Eventyret

«Eventyr er ikke annet enn konflikter, problemer, utfordringer rollene engasjerer seg i. Biroller er selvsagt strålende motorer for slike saker.» – Tomas HV Mørkri

Til mange spill er det laget både gratis og kommersielle eventyr, ofte kalt «moduler» eller «scenarier». Disse er ofte forholdsvis lange (alt fra fem til 40 sider og oppover), og beskriver biroller rollene kan møte, viktige konflikter, spennende steder der handlingen kan utspille seg, bakgrunnshistorien for eventyret, skumle skapninger og så videre. På spillfestivaler er det også vanlig at en arrangør utarbeider en slik modul, som andre spilledere så kan bruke.

Dette skal ikke handle om slik omfattende modulskriving, men mer om forberedelsene du som spilleder gjør før det enkelte spilltreff. Når du bare skriver for deg selv trenger du ikke skrive side opp og side ned. Du kan selvsagt gjøre det, og du kan bruke timesvis på å forberede deg. Men i min erfaring kan det holde fint å sette seg ned en halvtime i forkant av spilltreffet og skrive ned noen stikkord på et ark.

I denne fasen er det kanskje riktigere å snakke om en eventyrskisse eller et opplegg til eventyr. Selve eventyret blir ikke til før i møtet mellom spillerne.

Noen elementer du kan bruke i en eventyrskisse

Alle disse tingene kan skrives i stikkordsform, og behøver ikke fylle mer enn en knapp A4-side.

* Konflikter, problemer, utfordringer. Selve kjernen i dramaet, som Tomas er inne på i sitatet over. Hva er det som står i veien for at rollene skal nå sine mål? Hva kan forpurre rollenes planer? Hva slags situasjoner vil oppstå som rollene er nødt til å reagere på?

* Scenetriggere. Beskriv de utløsende hendelsene som kan føre til spennende scener. Disse trenger ikke brukes kronologisk, og kan settes inn i handlingen/utløses når det passer deg. Forbered gjerne noen scenetriggere som er spesielt fokusert på enkeltrollers ønsker/evner/behov.

* Biroller. Plukk ut fire-fem biroller du vil gjøre sentrale i eventyret. Skriv ned noen stikkord om hva de ønsker å oppnå. Jobber de mot rollene, med rollene eller vil de utnytte rollene?

* Gjenstander, steder og organisasjoner. Navn og noen korte stikkord om andre elementer som kan komme i spill.

Hvor kommer ideene fra?

Her er noen gode kilder:

1) Rollene. Se om du kan hekte ideene sammen med noe rollene bryr seg om/er involvert i fra før. Tenk på begrepet flagg, som vi har vært inne på tidligere. Prøv å hekte eventyret på rollenes (og spillernes) forhåndsdefinerte ønsker og mål.

2) Resymé fra tidligere spilltreff. Skriv ned stikkord om spennende hendelser, biroller og konflikter du kan spinne videre på. Nøkkelspørsmål: hvordan involveres rollene/er rollene involvert i disse hendelsene?

3) Spillets virkelighet, enten det er noe dere har kjøpt eller laget selv.

4) Alle mulige steder ideer kommer fra: bøker, filmer, tegneserier, andre rollespill, drømmer, ting som har skjedd deg i virkeligheten, hendelser i nyhetsbildet og så videre.

Konflikter, problemer, utfordringer

Rollene vil en ting, men verden vil noe annet. Utfordringene og konfliktene kan komme i mange ulike innpakninger. Ofte er det en eller flere biroller som har motsatte interesser av rollen. Det kan være en hel organisasjon. La oss si at rollene ønsker å bekjempe narkotikakriminaliteten i Gotham City ved å kle seg ut i flaggermuskostymer og rydde opp blant langere på gateplan. Hva tror du de (tilfeldigvis klin kokos og veldig sære) mafiabossene i byen synes om det?

Andre ganger er det kanskje selve naturen som byr på utfordringer. Rollene, en gruppe soldater under første verdenskrig, må frem til hovedkvarteret med en viktig beskjed. Men underveis bryter det ut et voldsomt regn, og det som en gang var kjerreveier på den franske landsbygda blir redusert til elver av søle. Her må rollene bruke sine egne evner og ressurser, samt de hjelpemidlene de kan finne, til å løse problemet. Sykdom, alderdom, tidsfrister. Det finnes mange utfordringer av dette slaget.

Noen konflikter kan til og med være rollene imellom. Kanskje to av dem er forelsket i den samme vakre prinsen? Kanskje de bærer nag til hverandre på grunn av en familiekonflikt, men er tvunget til å samarbeide om et felles mål?

Når du lager eventyrskissen kan det være fint å drodle litt rundt hvilke konflikter som ligger og ulmer i bakgrunnen, samt hvilke problemer og utfordringer rollene kan komme til å støte på. Men hvis rollene gjør noe veldig lurt som gjør at de unngår konfliktene du har sett for deg; vel, da må du finne på noe annet.

Scenetriggere

I rollespillet Sorcerer introduserer Ron Edwards begrepet «bangs». Dette er situasjoner som gjør at rollene er nødt til å foreta et valg. For at de skal fungere bør ikke spillederen tvinge frem et bestemt valg, og det at spilleren velger å ikke gjøre noe må også få konsekvenser.

Edwards skriver at spillederen bør forberede en rekke bangs til hvert spilltreff, men være klar til å endre dem på rappen eller droppe dem om nødvendig.

Planlegg dynamiske åpninger på scener, ikke hele scenen fra begynnelse til slutt. Prøv å skape dilemmaer rollene er nødt til å forholde seg til. Tenk altså ikke «i denne scenen skal rollene møte kongen som gir dem et oppdrag», men heller «i denne scenen blir rollene innkalt til kongen, og han sier de må velge mellom å redde sine kjære eller å oppnå sine mål.»

Unngå situasjoner der spillerne har svært få, eller i verste fall ingen, reelle valg.

Noen eksempler på scenetriggere (fra en litt skummel versjon av Itras by):

* Et kvartal unna ser du din forlovede, lenket fast til en lyktestolpe. På hver side av lyktestolpen står en skallet mann i hvit laboratoriefrakk, med runde sveisebriller i et bånd rundt hodet. Mannen til høyre trekker i en spak, og fargen på lyktestolpens lys skifter fra kaldt hvitt til hardt grønt.

* Bak speilbildet ditt står det plutselig en ung kvinne. Hun er kledd i en gråhvit kjole med flekker som av jord. Det fuktige håret henger i tjafser foran det innsunkne, blålige ansiktet hennes.

* Rørposten lander i innkurven på kontoret ditt med et karakteristisk plopp. Du skrur opp hylsteret og tar ut papirene. Det er dine identifikasjonspapirer, og en håndfull fotografier av deg selv. De er markert «Til sletting». Du hører raske skritt nærme seg.

* Du finner din egen dødsannonse i avisen. Begravelsen finner sted i dag.

Scener
Vanlige bruksområder for en scene.

* Fremme fortellingen – Scenen driver fortellingen fremover. Det kan innebære å introdusere et problem eller å gjøre et problem verre for rollene.
* Vise frem konflikt – Konflikten kan være mellom to roller, en rolle og naturen, en rolle og tiden og så videre.
* Introdusere en birolle – En forsiktig spilleder introduserer ikke for mange biroller i en scene. Det kan forvirre spillerne.
* Utvikle roller – I tillegg til å introdusere roller og biroller kan scenen brukes til å vise frem gode og dårlige sider ved disse.
* Skape spenning – Spenning opprettholder spillernes interesse.
* Gi informasjon – Spillederen kan legge informasjon inn i scenen slik at spillerne får mer kunnskap om bakgrunnen for fortellingen.
* Skape atmosfære – Ved bruk av konvensjoner som sted, vær og tid kan spillederen skape en bestemt stemning i en scene.

(Kilde: Wikipedia, parafrasert av meg)

Biroller
«At his earliest meeting with Tintin, in «The Crab with the Golden Claws (1941), the Captain is little more than a lush, with a drunkard’s unthinking bravado but few other virtues; as is so often the case, it took the author a while to realize the potential of his own creation. (P.G. Wodehouse wrote of Jeeves, «I still blush to think of the off-hand way I treated him at our first encounter.»)

Sitatet stammer fra en artikkel om Tintin i The New Yorker mai 2007, og fant en klangbunn i meg. Jeg kom til å tenke på biroller og hvor viktig det er å holde øynene åpne for disse, og ikke minst hvor uforutsigbar deres effekt i en kampanje vil være.

Da vi spilte superheltrollespillet Aberrant for noen år siden introduserte jeg birollen Dr. Duke Rollo for rollene. Rollo var en ren pastisj over den berømte «gonzojournalisten» Hunter S. Thompson. Jeg hadde lyst til å bruke ham som en gjennomgangsfigur i kampanjen. Nærmest i en bisetning introduserte jeg også Oberst Pankroft. Pankroft skulle fungere som kontaktperson for våre helter på dette ene oppdraget, og var fra min side ment å være en kortlivet parodi på en bjeffete militærmann. Jeg hadde sett for meg at han skulle irritere rollene, og at de skulle falle for Rollo. Det stikk motsatte skjedde! De la Rollo fullstendig for hat (det gjorde i og for seg Pankroft også), men elsket den bjeffete krigsveteranen. Det fikk meg til å legge om mine planer, og styrke Pankrofts rolle. Han endte til og med opp som en slags leder for gruppen, en Charlie i Charlie’s Angels. Rollo hadde noen opptredener utover i kampanjen, men de var langt færre.

Vær alltid oppmerksom og lyttende til hva slags respons spillerne gir birollene i kampanjen.

De fleste birollene blir til mens man spiller. Enten finner jeg dem på, eller så ber jeg spillerne beskrive dem når de trengs («hvordan er egentlig denne kjæresten din?»). Mange ganger introduserer også spillerne dem av seg selv («Jeg antar at det er Lord Blubberham som står bak. Vi har i årevis ringt hverandre med tøysetelefoner som dette. La meg ringe ham og spørre».) Det er også bra om du kan gjøre hyppig bruk av biroller spillerne selv har definert.

Og når de først er i spill er det fint å kjenne etter hvordan birollen tenker og føler. Hva synes han om rollene? Vil han hjelpe, skade, trollbinde, forpurre, more, gjøre seg til venns med eller  snyte? Hva er hans langsiktige mål? Hvem har han sin lojalitet til?

Tenk alltid birollen i relasjon til rollene. En liten huskeliste: birollen vil a) hjelpe rollen, b) hindre rollen eller c) utnytte rollen. Noen kan selvsagt være forholdsvis nøytrale, men det kan hjelpe å ha disse tre punktene i bakhodet.

Det kan være en utfordring å huske alle birollene man finner på, og ikke minst skille dem fra hverandre. Jeg bruker rett og slett å skrive det ned. Det holder lenge med navnet og et par stikkord (hvem er de, hvordan snakker de, hva vil de).

Mange biroller blir bare brukt en gang, men en nøkkel til å gjøre dem solide og minneverdige er å bruke dem igjen og igjen. Ikke nødvendigvis i hver episode, men ofte nok til at rollene blir godt kjent med dem.

Man vil nok ofte også se et knippe av kjernebiroller som er med i hver eneste episode (familie, nære venner, bareieren), og et annet knippe som er mer perifere.

Et siste tips: Det kan være en utfordring å komme på navn til biroller i farta. Da kan du sette deg ned i forkant av spill og lage en liten navneliste, som du så fyller ut med funksjon og motivasjon etterhvert som du tar dem i bruk.

Gjenstander, steder og organisasjoner

Som Tomas skriver i sitatet over: Biroller er en god motor for konflikter, problemer og utfordringer. Det finnes flere slike motorer. Noen eksempler:

* Rollene får tak i et magisk sverd, som viser seg å være forbannet og forsøker å ta kontroll over en av dem.

* Rollene er medlemmer av en munkeorden som begynner å stille svært merkelige krav til dem.

* Rollenes hjem viser seg å være hjemsøkt av demoner som forstyrrer nattesøvnen deres og plyndrer spisskammerset.

* I byen rollene kommer til oppfører alle seg helt motsatt av det man skulle forvente.

* Rollene er fanget i en hule som sakte er i ferd med å oversvømmes.

* Rollene har riktignok beseiret en drage og funnet den store gullskatten dens, men hvordan i all verden skal de få fraktet med seg skatten hjem før noen andre kommer og plyndrer den?

Å skissere slike elementer kan også være en del av dine forberedelser. Det er ikke sikkert spillerne vil angripe utfordringene slik du har sett for deg. Det er bare fint, da blir det mer spennende for dere alle. Ikke tenk løsning, tenk utfordring. Løsningen får spillerne ta seg av gjennom rollene.

Introduksjon
Ordliste
Hva er rollespill?
Noen eksempler på rollespill
– Norske rollespill
– Utenlandske rollespill
Hvordan komme i gang?
Råd til spilleren
– Å lage en rolle
– Å spille rollen
Råd til spillederen
– Eventyret
– Kampanjen
— Verdensbygging
– Rammene rundt spillet
Rollespill.net