Reklamer

Christiania 1798: – En snuskete havn

I den nylanserte 3D-modellen Oslo havn 1798 kan du utforske gatene i Kvadraturen i en tid da byen hadde eksplosiv økonomisk vekst – og en bekmørk skyggeside.

Oslo havn 1798 er en kjærlighetserklæring til 1700-tallet, der vi vil vise hvordan byen så ut for 200 år siden, sier historiker, laiver og rollespiller Ragnhild Hutchison, som leder prosjektet. Hun har forsket på perioden i 15 år, blant annet gjennom nitide studier av toll-lister.

ragnh

Prosjektleder Ragnhild Hutchison har PhD i historie, med norsk 1700-tall som spesialområde. 
FOTO: STIAN GREEN

På PC eller Mac kan du laste ned hele modellen i 3D, utforske gateløp og kikke inn i noen av husene.

Mobilversjonen finner du her. Publikum oppfordres til å utforske 3D-modellen av det gamle Christiania mens de befinner seg i Bjørvika, der bygningene en gang lå. Du kan også bruke VR-briller som Google Cardboard.

I 1798 var Christiania (dagens Oslo) den tredje største byen i Norge, bak Bergen og Trondheim. Området som dekkes av Oslo havn 1798 tilsvarer de to nederste gatene i Kvadraturen. Bare dette området lå innenfor bymurene. Forstedene var Pipervika (Viken), noe bebyggelse langs Akerselva der Legevakta ligger i dag, og noen få hus på på Sagene. Områder som regjeringskvartalet eller der slottet ligger var beitemark.

 

Tobakk, sukker og slaveri

En rekke moderne prosesser begynte på 1700-tallet. Markedsøkonomi, globalisering og forbrukersamfunn.

57277906_828245180869301_6992782274915729408_n– Å forstå hva som skjer på 1700-tallet er avgjørende for å forstå dagens verden, sier historikeren.

Den kraftige veksten i norsk økonomi ga ringvirkninger i hele samfunnet.

– Man ser en endring i forbruket når Norge blir en del av verdensøkonomien gjennom trelast og annen eksport. Det var store ulikheter i det norske samfunnet på 1700-tallet, men folk fikk mer å rutte med. Hus pusses opp, folk kjøper kaffe, tobakk, sukker og fine tekstiler.

Slik ble Norge knyttet til den globale økonomien, og til den dansk-norske slavehandelen i samme periode. For Oslo, eller Christiania som byen het da, var innenriksmarkedet Danmark-Norge viktig, men det var også stor eksport av trelast, særlig til England der den industrielle revolusjonen var i sving.

– Mye av det fremvoksende industrisamfunnet i England ble grunnlagt på norsk tømmer, som ble brukt til billig-møbler, brygger, pakk-kasser og reisverk i hus og fabrikker, sier Ragnhild.

– Smuglere og hemmelige selskap

Ragnhild er også mangeårig laiver. I 2002 arrangerte hun laiven Enigheten – om Norges største privateide tekstilfabrikk – med utgangspunkt i sin egen masteroppgave. 60 spillere gjenskapte konkursoppgjøret ved Enighetsfabrikken i Stor-Elvdal i 1798.

1700-tallets høyst virkelige historie er et rikt bakteppe for spill og eventyr:

31747946_596143390746149_6663133888451182592_n– Skipbrudne på øde øyer, store smuglerringer, hemmelige selskap med magiske ritualer, revolusjonære grupper, opplysningstidens utforsking av alt fra alkymi til stjernene, kvakksalvere og drømmer om å bli rike i en fei.

– Verden var så stor at man kunne rømme og starte på nytt, men fremdeles så liten at fortiden kunne innhente deg.

Ragnhild har spilt rollespillet Blades in the Dark mens hun har jobbet med prosjektet, og synes det er en del likhetstrekk mellom den dystre fantasybyen Doskvol og Christiania i 1798.

57485845_828245117535974_8202043674452819968_n– Christiania var en by med mye kriminalitet. Fra kildene kjenner vi til korrupsjon, tyveri, smugling, underslag og annen snusk.

– Var det noen pirater?

– Nei, men fra 1807 kommer kaperfarten, der også nordmenn og dansker fikk lisens til å drive krig med private skip, særlig mot fiendens sjøhandel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

26239912_542681592758996_1876536914505488957_n

Oppfordrer til remiksing

3D-modellen bygger på forskning med kildemateriale fra 1760-1830. Hele pakka er utgitt på CC-BY-SA-lisens. Den ideelle bedriften Tidvis AS oppfordrer til å laste ned, bruke, remikse og bygge videre på modellene, så lenge det som produseres deles med samme vilkår, og at det tydelig vises til Tidvis AS.

Her kan du laste ned hele Oslo havn 1798 som Unity-prosjekt gjennom dropbox.

PS: Et av bidragene til årets R.I.S.K.-konkurranse på Rollespill.info har den dansk-norske slavehandelen på 1700-tallet som tema. Last ned “Skipet” fra denne siden).

Et annet norsk rollespill satt til perioden er Draug (Spartacus 2004), som har offisiell startdato i 1801.

Videoblogg: Søppel fra 1700-tallet

Videoblogg: Kjeglebanen på Briskeby


Besøk Tidvis AS på Facebook.

Alle illustrasjoner: Oslo havn 1798/Tidvis AS. 

Utburd

In Norwegian folklore, utburd are the phantasmal incarnations of the souls of unbaptized children. It is forced to roam the earth until they can persuade someone to baptize them and/or bury them properly.

When the utburd manifests, it may assume many shapes, growing large as houses or transforming into grotesque animals.

last ned

Skogstjern («Forest lake») – Theodor Kittelsen (1893).

The utburd is said to chase lone wanderers at night and jump on their backs, demanding to be carried to the graveyard, so they can rest in hallowed ground. The utburd grow heavier as they near the graveyard, to the point where any person carrying one could sink into the soil. If one should prove unable to make it into the cemetery, the utburd kills its victim in rage.

In some stories, the spirit of the unbaptized child can be given peace by naming. A traditional formula:

Eg døyper deg på ei von / anten Kari eller Jon.

I baptize you by faith / Kari or Jon

The word «utburd» means «that which is taken outside» and refers to the historical practice of abandoning unwanted children in the woods or in other remote places. This could be children born out of wedlock or to parents who lacked the means to care for them. It was believed that the ghost of the child would then haunt the place where they had died or the dwellings of their killers.

Conceiving a child out of wedlock was considered a great shame in the old peasant society, and there are many stories of girls who killed their newborn or unborn and dumped them in forest lakes. According to King Christian V’s Norwegian Code (1687), this crime was punishable by death. In 19th century Norway, most murders were still infanticide.

The belief that utburd were enraged and seeking revenge gave them the reputation as one of the most menacing types of ghosts in Scandinavian folklore.

There are also songs connected with the stories of the utburd. The Ola-tjedn-låtten from Valdres is one of the most well-known, and the refrain relates the lullaby the mother sings for the child:

I Ola-dalom, i Ola-tjedn…

Another kind of belief in the utburd related that if the placenta was not burned or buried after birth, it could grow into a terrible creature it would be hard to get rid of. The creature was often described as having the shape of a wolf, and made a lot of noise by howling like a wolf, barking like a dog, neighing like a horse or grunting like a pig. Many places the sound is described like a combination of all the loud animal noises imaginable in one single outburst. People who heard the ruckus risked dying from fear. One feared the utburd would return in an attempt to seize the place of the infant in its cradle, whereupon the infant would be consumed.

https://en.wikipedia.org/wiki/Myling
https://no.wikipedia.org/wiki/Utburd
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Vs_Norske_Lov

10 Mythical Beings from the Scandinavian Folklore (the dwarves and Valkyries sound more like something from Norse mythology. The rest is ok, if brief. The Wikipedia article at the very end seems pretty decent):

https://en.wikipedia.org/wiki/Scandinavian_folklore

 

 

 

 

Spillskaper Holter melder om nye scenarier til rollespillet Draug. Øyvin Sufjan Bredesen Moe leverer to fortellinger satt i en forhekset napoleonstid – [Seks fot under vann og Faste håndtrykk].

https://imagonem.org/2011/05/13/2071/

Draug: I kongenes tid

Bjørn Are har ordnet tidslinjen [Inn i 400-årsnatta] for de som vil arrangere [Draug] i en annen tidsalder enn originalspillets forheksede napoleonskrig.

Rollespill er kunst

Matthijs Holter har fått tildelt statlig stipend for å skrive rollespill om folkemordet på jødene under andre verdenskrig.

Fredag har 34-åringen sin første arbeidsdag som rollespillkunstner.
– Jeg går stadig med angst for at jeg har innbilt meg hele greia, sier spillskaperen til Imagonem.

34-åringen har blitt tildelt Statens arbeidsstipend for unge kunstnere for å skrive rollespill om Holocaust.
– «We all had names» er et veldig tungt spill om jødeforfølgelsene på 30-tallet og under andre verdenskrig, med fokus på polske eller østeuropeiske jøder.

Begrepet Holocaust brukes først og fremst om den tyske statens folkemord på seks millioner jøder under andre verdenskrig. Også andre minoritetsgrupper ble offer for massemord og forfølgelser.

– Mitt livs sjanse
Matthijs ga i 2004 ut rollespillet Draug på Spartacus forlag, inspirert av norsk folketro og eventyr. Han har tidligere vært redaktør for rollespillfanzinet Imagonem, arrangert turneringer på spillfestivalen Arcon og publisert en rekke mindre spill på internett og i fanziner.

– Draug hadde på en måte et veldig hyggelig tema om norsk historie og folketro. Her lærer jeg noe helt annet.

– «We all had names» er et prosjekt jeg har hatt liggende på hylla i flere år, fordi jeg ikke har hatt mot til å ta i det. Jeg regnet ikke med å få stipendet, men nå har jeg fått det. Dette er mitt livs sjanse til å gjøre noe virkelig seriøst innenfor rollespill.

Frykter banalisering
– Faren ved et slikt prosjekt er at man kan komme i skade for å banalisere Holocaust, men dersom Matthijs lykkes kan det bli et spill som både gir emosjonell identifikasjon og øker spillernes innsikt, sier historiker ved Holocaust-senteret, Terje Emberland.

Emberland presiserer at han ikke kjenner rollespill godt nok til å vurdere om Holters prosjekt er gjennomførbart.

– Det er viktig at forfatteren unngår klisjeer, og setter seg nøye inn i faglitteraturen på området.
En vanlig klisjé er ifølge historikeren at jødene ikke satte seg til motverge.

– Passivitet var bare en av mange reaksjoner. En del jøder drev også aktiv motstand. I Auschwitz ble for eksempel et av gasskamrene sabotert av fanger, og i Vest-Europa var mange jøder aktive i motstandsbevegelsen, sier Emberland.

Han legger også vekt på at utryddelsen ikke bare foregikk i leire, men også ved utsulting og sykdommer i ghettoene, og ved de såkalte Einsatz-gruppenes militæraksjoner på østfronten.

– Tilintetgjørelsen hadde flere sider enn den rent fysiske. Det var ikke bare snakk om massedrap, men ødeleggelsen av en hel kultur. Omfanget av Holocaust er enormt, og det vil bli en utfordring for Holter å formidle dette i et spill

Redd for bank
61 år etter avslutningen av andre verdenskrig er jødeutryddelsen fremdeles et betent tema.
– Jeg merker at jeg må trå forsiktig. Det er mange, også innenfor rollespillmiljøet, som reagerer negativt på tematikken jeg har valgt.

Siden slutten av 90-tallet har det rast debatter på norske nettsteder for både laivere og bordrollespillere om hvorvidt rollespill kan kalles «kunst.»
– Hvis man ser på rollespill som kunst er det kurant å lage et slikt spill, men hvis man ser på spillene som ren underholdning er det selvsagt på bærtur å lage rollespill om Holocaust. Jeg er stadig redd for at noen skal komme og banke meg opp for dette.

– Jeg har allerede fått negative reaksjoner på ideen fra folk som synes rollespill kun skal være underholdning, særlig i amerikanske spillmiljøer.

Dødens tilfeldighet
Ideen til spillet sprang ut fra tanker Matthijs har gjort seg om dødens tilfeldighet, og uunngåelighet.
– Jeg hadde problemer med å få spillere til å leve seg inn i den tematikken, og trengte et system som trakk folk inn med en gang. «We all had names» er slik at man kan la være å spille det, men man kan ikke spille det uten å leve seg inn i tematikken.

– Har du da en estetisk mer enn en etisk motivasjon for å lage spillet?
– Både ja og nei. Så snart du gjør dette estetiske valget kjøper du hele pakka, og får automatisk med en god del vektige etiske problemstillinger. Valget gir en ny tematikk, nemlig å få en forståelse av hvorfor slike ting skjer og hvorfor folk har opptrådt og reagert som de har gjort.

– Det er en klisjé å si, men dette temaet har en enorm relevans også i våre dager. Folk er bare folk, og jeg tror hvem som helst kunne vært på den ene eller andre siden.

En viktig del av arbeidet med spillet blir å sette seg inn i noe av den omfattende faglitteraturen på området.
– Jeg vet på ingen måte nok ennå. Jeg er heller ikke noen historisk autoritet, men jeg må lære meg det som trengs for å gjennomføre prosjektet.

System
Matthijs ser for seg å dele spillet inn i mellom fire og fem «episoder.»
– Det begynner med en lykkelig tid på 20-30-tallet. Den andre og tredje episoden foregår i en ghetto der situasjonen stadig tilspisses, og den fjerde episoden er i selve konsentrasjonsleiren. Denne episoden vil muligens bli etterfulgt av en sammenkomst for de overlevende, mange tiår etterpå.

Holter er foreløpig usikker på hvordan spillsystemet skal se ut, men har noen klare mål.
– Jeg vil legge vekt på såkalte immersjonistiske teknikker, der formålet er å la spilleren identifisere seg mest mulig med rollen. Spillet skal være spillbart også utenfor den harde kjerne av rollespillere. Jeg vil ha lite mekanikk og mye metode.

– Samtidig er det klare historiske føringer for hva som er mulig og hva som skal skje. Den overhengende historien er satt allerede.

Utgivelse
Han håper det vil bli mulig å få utgitt spillet på engelsk.
– Det vil bli for snevert å lansere spillet utelukkende i Norge, og i USA er Holocaust i folks bevissthet på en helt annen måte enn her. Det er mange flere etterkommere, og flere som selv har opplevd utryddelsen, sier han.

Matthijs tror også det kan være mulig å bruke spillet i forbindelse med undervisning, men er foreløpig usikker på hvem målgruppen er.
– Spillet vil kreve veldig mye av deltakerne, at man går inn i tematikken med sine egne følelser, og forsøker å sette seg inn i noe av det verste som har skjedd i menneskehetens historie.

– Jeg har foreløpig ingen kontakt med forlag. Dette er min gylne sjanse til å være så uavhengig som jeg kan av ytre føringer. Det gjelder ikke minst de kommersielle.

Ny bølge
– Rollespill har vokst way beyond de mulighetene man så da mediet var ungt på 70-tallet. Vi surfer nå på en utrolig bra bølge, og det kommer hele tiden nye impulser.

– Hver gang noen gjør noe skaper det mer drivkraft i miljøet. Den nye bølgen gjør seg gjeldende på mange måter. I Finland ble det nylig avholdt et akademisk seminar om rollespill, der seriøse forskere la frem avhandlinger om hobbyen. I USA foregår det mye spennende i spillskapermiljøet rundt nettstedet The Forge.

Fra det norske rollespillmiljøet trekker Holter blant annet frem den årlige spillskaperkonkurransen til rollespill.net, som til sammen har avfødt minst ti nye norske rollespill.
– Noen av disse spillene er virkelig uhyre elegante. Jeg føler at man beveger seg fra hard mekanikk til mer elegant metode i norske rollespill.

To år
I 2006 jobbet Matthijs heltid med webprogrammering, men fra fredag 5. januar går han over til å være spillforfatter på deltid.

– Det blir antakelig til at jeg gjennomfører prosjektet ved siden av en 50 prosents stilling. Håpet er å bli ferdig i løpet av de to årene jeg får støtte til å jobbe med prosjektet.

Stipendet Matthijs har blitt tildelt er på 163.500 kroner årlig, i to år.
– Stipendet innebærer først og fremst en overveldende og uventet anerkjennelse av rollespill som kunstform. Sånn sett er det en snarvei til et politisk mål jeg trodde det ville ta minst ti år å få gjennomslag for.

– Det er merkelig hvordan dører åpner seg når man bare spør.

(En kortere utgave av intervjuet har tidligere vært trykket i Hyperions medlemsblad Pegasus)

Diskutér denne artikkelen på forum.

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larp

An online magazine about larp across the world

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English

%d bloggere like this: