Jeg har startet på et dusin fantasyverdener, spilt i et-par tre av dem og aldri fullført noen. Før Itras by, da, men det er et helt spillprosjekt. Jeg har som regel alltid angrepet oppgaven etter «topp-ned»-metoden, altså ved først å tegne kart, så tenke kosmologi, så tenke landene og deres politiske figurer, så tenke mindre grupper, etc. Dette har da også gått på trynet hver gang jeg har mistet interessen. Men mange fine fantasy-kart, det har jeg laget. Noe annet kan ingen si.
Noen råd og tanker:
Finn ut hva du skal bruke verdenen til. Er det et hygge-pusle prosjekt som du først og fremst lager for din egen del? Skal det bli til en ferdig rollespill-setting som kan publiseres og brukes av andre spilledere? Skal den brukes til rollespill eller noveller?
Ingen av disse spørsmålene utelukker hverandre, men som regel skrider man til verket med en eller annen hovedmotivasjon. Hvis du først og fremst lager en kampanjeverden for å spille i med dine venner kan du lage knudrete notater og stikkord, tegne kart som kun er forståelige for deg selv, og skrive hele verdenen ned i notatblokken din. Hvis du skal publisere den på nett eller i bokform må du jobbe med formuleringer, luke ut stavefeil, lage layout og sørge for illustrasjoner. Hvis det er et hygge-pusleprosjekt ingen andre enn deg skal se kan du legge all innsatsen i det du synes er gøy å skrive (enten det er Vülyrenes Hellige Sangsykler eller teoretisk botanikk), mens hvis den skal brukes til spill må du lage elementer rollene kan samhandle med.
Uansett tror jeg en felle ihvertfall jeg har gått i mange ganger, er å ikke tenke spill når jeg lager settingen. I noen tilfeller bør nok en del av oss se i speilet og innrømme: «Jeg er ikke Tolkien, og kommer aldri til å bli det. De eneste som kommer til å ha glede av denne settingen er meg og mine venner, og jeg kan like godt ta konsekvensen av det først som sist.»
Kutt ut gudenes høyeste sfærer, orkenes tidsregning, og alt mulig annet dill som ikke kommer til å bli brukt. Gjør deg gjerne noen tanker om overgripende konflikter og store temaer, men begynn «bunn-opp»: Legg mesteparten av designarbeidet i de elementene (land, monstre, biroller, konflikter, hendelser) som rollene kommer i kontakt med først.
Fokuser innsatsen på kule, engasjerende og medrivende spillelementer som rollene faktisk vil komme i kontakt med, og som aktiverer spillerne (altså sånt de kan påvirke, forandre, ta del i, i motsetning til Den Udødelige og Supermektige Über-birollen eller Det eldgamle og Ubseirelige Landet bortenfor De uinntagelige Fjell). Lag en spillsetting som ikke er statisk, men dynamisk, i stadig forandring, og mulig for rollene å forandre. Vær alltid klar til å la rollene drepe din favoritt-birolle eller forandre dine ideer om fortellingens gang. Rollene er hovedpersonene, de er heltene i fortellingen, og spillerne er medskapere, de har rett til å være med og påvirke.
Lytt til dine spillere, finn ut hva slags ting de er interessert i å oppleve. Se nøye på rollenes flagg. Lag gjerne store deler av verdenen etter spillernes ønsker. Hvis spillerne dine er interessert i det kan dere bruke det første spilltreffet til å komme frem til grunnkonsepter for spillverdenen, og kanskje lage noen kartskisser sammen. Spillerne vil bli uendelig mye mer engasjert i noe de har vært med på å lage enn noe du har sittet i månedsvis alene og kokt opp. Les rollene deres nøye, finn ut hva slags bakgrunner de har, og skap en verden som passer rollene, en verden hvor nettopp de kan være hovedpersoner, oppleve spennende ting og møte utfordringer som passer dem. Tenk på verdensbyggingen og kampanjeplanleggingen som en integrert helhet.
Tenk rollespill, ikke roman.
(Med mindre det er en roman du vil skrive.)
Introduksjon
Ordliste
Hva er rollespill?
Noen eksempler på rollespill
– Norske rollespill
– Utenlandske rollespill
Hvordan komme i gang?
Råd til spilleren
– Å lage en rolle
– Å spille rollen
Råd til spillederen
– Eventyret
– Kampanjen
— Verdensbygging
– Rammene rundt spillet
Rollespill.net
[…] og verdener. Enten til bruk i rollespillkampanjer, eller som en hobby i seg selv. I 2012 skrev jeg et kort kapittel om dette i «Den lille boka om rollespill». Dette er en frittstående oppfølger, som kan leses […]