart? Kan et kart se slik ut? Illustrasjon: Catherine Mommsen Scott/Flickr.com/Creative Commons

Kart? Kan et kart se slik ut? Illustrasjon: Catherine Mommsen Scott/Flickr.com/Creative Commons

«Brainstorm» er som kjent preget av «si ja»-holdning. Ingen ideer er for dumme. Vi slenger ut alt mulig vi kommer på, bygger videre på det andre har foreslått, og så tar vi en prosess i etterkant der vi luker vekk det som ikke passer inn, eller som vi ikke har tro på. I denne lukeprosessen gjelder det ikke å være gift med konseptene sine, å klare vinke farvel til det man kanskje syntes var brilliant for en time siden.

Kart og geografi
Kart kan gi et fint visuelt fokus. Det holder med en røff skisse i begynnelsen. Hvis en av dere er glad i å tegne kan hun lage en mer forseggjort versjon senere. Bruk enkle symboler, slik at alle kan være med å tegne. La det gjerne være hvite flekker på kartet, som dere kan fylle ut senere ved behov.

Hvis det er en fantasyverden: noen fjell her, en kystlinje der, noen øyer, skau… Hvis settingen er en stjernekrysser på vei mellom galaksene: en slags forenklet plantegning. Bymiljø: noen hovedgater, hvor er havneområdet, viktige knutepunkter og de største bydelene, osv.

Tegningen av kartet kan være en del av selve byggeprosessen. Dere tar noen runder rundt bordet og etablerer hovedområder etter tur: kontinenter, kyst, fjellmassiver, store innsjøer, viktige elver, dominerende skogsområder, de viktigste byene osv. Si litt om stedet du tegner, hvis du føler deg klar til det.

Det er sjelden jeg vil anbefale noe som helst som har med Rolemaster å gjøre, men hvis du klarer å oppdrive en PDF av gamle Campaign Law har den faktisk en veldig god, «kvasivitenskapelig» guide til å bygge landområder og slikt (tror den ligger her).

Roller
Det er fint om noen av rollekonseptene kan oppstå allerede nå. Hva slags fortelling skal dere lage? Hvordan hører rollene hjemme i den? Er de høyt på strå-adel eller omflakkende eventyrere? Hvor kommer de fra? Hvordan er det der? Hvordan har det preget dem?

«Shepherd Boy». Kilde: Watts, Arthur: “A Painter’s Anthology” (1924). Public domain.

«Shepherd Boy». Kilde: Watts, Arthur: “A Painter’s Anthology” (1924). Public domain.

Ved siden av roller kan det være fint å tenke på noen biroller, både de rike, mektige og gale: kongen i elvebyen, importbaronessen av Åslandet, trollmannen i tårnet, men også de man kanskje ikke tenker så nøye over, men som har en spennende skjebne: vertshuseieren som driver det nordligste vertshuset i verden og gir rollene ly mot skrømt, moren til en av rollene som har blitt fordrevet fra landsbyen sin, den lille gatejenta som kan kontrollere ilden.

Vær late, eller fokuserte
Som jeg skriver i den opprinnelige artikkelen: tenk over formålet med settingen. Er det til en rollespillkampanje? Hvor lang skal den være? Kan verdenen få lov til å vokse etter hvert, eller vil dere ha mange detaljer på plass før dere starter? Holder det om hovedkonseptene er spikret, eller vil dere vite detaljer om alle hovedbyer, viktige ledere, kultur, historie og religion? Det er en annen jobb å snekre verden for en romanserie enn for en rollespillkampanje. I kampanjen kan det være flott med «hvite flekker på kartet», selv for spillederen. Det gir større frihet til improvisasjon, selve motoren i rollespill.

Det er kanskje en annen jobb å snekre for en kort, fokusert kampanje enn for en på flere titalls sessions. Pass på at dere tar vare på noe av kruttet og entusiasmen til selve spilltreffene! Selv om verdensbygging er en fin del av hobbyen for flere av oss, er det antakelig selve spilltreffene som bør stå i fokus. Dere vil finne ut masse om settingen i spill. Gjør ting kortfattet, og fokusert. Skriv det ned, men skriv kort. Noen nøkkelord eller setninger holder. Det er erfaringsmessig tungt å få med seg alle på å oppdatere en wiki, eller å skrive resymeer etter spilltreff. For ikke å snakke om at ikke alle gidder lese dem. Men det er en viktig jobb, for å (la særlig spillederen) holde oversikten etter hvert som verdenen vokser og forgrener seg i fantasien.

Noen typiske elementer
Noen utgangspunkt når dere prater sammen. Etabler noen av disse, men hold det gjerne kort og skisseaktig. Det holder fint å si «monoteistisk religion dominerer samfunnet». Detaljene om kirken, dens ritualer og ledere kan få komme frem i spill, eller neste gang dere møtes. Etablér noen hovedlinjer først, de store, tunge elementene som gnisser mot hverandre og skaper spennende friksjon.

scifiEtableringen av slike elementer kan også gjøres om til et spill i spillet, hvis man ønsker det. Se for eksempel hvordan det gjøres i «Microscope». Prøv likevel å sikre at det blir fruktbar samhandling fremfor frustrerende tautrekking.

(Jeg har en slags vagt definert ambisjon om en dag å lage et spill med verdensbygging som utgangspunkt. I mellomtiden vil jeg se nærmere på Troels Ken Pedersens «Dunsains børn»).

Konflikter
Det kan være fint å ha etablert noen store, overgripende konflikter i settingen. Hvilke grupperinger står mot hverandre? Er det kamp om visse ressurser? Har du en Evil Overlord-Sauron-type? Eller flere? Her kan du tenke både i tråd med virkelig historie, sosialantropologi osv, eller «rent dramatisk». Kanskje det finnes en bestemt type sosiale regler som skaper evige konflikter i samfunnet? Alvene må ofre hundre mennesker årlig for å blidgjøre sine guder = konflikt mellom alvesamfunnet og menneskesamfunnet. De som ikke døpes blir onde vandøde når de dør = sterkt press på å la seg døpe. Kirken har masse landområder, men få våpen. Adelen har masse våpen, men svinnende landområder pga arv, krig, uår e.l. = konflikt. Konflikt er ofte den klassiske oppskriften på drama. Ikke nødvendigvis den eneste eller mest interessante, men i hvert fall en det er greit å være oppmerksom på. En gruppe vil en ting, en eller flere andre vil noe annet, og du har en konflikt.

Historie
Jeg har ikke så stor tro på eviglange tidslinjer, men det kan være fint med en skisse over viktige hendelser i verdenens historie. Store kriger, uår, pestbølger, oppdagelser, teknologiske sprang, folkevandringer, osv. Jeg vil foreslå å tegne et skisseaktig bilde av den eldste historien, og gå mer i detalj jo nærmere dere kommer spillets «samtid».

Kosmologi (magi og religion)
Det kan være fint å ha et bilde av hvilke guder og overnaturlige krefter folk tror på, og hva slags magi som finnes (hvis dere vil ha med magi i settingen). Her er det mange rike tradisjoner i vår egen verden å la seg inspirere av. Kanskje vil dere ha noe som ligner et gresk (eller norrønt) panteon der gudene er arketyper som representerer ulike aspekter av naturen og menneskesinnet. Kanskje vil dere ha en monoteistisk religion, eller kanskje er det mystisisme som dominerer i samfunnet, med noe alá «Tao»-begrepet fra Asia. Kanskje er magikere sjamanister som drar på åndereiser, spiser fleinsopp og er i kontakt med de mystiske kreftene i naturen. Kanskje er det tradisjonelle fantasy-magikere i høye tårn på isolerte klipper som studerer svartekunst i forbudte bøker. Finnes det munkeordener og klostre? Hva slags leveregler gjelder for dem? Hvordan er det med den religiøse toleransen i samfunnet? Blir kjettere brent på Inkvisisjonens bål, eller er det lov å tro på hva man vil?

Politikk og nasjoner
Det kan være fint å definere de viktigste landområdene og skrive litt om deres styresett. Er det store imperier, små bystater eller en blanding? Er samfunnet føydalt, oligarkisk eller organisert på annet vis? Finnes det grenseområder der krigen råder, og markgrevene stadig må ri ut i strid? Fantasysamfunn ligner ofte noe på europeisk middelalder, med stender; bønder, adel og geistlige og føydal struktur der adelen sverger lojalitet oppover i en «maktpyramide» med kongen/dronningen på toppen. Noe av spenningen i slike samfunn er maktforholdene både mellom stendene, men også internt i adelen og mellom adelen og kongen. Kanskje vil dere la dere inspirere av andre historiske samfunn, eller prøve å konstruere noe helt eget.

Grupperinger
Vi har allerede vært innom land, religiøse organisasjoner, stender og annet. Det finnes sikkert flere viktige grupperinger i samfunnet dere lager. Kanskje er laugsvesenet viktig, en slags «proto-fagforeninger» for ulike yrkesgrupper. Kanskje finnes det noe som ligner mafia. Er «eventyrere» organisert på noe vis? Opprørsgrupper, mystiske ordener, ikke-menneskelige intelligente skapninger.

Det overnaturlige
I forlengelsen av det dere etablerer om magi og religion kan dere tenke litt over ymse fabeldyr, demoner og andre overnaturlige vesener som finnes. Kanskje vil dere bruke elementer fra spill som allerede er publisert (i D&D har man for eksempel den tykke Monstrous Manual med side opp og side ned om monstre og deres levesett). Kanskje vil dere ta utgangspunkt i norsk folklore, norrønt mytologi eller andre historiske kilder. Eller forsøke å skape nye monstre fra bunnen av. Hvis noen av disse skapningene er intelligente; hvordan er de organisert? Lever de i samfunn? Er de del av menneskesamfunnene og bor i byer, eller lever i de dype skoger og mørke daler, skjult for folks blikk?

Eksempel: 

Magnus’ opprinnelige pitch til Mars D&D5-kampanjen
«MARS! Mars er en brutal planet, med mye villmark, alle slags forferdelige monstre, og sivilisasjoner i konflikt. Det er en fantasyverden, men slik du ser for deg at fantasyverdener var før Ringenes Herre. Det er nok ganske varmt der, siden det er den røde planet. Alle har lite klær på seg. Og vi spiller D&D der! Det finnes minst to intelligente, menneskelignende arter, de er i strid med hverandre. Begge er på hver sin måte brutale og noble. De bruker sverd og ridedyr og slik, men de er IKKE middelaldersamfunn. Kaster? Rike/mektige/prester/mystikere har kanskje tilgang på gammel, esoterisk, avansert teknologi, kanskje delvis magisk, som er utilgjengelig for flertallet. Energiskjold, dødsstråler, svevevogner (alt representert med magiregler). (…) Mennesker: Det finnes ikke mennesker på Mars, men kanskje en eller flere av rollene er mennesker fra jorden? Det finnes ikke romskip på Mars, men kanskje de har strandet med et menneskeromskip, eller kanskje de har kommet dit på annet vis – magi/sær teknologi. Enten er det umulig for dem å komme tilbake, eller så er det målet deres i spillet. Kanskje de ikke kommer fra en moderne jord, men en jord 100-200 år tilbake i tid?»

Fra et av Ole Peders første svar:

«Jorden er et Jules Verne-aktig sted alá 1848, med teknologioptimisme, varmluftsballonger, undersjøiske mysteriemaskiner og en del slike ting. Jeg tror kanskje det er 2-3 dominerende imperier som kjemper om kontrollen. Et Frankrike-aktig (Gallia), Storbritannia-aktig (Albion) og Russlands-aktig (Ruthania), kanskje. Min rolle er en nylig avsatt Keiserinne fra det Frankrike-aktige landet, som gjorde seg svært upopulær i forkant av revolusjonen. Hun hadde brukt masse penger på avanserte oppfinnelser hun var veldig fascinert av, istedenfor å bruke disse midlene på krigsinnsatsen mot de Storbritannia- og Russlands-aktige imperiene. Nå har hun brukt en av disse kontrapsjonene til å flykte til Mars med en slags kanon. Hun poserer som vitenskapskvinne og oppdagelsesreisende/antropolog, men er egentlig mest interessert i å finne ut hvordan hun kan bruke Mars og planetens ressurser til å gjenerobre Frankrike-aktig imperium og resten av jorden.»

Som du ser bygger vi videre på, og utvider, hverandres ideer. Noe av nøkkelen er vel å være innstilt på samme «frekvens», og klare å se de andres visjon.

D&D Next til nedlasting!

last ned

Så var’e tid for ny utgave av det originale hulekravlerspillet om fangehull og drager. Igjen. Siden tredjeutgaven har spillet blitt fragmentert i tusen biter, og man må anta at utgiverne nå håper å lokke en del av de tapte spillerne tilbake i folden. Systemet har vært ute til åpen spilltesting i årevis, så på et vis føles den endelige utgaven kanskje som et antiklimaks for noen av oss.

Men her er den nå engang, hundre sider med basisregler til gratis nedlastning på Wizards nettplass.

Den nye utgaven ser ut til å være nok en porsjon av den samme grautgryta, men med litt friskt nytt krydder på. Borte er fjerdeutgavens emulering av MMO-spillene – dette minner mer om en polert, moderne versjon av AD&D, eller den norske oversatte rødboka. Spillmotoren og resolusjonsmekanikken er ferdig beskrevet på to sider (hver med tre enkle skritt), deretter bærer det inn i rollemekking og slikt. Ferdighetslisten har blitt stokket rundt litt, magilistene er fulle av gamle favoritter – men rollespilling er forsøkt knyttet tettere inn i spillmekanikken gjennom tabeller for egenskaper som kommer frem i spill; man kan rulle på tabeller for forskjellige personlighetstrekk og sosiale egenskaper, og spillderen skal belønne deg for å bruke dem.

Til å være D&D ser det hele kompakt og lettlært ut, et spill som gir klare rammer med lang spilletid for nye spillere, og åpner for både salg av ekstramateriale til og personlig tilpasning ved mer erfarne arrangører. Vi håper bare at de har årna skrittlengden fra første spilltestutgave, og at justeringen gikk i retning spenning, bort fra de tusen nålestikks død.

Bilde: Retronaut.com

Bilde: Retronaut.com

Så til skittentøyet! Ettersom enkelte mennesker har et svært nært forhold til dette merkenavnet, har ikke det tradisjonelle Arglebarglet latt vente på seg. Det hele har ikke blitt hjulpet av at sjefsdesigner Mike Mearls har invitert et par… kontroversielle figurer inn i varmen.

Bloggeren kjent som RPGPundit er kreditert som konsulent i den ferdige utgaven. Pundit har i mange år anlagt en debattstil som vi velger å arkivere under «hysterisk hylende mannebebis». Da vår umistelige medarbeider av diverse grunner bestemte seg for å satse liv og innvoller på en gonzoistisk rundtur i latinamerika i 2007, stakk han innom for å gjøre et intervju; siden da har Punditten stort sett bare klart å bli utestengt fra enda flere nettfora. Ofre for Internet Jerk Syndrome fremstår gjerne som en slags rolle begrenset til det anonyme online-rommet – «den virkelige personen kan da umulig overleve lenge ved å oppføre seg som et hatefullt kommentarfelttroll i det virkelig liv?», argumenterer den rasjonelle kommentator i oss. Men hvis dette er et representativt eksempel på hans konsulteringsstil, rapet opp på omtrent samme tid som veterandesigneren Monte Cook takket for seg på designteamet og fant seg bedre ting å gjøre… Nuvel.

Protestene mot kjendisspilleder Zak Sabbaths konsulentstatus er litt mer ulne, men ser ut til å sirkle rundt at pornografer ikke har noe i dannede selskab å gjøre. Desse amerikanarane er sprø, altså.

Denne pennen er mer opptatt av at mesterlige og allvitende Ken Hite er på lista, sammen med Robin Laws og S. John Ross.

Det har også blitt gjort et forsøk på å ta med elementer fra den pågående mainstreamingen av moderne kjønnsforskning, med noen briljante karakterideer som resultat. Såh. Gå og les nå.

I faktaløvens hule: Ny faktabok om rollespill for barn

Det burde allerede være kjent at «merkevarenavnene» Matthijs Holter og Ole Peder Giæver har begått en bok for Cappelen Damm som heter «Rollespill». Boka er illustrert av Marie Lyshol, og utgitt i Faktaløve-serien, som allerede inneholder titler som «Samer», «Olje», «17. mai», «Skating» og «Utrolige dinosaurer».

D'herrer. Lyshol ikke avbildet.

D’herrer. Lyshol ikke avbildet (eller usynlig).

Førsteinntrykket av boka er visuelt tiltalende, og etableres av Lyshols enkle, men fargerike tegninger på omslaget. Temafargene på omslaget er i utgangspunktet svart og gult, og på forsiden er det tre veldig forskjellige figurer som allerede her viser noe av mangfoldet som ligger i rollespillhobbyen. Her er det både magi, teknologi, og flyvende terninger. Bildet oppsummerer i grunnen hobbyen ganske godt. På baksiden står det en tekst som jeg oppfatter som ganske fengende, og avsluttes med følgende passasje:

«Men pass deg: Har du først prøvd rollespill, vil ingenting bli helt det samme igjen.»

Dette er noe etablerte rollespillere vil kunne kjenne seg igjen i, og det er spennende nok til å vekke interesse for den som ikke kjenner til fenomenet rollespill så godt. Hvem kan stå imot?

Hvem vil ikke være en av disse tre, liksom?

Hvem vil ikke være en av disse tre, liksom?

Inni er boka gjennomillustrert, ikke bare med tegninger, men med dekorasjoner og fargebruk som fremhever og skiller ut enkelte passasjer. Designet er både pent og nyttig. Det er utrolig enkelt å skille de forskjellige tingene fra hverandre fra starten. Det brukes en kjempesøt ork for å komme med presiseringer underveis, noen ganger i en snusfornuftig positur, og andre ganger bare muntert smilende. (Jeg må innrømme at jeg ble litt forelsket i den orken.)

Ikke disse orkene. De er slemme.

Ikke disse orkene. De er slemme.

Boka introduseres med en illustrasjonstekst som forestiller et eksempel på spill. Denne er spennende, setter stemningen, og fungerer veldig fint som åpning. Oppfølgingen med fagtekst er også bra: teksten er kort og konsis, og velformulert på en enkel måte uten å virke fordummende. Det er taktisk å bruke begreper fra film, fordi det er referanser som (store) barn kanskje tar enklere enn å gå rett på fagterminologien til rollespillhobbyen. Språket i de forskjellige delene av teksten beholder denne formen igjennom hele boka, dog med noen innslag av lek med ord som kan virke litt kleine for voksne, men som ganske sikkert fungerer godt for målgruppa.

Vi får følge en fiktiv spillergruppe med barn gjennom bokas eksempler på spill, og passasjene deres er realistiske for aldersgruppa og herlig kjønnsnøytrale. Det gjøres ikke noe poeng ut av at gutter spiller jenteroller og jenter spiller gutteroller, siden dette i teksten faller seg svært naturlig. I et kjønns- eller likestillingsperspektiv er dette et godt grep, og det ufarliggjør også såkalt «gender bending» (at man spiller et annet kjønn enn man er i virkeligheten) for leserne. Boka tar også på seg en oppdragerrolle med tanke på det å akseptere «bud» som gis under spillet, at man ikke spiller for å vinne, og det å gi alle deltakerne rom til å leke og påvirke leken i fellesskap. Dette er en viktig presisering, og et fint innslagsom løfter boka. I en barne- og ungdomskultur som ellers er i ferd med å bli prestasjonsbasert og konkurranse-/resultatorientert, er det viktig å understreke at leken og fellesskapet er viktigst her. Kapitlet om de fysiske forholdene rundt spillet og spillebordet er også fint. Disse delene av boka fungerer fordi de konkretiserer det sosiale uten å vifte med noen pekefinger.

Fantasi i full sving.

Fantasi i full sving.

Etter hvert kommer det også noen sider om hvordan man selv kan prøve ut rollespill. Disse sidene er lagt opp på en lignende måte som de gamle «Tidsmaskin«-bøkene, og du må velge en av to roller og forholde deg til de valgene igjennom eksempelet. Slik boka er lagt opp, havner de forskjellige delene av dette minieventyret innimellom andre deler av boka, for eksempel mellom forklaringer av terninger og matematikk, erfaringspoeng, og så videre. Dette fremstår noe rotete for meg som voksen, og jeg føler meg avbrutt når jeg egentlig holder på å leve meg inn i eventyret – men samtidig er det en avveksling, slik at de delene av teksten som handler om regler ikke blir så kjedelige å lese – for de kommer ikke i ett eneste, langt strekk. Det er vanskelig å si om dette er udelt bra eller ikke, og jeg mistenker at forskjellige lesere vil oppfatte akkurat dette på forskjellige måter.

"Og nå: roll for treasure!"

«Og nå: roll for treasure!»

Noe annet som virker rotete på meg er at noen av sitatene fra virkelige rollespillere virker malplasserte, og henger ikke sammen med den konteksten de er plassert i. Det kunne nok vært mer hensiktsmessig å bruke sitater fra yngre rollespillere (siden jeg kjenner de fleste av de siterte personene, kan jeg også uttale meg om alderen), siden boka tross alt er myntet på et yngre publikum som gjerne skal kunne identifisere seg med andre i hobbyen. Slik sitatene nå er brukt, skiller de seg litt negativt ut fra resten av boka. Jeg ble også litt forvirret av illustrasjonene av terninger: de forestiller terningtyper som går utover normale seks-sidede terninger, men disse terningtypene forklares ikke og henvises ikke til i teksten på noe sted. I alle eksemplene brukes bare sekssidete terninger, så vidt jeg kan se. Jeg savner også et innholdsregister. Det blir tungvint å lete etter ting selv om boka er ganske tynn.

Svoooosj!

Svoooosj!

Utover i boka blir noe av teksten mer avansert, med litt mer voksent språk. Tekst-til-bilde-ratioen endrer seg også til å bli mer teksttung. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Bruddet med de tegnede illustrasjonene i kapitlet om laiv (her er det brukt foto) fungerer for så vidt, og er det eneste stedet jeg synes det virker naturlig å ikke bruke rene tegninger. Det fungerer også for å illustrere at laiv er «virkelig», og at spillerne der faktisk selv er fysisk til stede i historien.

Oppsummert: Denne boka representerer hobbyen godt for et yngre publikum, og viser på en engasjerende måte overgangen fra barns vanlige rollelek til rollespillet som en mer organisert aktivitet. Boka er pen, spesielt inni, og inneholder passelig med tekst i et godt og passende språk. Selv om jeg forlot målgruppa for ganske lenge siden, anser jeg boka som et godt kjøp og som «verd forsøket» dersom man ønsker å rekruttere fremtidige geeks til hobbyen. Boka fungerer også ideelt sett beroligende på skeptiske foreldre og andre voksne, og presenterer rollespill som et likeverdig (om ikke bedre) alternativ til dataspill.

Nå vet jeg i alle fall hva jeg skal kjøpe i jul- og bursdagsgaver til unger jeg kjenner.

möl_forelsket ikon

«Niåringen har rullet opp sin første paladin!»

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larp

An online magazine about larp across the world

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English

%d bloggere like this: