Anmeldt av Matthijs Holter
Jeg husker ikke hvor jeg først hørte om “Turning Tide”. Sannsynligvis ble spillet nevnt på Facebook-gruppa rollespill.info. Et lite drypp som fort forsvant. Jeg spurte rundt, ingen hadde spilt det, ingen visste noe. Boka var ikke tilgjengelig på de nettbutikkene jeg søkte på.
Til slutt fikk jeg tak i forfatteren, Rune Ødegaard, som var vennlig nok til å sende meg et anmeldereksemplar til Imagonem, og som fortalte at Amazon UK hadde et par bøker igjen til redusert pris – så, kjære leser, hvis du vil ha et eksemplar av dette rimelig sjeldne norske spillet er det bare å hive seg på internettet.
- Turning Tide
- The Settlement Beyond the Disaster
- Rune Ødegaard
- Krystiania forlag
- 84 sider, hardback, engelsk
- Ca 400 kroner
Uansett: Hva slags spill er dette?
Turning Tide er et spillederløst fortellerspill som handler om en liten gruppe mennesker som forsøker å skape et nytt samfunn etter en katastrofe. Man spiller ikke individuelle roller, men representerer forskjellige motivasjoner i The Council, rådet som styrer bosetningen. Hver runde er en ny uke, hvor en av spillerne velger en handling for den lille gruppa, og trekker en tilfeldig hendelse som påvirker bosetningen. Spillet ender ved at man trekker kortet spar dame, som representerer at en ny tid kommer – the tide has turned.
Mye av parametrene for fortellingen skapes ved en blanding av terningkast på tabeller og diskusjon mellom spillerne. Hvor mange mennesker er det i gruppa, hvor mange kvinner og menn, hvor mye mat har de, hvor sammensveiset er samfunnet, hvilke motivasjoner skal spillerne spille – alt dette er tilfeldig generert og videredefineres av spillerne.
Boka i seg selv
Spillet har en kontrast i seg – teksten oppleves på den ene siden som en samling dramatiske hendelser og spenninger, samtidig som språket og prosedyren nesten framstår som, tja, kommunalt til tider. Der hendelsene er av typen “An idol of evil is discovered. 10 people from the settlement leave to start a cult” eller “As the last snow disappears, a menace emerges”, er spillmetoden preget av tekster som “Public meeting. This is a process-oriented meeting that lasts for most of a week”, eller “The active player can derive a natural consequence from happenings set in motion by an event, or the consequences of the outcome of a project. There has to be some urgency in this action that makes it valid to bypass any democratic process”.
Det er en del blaing fram og tilbake mellom instruksjonstekst og tabeller. Hardback-formatet på boka, og det at viktige tabeller er delt opp over flere sider, gjør det litt knotete å finne fram og bruke tabellene. Jeg vet ikke om det finnes et sted å laste ned og skrive ut disse tabellene, men det hadde absolutt vært en fordel.
Illustrasjonene i boka er ofte grå og uklare, nærmest abstrakte. De tilfører lite til teksten.
Spillet
Jeg har ikke prøvd Turning Tide ennå, men har både spilt og designet tilsvarende spill (det lener seg på inspirasjon fra bl a Polaris og The Quiet Year), så jeg har en viss anelse om hvordan det vil være i praksis. Systemet er enkelt og driver spillet fram, og har fokus på å bygge og foredre samfunnet, med uforutsett motstand og nye situasjoner som oppstår underveis. Det virker egnet til å skape en stemning av samhold og optimisme.
Det ser ut til å være litt sårbart for de samme tingene som de fleste spillederløse spill – narrative tråder og hendelsesrekker som blir hengende uforløst i luften, kræsj mellom spillstiler og stemninger uten at noen har mandat til å redigere og samle, slike ting. Men en gruppe som har spilt litt sammen vil nok ha sin praksis for å havne på samme vibb.
Ressurshåndterings-elementet er jeg nysgjerrig på hvordan vil være i spill: Hvor viktig er det å vite hvor mye mat man har igjen, hvilke kompetanseområder man satser på osv? Hvordan vil befolkningstallene endre seg i løpet av spillet?
Og hvor tett knyttet blir man til de enkelte menneskeskjebnene? Dette vil nok avhenge veldig av gruppens fokus – spillet i seg selv ser ikke ut til å fokusere på navngitte roller i det hele tatt, det sier bare hvor mange som kommer og går, lever og dør.
I spillet står det at det vil ta ca en time å sette opp, og ca 5 timer å spille hvis man holder seg til 5 minutter pr runde. Det er mulig å spille kortere ved å fjerne en del kort, og det er mulig å utvide over flere kvelder hvis man liker å utbrodere.
Totalt
Dette er et fint lite spill, som jeg tror vil være moro å spille. Samtidig konkurrerer det med en del andre spill innen samme sjanger, og det har ingen umiddelbare “killer apps” eller gimmicker som gjør at jeg, personlig, tenker “oi, akkurat dette havner øverst i bunken min”. Men altså, jeg merker jeg blir nysgjerrig etter å ha lest det. Og det blir garra en fin kveld eller to ut av spillet.
Og akkurat nå koster det 12 pund på Amazon UK. Så alt i alt: Løp og kjøp.
Fastaval er det danske (bord)rollespillets diamant, med 30 selvskrevne premierescenarier årlig. Disse velges ut blant 60-70 pitch høsten i forveien, fra danske og internasjonale deltakere. Hvert scenarie garanteres å bli avholdt med minimum 5 grupper i løpet av festivalen, ofte mer.
Spillerom, den nasjonale konferansen for laivere, brer sine regnbuefargede vinger over relaterte hobbyer under årets inkarnasjon i Stavanger 8-10. april.
Det har hendt jeg har bladd litt arkivet. Utrolig mange morsomme og snurrige konsepter. Mest skisser, kanskje. Men ja: sånn som Inntil vi synker ble jo en bitteliten kult-hit, også i indiemiljøer utenlands. Nørwegian Style-antologien og dermed 
Rune og faren hans GA meg Drager & Demoner-boksen her i våres. Dæven, det var snilt.
Imagonem 