MASKEFALL: En laiv om forbyttet identitet. Norges første laiv uten roller (Blindern 2007).

Av Even, Ole Peder og Ola

Noen laiver snakker man om fremdeles, flere år etter at de opprinnelig ble avholdt. De regnes som formative og sentrale i laivmediet og enkeltarrangørers utvikling. Men så finnes det andre laiver som går tapt i tidens tåke. Som ikke dokumenteres flittig, analyseres og diskuteres tiår etter. Er de glemt, eller kanskje fortrengt? Imagonem har gravd dypt i laivernes annaler, i støvete forum-arkiv og lyttet til anekdoter fra veteranenes lepper for å kunne bringe deg, kjære leser, nyss om disse ukjente skattene.

Jævelen Hadde Skjægg

Norges aller første laiv var rein, klassisk fantasy, og foregikk i kjellerstua til trønderlaiveren Halvor Bartebys mor høsten 1983. Jævelen Hadde Skjægg utspant seg i en laivsetting Barteby hadde puslet med siden ungdomskolen, med alver, dverger, orker og «myrvætta» (en form for kortvokste mennesker som liker å slappe av, røke moseurt og spise mye god mat).

Skedsmo by Night

Vampire-kampanje fra 1994 som etterhvert fusjonerte med Nittedal by Night. Kjent for eksperimentell bruk av IRC-teknologi (som sjelden fungerte fordi foreldrene til den ene av arrangørene trengte telefonlinjen selv).

Kybernet 2000

Cyberpunk fra tidlig nittitall inspirert av Terminator-filmene. Kjent for sin eksperimentelle spillmekanikk for tidsreiser, der tidsperioden de ulike rollene befant seg i ble markert med håndsignaler. I rollen som den mannevonde datamaskinen Kybernet var en vaskemaskin Gaffa Express hadde bygget om slik at Gustav Holberg kunne sitte i den og lage «binære lyder» hele laiven.

GASSANGREP I BOLIGFELTET: en laiv designet for å overraske et søvnig nabolag utenfor Drammen med krigens grusomheter. Avlyst av politiet (c. 2004).

Arrangørenes bruk av sikkerhetsord basert på fraser fra filmene skapte noe forvirring.

Heksehyl I-III

Alternativ «eksotisk» fantasytrilogi fra 90-tallet, inspirert av den da ukjente Andrej Sapkowski, som skriver historier fra en fantasiverden med alver, dverger, hekser og slikt noe. En av de tidlige «voksne» laivene i den nordiske tradisjonen, noe som blant annet kom til uttrykk ved at det ble brukt blankvåpen i stedet for pæddasverd, samtidig som det det ble servert ekte alkohol i vertshuset. Denne kombinasjonen avstedkom en langvarig «saklig vs. sikker»-diskusjon i Ravns medlemsblad “Budbringeren».

Lothlorion Trimystica I (1996)

En fantasylaiv løst basert på Tolkiens verker, der arrangørene skulle spille mektige guder og alle andre svake og viljeløse statister til arrangørenes mektige maktkamp. Magiske dueller ble utkjempet ved å vifte med glowsticks i mørket.

Ginnungagap

Urban womba-laiv fra 1997. I et storslagent rituale ble en hel leilighet fylt med artefakter fra det senkapitalistiske massekonsumsamfunnet tømt og brent for å lutre sjelen, slik at en ny verdensorden kunne bygges. Avholdt i forbindelse med at Erlend Eidsem Hansen og Eirik Fatland skulle flytte.

Dødens Ulvehyl i Nattens Blodskrekktåke (Kongsberg 1998)

Debutlaiven til den senere så anerkjente arrangørgruppa PanserKnekter var sterkt inspirert av laivtrilogien «Nattens Blodhyl» som ble spilt på diverse speiderhytter i Østmarka tidligere samme tiår. Så sterkt inspirert at den ble anklaget for plagiat, da setting, roller og intriger var til forveksling lik «Blodhyl»-laivene.

Manngard

«Skal vi leke doktor?» En Laivfabrikken-laiv om parforhold (2010).

Pervasiv laiv som bl.a. involverte store deler av Røde Kors’ hjelpekorps i østlandsområdet. Vokste spontant ut av Dødens Ulvehyl i Nattens Blodskrekktåke.

Glattcelle (2001)

Kunstnerkollektivet inDrama Assault Activist Groups eneste laiv (og verk overhodet). Den hadde premiere på Høstutstillingen, og turnerte siden rundt omkring på minst to folkehøgskoler og et galleri i Sandefjord. Arrangørene fikk 200.000 kroner i støtte fra Kulturrådet for å bygge en tro kopi av en norsk glattcelle. «Glattcelle» går ut på å låse en spiller inn i den simulerte glattcellen og holde ham fanget der i minst fem døgn, avskåret fra all kontakt med medspillere (utover mat og en halvtimes lufting daglig). «Det er de sterkeste øyeblikk av immersjon jeg har opplevd som inDrama-rollespiller», uttalte en av arrangørene etter å ha deltatt i sitt eget verk. Laiven ble også satt opp i den finske byen Turku.

Black Block (2001)

Pervasivt spill arrangert med base på Hvitfeldska gymnasiet i Göteborg, men med forgreninger til hele byen. En av den nordiske tradisjonens største laiver, med flere tusen deltakere. Black Block regnes for å være en av laivene som har skapt mest medieoppmerksomhet på 2000-tallet, og ble debattert i den svenske offentligheten i flere år etterpå. En hendelse der en av spillerne ble skutt av politiet skapte også en viss diskusjon internt i laivmiljøet.

Dionysos’ Avatarer

Esoterisk pervasiv laiv avholdt under Knutepunkt tidlig på 2000-tallet. Natt til lørdag ble det gjennomført et spontant rituale i saunaen, der de tilstedeværende lot seg besette og agerte en impromptu åsgårdsrei under resten av kongressen. Ingen merket forskjell på avatarene og de øvrige deltakerne.

Fæl Jamring (2003)

Den revolusjonære svenske laiveren Göran Sundblomqvist forsøker å få med seg tilfeldig forbipasserende på å organisere en væpnet milits under en oppsetning av «Folkmakt! Nu! Jävlar!» i Oslo høsten 2003.

Bergensk skrekklaiv satt til 20-tallet, med Cthulhu-mythoset som bakteppe. Nådde sitt ulykksalige klimaks da en spiller omkom etter fall fra Fløibanen.

Jødeloftet

Fem spillere, fem døgn, ett rom. Spillerne er jøder på flukt fra nazistene under annen verdenskrig. De tilbringer fem døgn på et loftsrom med skodder foran vinduene, der de lever på litt havregrøt, en halv potet og en femtedels makrell om dagen. Det legges opp til personlige, politiske og religiøse konflikter, og minst en av rollene er skrevet som en usympatisk kranglefant.

Dhraugh, Dheildheghast, Huldhr  (2009-2012)

Laivserie løselig basert på det norske bordrollespillet «Draug» og Larviks lokalhistorie. Blant onde tunger kjent som «joggeskotrilogien».

Det Heteronormative Lajv-Patriarkatet Måste Forstöras med PolyTango

JEG ER IKKE NAKEN, DET ER BARE DET AT JEG IKKE HAR KLÆR (Nudistisk Blackbox, Grenselandet 2013).

Den svenske laivaktivisten Bärtha Wandelbergj tok turen til Laivfabrikken i Oslo høsten 2010 for å sette opp dette science-fictiondramaet. Laiven er satt til en planet som ble kolonisert av mennesker for hundrevis av år siden, der det har utviklet seg 47 forskjellige sosiale kjønn. Dessverre forutsatte laiven at samtlige av kjønnene var representert for at plot og samfunnsstruktur skulle fungere, og det var kun fem påmeldte deltakere. Laiven bruker den nyskapende metoden PolyTango til å simulere sex: en form for ringdans der det viktigste elementet er at ingen «fører», tar initiativ eller er den dominerende part. Andre laiver fra samme arrangør: «Klapsa mig inte på röven» (genus-neutral fantasy) og «Ingen Får Sitta Överst. Man Får Knulla Bredvid!» (sosialrealistisk historisk drama satt til 1800-tallet).

Intense Trauma

Denne hviterussiske laiven skrevet i «Nordic Larp»-tradisjonen ble dessverre ikke ferdig til Grenselandet i år, men er allerede varslet som headliner til neste års festival. Vi kan la arrangørene fortelle selv (fra den opprinnelige pitchen): «This larps is about very horrible topic like death and depression. You are married to your brother. It is incest. And brother has aids. There is no cure, because is 1985.»