Advertisements

Råd til spilleren

Å lage en rolle

Rollene er hovedpersonene i spillet. Det er deres handlinger som driver historien fremover. Det er du, spilleren, som ved hjelp av spillets regler bestemmer din rolles opprinnelse, egenskaper, personlighet og hva hun gjør i løpet av spillet.

Snakk med de andre

Før du setter deg ned og lager rollen er det lurt å snakke med de andre spillerne. Hva slags kampanje ser dere for dere? Hva slags roller kan passe inn i denne? Rollene trenger ikke å være like, det er en fordel om det finnes kilder til spennende konflikter også dem imellom, men de bør i de aller fleste spill kunne jobbe sammen. To kriminelle og en politimann vil gjerne gå dårlig i hop som gruppe. Men man kan jo selvsagt bestemme at politimannen jobber undercover med å infiltrere et kriminelt miljø. Dere bør også bli enige om hvordan rollene kjenner hverandre, eller i det minste hvorfor de skal oppleve eventyr sammen.

Metoden

Forskjellige spill har forskjellige metoder for å sette opp rollen. Noen er svært bundet i formen, andre veldig fri. Noen baserer seg på korte stikkord, andre på skjemaer med tall og modifikasjoner.

* I det surrealistiske rollespillet Over the Edge (1992) skriver du ned et konsept (hva eller hvem du er), et hovedtrekk og to underordnede trekk (et av dem skal være din største styrke, et av dem en ulempe), en motivasjon (hvorfor du gjør det du gjør), en hemmelighet (det du vil at andre ikke skal få vite om deg), en viktig birolle fra din fortid, og lager en tegning. Det er ingen tallverdier for trekkene, men du får et ulikt antall terninger å bruke i spill avhengig av hvilket trekk som er styrke, ulempe og underordnet egenskap.

* I fantasyrollespillet Dungeons & Dragons (1974, siste versjon er fra 2008) velger du en art, en rolletype, fastsetter egenskapsverdier, velger ferdigheter, spesielle egenskaper og utstyr. Egenskaper, ferdigheter og spesielle egenskaper får en tallverdi utfra spillets regler og hvilken art og rolletype du har valgt.

* I Inntil vi synker (2006) trekker eller velger du et rollekort. «Det står ikke oppført motivasjon, hemmeligheter, eller utfyllende personlighet på rollekortet. Du må bygge rollen din i løpet av spillet. Kanskje viser det seg mot slutten at du har drept noen, noe du slett ikke ante ved spillets begynnelse.» Et rollekort kan for eksempel se slik ut: «Geolog. • Du har kommet hit for å forske på øya som synker i havet. • Du er nerdete, og litt konfronterende/uhøflig. • Du er liten og tynn, og dessuten hypokonder. • Du er gjest.»

Flagg

«3. Rollearket mitt er et frierbrev til spillgruppa.

Alt som står på rollearket mitt er ting jeg vil

a) bruke i spill

b) høre nevnt i spill

c) skal bety noe i spill.

Dette gjelder ikke bare tall, men også bakgrunnshistorien til rollen. Både spilleder og spillere oppfordres på det sterkeste til å ta tak i ting ved rollen min, på godt og vondt. Så skal jeg gjøre det samme.» – Maja H. Kvendseth

Rollen gir tydelige signaler til spilleder og de andre spillerne om hva du ønsker å spille på. Vi kan kalle disse signalene «flagg». Begrepet stammer fra indiespillenes verden.1)

«Flagg» kan brukes om både tall og egenskaper såvel som detaljer fra rollens bakgrunn.

* Hvis du skriver at rollen er hjemsøkt av sin søster er dette åpenbart et gjenferd du ønsker å se i spill fra tid til annen.

* Hvis du setter mange poeng i smidighet ønsker du trolig utfordringer på dette området; at rollen kan klatre over sleipe tak, snike seg forbi byportens voktere og kanskje naske uten å bli tatt.

Spillederen bør bruke rollenes flagg som utgangspunkt når han lager skisser til spennende eventyr, og du bør bruke rollen til å informere spillederen og medspillerne om hva du ønsker å oppleve i spill. Det holder som regel med 1-4 flagg. For å tydeliggjøre hva som er din rolles flagg kan du og dine medspillere sette dere ned med en kopi av rollebeskrivelsen/rollearket og bruke en markeringstusj til å trekke frem 1-4 hovedpunkter.

(1) Jeg tror begrepet først ble innført av signaturen Bankuei i denne tråden

– Eksempler på flagg –

Styrker og svakheter

Når du etablerer rollens flagg er det fint om du gir den både noen styrker og svakheter. Du vil se at de mest spennende skikkelsene fra romaner og film ofte har en eller annen sårbarhet, uansett hvor tøffe og dyktige de er. Supermann kan fly, se gjennom klærne til søte damer og løfte et tankskip uten at det knekker i to. Samtidig tåler han ikke kryptonitt. Akilles er utrolig kjekk, sønn av en nymfe og usårbar. Bortsett fra hans berømte hæl, som nok vil bli hans bane!

Bakgrunn

Skriv ned noen stikkord om hva som har skjedd før spillet begynner, hvis det er noe spennende i rollens bakgrunn som kan påvirke det videre spillet. Er han fra landsbygda? Kanskje det vil bli utfordrende å tilpasse seg bylivet. Ble familien massakrert av orker? Da kan det bli vanskelig for ham å forsone seg med at en av de andre rollene har orkeblod i årene. Vokste han opp i stor fattigdom? Kanskje han har tatt mål av seg å bygge et forretningsimperium.

Personlighet

Skriv noen adjektiv som beskriver rollens personlighet. Dette kan også brukes av spillederen til å skape spill. En surpomp vil slite i sosiale sammenhenger. En naiv rolle vil lett la seg svindle. En oppfarende rolle blir lett provosert.

Mål og intriger

Konkrete agendaer som trekker din rolle inn i nye eventyr. Har rollen noen å hevne seg på? Foreldre, barn eller en kjæreste som har forsvunnet? Er han med i en lyssky gruppering? Har han en fiende som stadig prøver å ta ham? Å bygge eventyrene rundt slike intrigemagneter er den beste garantien for at både spillerne og rollene blir involvert.

Biroller

Det kan være flott å starte spillet med et par-tre birollen din rolle har kontakt med. Disse kan skrives ned som navn og en kort beskrivelse. Dette kan være venner, familie, kolleger, rivaler, kontakter, kunder, allierte, oppdragsgivere, fiender, konkurrenter eller andre. Biroller har en viktig funksjon i enhver kampanje, og spillere vil ofte være mer interessert i å følge utviklingen til birollene de selv har skapt.

De andre rollene
Det er nyttig å snakke litt sammen om hvordan rollene kjenner hverandre, med utgangspunkt i det du og dine medspillere ble enige om i begynnelsen.e

Å spille rollen

Den beste måten å bli kjent med rollen er åpenbart å spille den. Etter noen spilltreff har rollen en tendens til å få sitt eget liv og utvikle seg etterhvert som den samhandler med spillets virkelighet og de andre rollene. Det er en av rollespillets gleder.

Du styrer en rolle i en interaktiv fortelling som oppstår der og da, i samspillet med dine venner. På sitt beste kan det være mer engasjerende enn de beste filmene du har sett.

Du behøver ikke å være en skuespiller for å spille rollespill, selv om du bruker mange teknikker som ligner skuespill. Slapp av. Det er ikke noe publikum, og poenget er å ha det gøy sammen med vennene dine. Det er ingen karakterer eller anmeldelser.

Lytt til de andre
Rollespill handler mye om samarbeid. Der er viktig å lytte til, og interessere seg for, hva de andre spillerne gjør. Alle bør få en sjanse til å være i rampelyset fra tid til annen. Forsøk å danne deg et bilde av hvem de andre rollene er, og se etter hva som er deres flagg (som nevnt over). Hva slags bakgrunn har de? Hva er grunnkonseptet for rollen? Hva er deres mål og utfordringer?

Kort sagt: Finn ut hvilke knapper de andre rollene har, og trykk på dem. Om det ulykkelige kjærlighetslivet til en av de andre rollene er viktig for hans spiller kan du kanskje forsøke å sette opp et stevnemøte?

Gi de andre spillerne rom når de gjør sin greie. Ikke krev all oppmerksomheten rundt bordet.

Og til slutt: Stol på de andre spillerne. Stol på ideene deres. Bli med på det de spiller inn, og de vil følge deg. Da kan dere virkelig ta sjanser sammen.

Snakk sammen

Ta dere tid til en liten samtale om spillet. Finn ut hva dere er på jakt etter. Kanskje en spiller vil se mye action? Det å gi uttrykk for sine ønsker øker sannsynligheten for at de blir oppfylt. På samme måte bør du gjøre et poeng av å fortelle spillederen og de andre spillerne hva du synes var spesielt spennende og morsomt etter et spilltreff. Forsøk å fokusere på det positive snarere enn det som ikke fungerte. Det skaper en bedre atmosfære og øker sannsynligheten for at du vil se dine medspillere gjøre det like skarpt ved en senere anledning.

Oppdag verden

Rollene har lov til å dra andre steder enn dit spillederen hadde trodd at de skulle. Snakk med biroller. Skap dine egne intriger! Kanskje rollen din vil stjele det vakre smykket han så på en tilstelning, og setter i gang et stort innbruddsforsøk. Kanskje han eller hun vil bli kvitt en ubehagelig byråkrat, og starter en svertekampanje. Sett ditt preg på fortellingen, gjennom rollen. Gå inn, ta tak, endre, ødelegg, bygg.

Aksepter innspill

Istedenfor å protestere hvis en medspiller foreslår et handlingsalternativ eller spillederen kommer med en beskrivelse, forsøk å tenke på hvordan du kan bygge videre. Tenk «Ja, og…» heller enn «Nei».

To eksempler:

Blokkering:

Spiller1: Folkens! Jeg har hørt et rykte om orker som smugler forbannede antikke gjenstander nede ved havna? Hva om vi etterforsker?
Spiller2: Nei, jeg vil ikke ha noe med orker å gjøre. De er avskyelige!

Aksept:

Spiller1: Folkens! Jeg har hørt et rykte om orker som smugler forbannede antikke gjenstander nede ved havna? Hva om vi etterforsker?
Spiller2: Huff, jeg synes orkene er ganske skumle. Men vi har en familiehemmelighet jeg ikke har fortalt om: min onkel Harry er faktisk en halvork, og jeg vet han har venner nede ved havna. Kanskje han kjenner til dette!

Forskjellen mellom blokkering og aksept av innspill blir altså om man stanser historien eller driver den videre. Det er mer gøy når man lar seg drive med, og selv bidrar til drivet.

Ikke prøv så hardt

Ofte er det enkle det beste, som det heter i reklamen. Hvis du står fast og lurer på hva rollen din skal gjøre i en gitt situasjon, hvorfor ikke velge det åpenbare alternativet? Noen typiske improvisasjonsråd er «Vær kjedelig». «Gjør det åpenbare». Bare følg det første innfallet du får. Det som virker kjedelig og banalt for deg kan skape spennende spill for andre.

Spillederen: Du er omgitt på alle kanter av hylende barbarer, væpnet til tennene. De skjærer gjennom luften med krumsablene sine og skriker med rustne røster.
Spilleren: Jeg… jeg… jeg gir opp!!!

Et åpenbart valg, men i det minste et valg. Den stakkars rollen vil sikkert bli slept hjem til barbarenes leir og oppleve mye elendighet der, men her er en liten hemmelighet: Spillederen er på din side. Det kommer til å ordne seg. Og vondt kan gjøre godt.

Ta sjanser

I virkeligheten vil de fleste av oss forsøke å unngå barbarer og å bli tatt til fange av dem. Men dette er et spill, og målet er å ha det gøy. Du får det mer gøy hvis du lar rollen din ta noen sjanser. Det kan hende rollene havner i fengsel, men hvem sier at dere ikke vil klare å klatre i det lokale fangehierarkiet og starte et vilt opprør som fører til at dere unnslipper?

Bygg videre
Jeg synes langt på vei spillerne skal ha lov til å bringe nye elementer til fortellingen, det være seg biroller, nye steder eller bakgrunnsinformasjon om rollen og hans forhold til verden. Ihvertfall innen rimelighetens grenser. Dette kan dere ta en prat om før kampanjen begynner, for å finne ut hva spillederen er komfortabel med.

I det ene eksempelet over så vi at Spiller2 fant på en onkel som var halvork. Det vil variere litt fra gruppe til gruppe og spilleder til spilleder hvor stor frihet man ønsker å la spillerne ha til å bygge ut settingen på denne måten. Jeg liker at denne friheten er ganske utstrakt.

For eksempel: Mye skjer i rollens liv uten at vi nødvendigvis spiller gjennom hver minste detalj. De har også et liv før kampanjen starter. Slike detaljer kan du finne på underveis. Det gir både rollene og scenene ekstra dybde.

Spiller1: Skal vi ta et glass vin?
Spiller2: Hva med baren der vi traff han merkelige fyren med glassøyet forrige uke?

Du kan også driste deg til å etablere fakta om andre roller, hvis du går litt forsiktig frem:

Spiller1: Jeg synes du ser litt sliten ut?
Spiller2: Jeg hadde mitt livs verste natt i går. Nå skal du høre…

Jeg anbefaler Graham Walmsleys «Play Unsafe» for flere tips om improvisasjon og rollespill.

Introduksjon
Ordliste
Hva er rollespill?
Noen eksempler på rollespill
– Norske rollespill
– Utenlandske rollespill
Hvordan komme i gang?
Råd til spilleren
– Å lage en rolle
– Å spille rollen
Råd til spillederen
Eventyret
– Kampanjen
Verdensbygging
Rammene rundt spillet
Rollespill.net

Advertisements

Trackbacks

  1. […] Noen eksempler på rollespill – Norske rollespill – Utenlandske rollespill Hvordan komme i gang? Råd til spilleren – Å lage en rolle – Å spille rollen Råd til spillederen – Eventyret – Kampanjen – […]

Si hva du syns!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordiclarp.org

Online magazine about Nordic style larp

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Penetralia

I can't be depressed, I make games...

A Kingdom Is

Games Without Frontiers

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English