Reklamer

D&D4: The Underdark

Denne har vi venta på med ekstra spenning og strø på. Den underjordiske verdenen kalt the Underdark har vært ett av de mer særegne og konstante elementene i D&D helt siden 1978, og selv Eberron-verdenen har sin versjon av den monsterinfiserte underverdenen. Spillskapere som Dragonlance-forfatter Douglas Niles og Forgotten Realms-skaper Ed Greenwood, og Forfatteren R. A. Salvatore med sin Dark Elf-triologi, (rekk opp hånden, alle som har hatt en Drizzt-kloning på laget) har alle bidratt til settingen; den har også blitt inkludert i klassiske dataspill som Baldur’s Gate og Icewind Dale. Denne nyeste inkarnasjonen har blant annet vår favoritt Robin D. Laws med på lasset, så fanboy-poeng tildeles fra side en.

Cthulhus tante?

Underdark (Undermørket?) er roteskuffen for alle de fortellingene som trenger å plasseres i Dypet; fra Morias dverger som gravde for dypt, via mytologiens forestillinger om verdens grunnmur, bygd med døde guders ben, middelalderlegendenes hemmelige byer, hav og folk dypt under jorden, til klaustrofobiske skrekkfortellinger som the Descent.

Om det er dette du er ute etter å utsette spillerne dine for, trenger du denne. Om noe, kan det være at vi her får litt mye av det gode. Designerne har valgt å skrive ikke bare en, men tre varianter av settingen: Det kjente og kjære undermørket, samt the feydark og the shadowdark, og har gjort hver av dem til en slags «makrodungeon». De må så klart også dekke de tre typene monstre det allerede er etablert finnes der nede. De alltid populære mørkalvene, de livsfarlige hjerneetende illithidene og de lovecraftske abolethene gir hver sine farger og temaer til underjordisk horror. Settingen er i tillegg delt inn i en livsfarlig og en enda farligere del, så mye plass går med til å beskrive mindre farlige trusler, temaer og steder. Og det hele har blitt slapset ned i en saus av nye D&D4’s insistering på high fantasy – boka er pakket med magiske og fantastiske fenomener, landskaper og vesener. Guddommelig inngripen er en håndfast, uunngåelig del av eventyr i denne verdenen, med kampstats for en gud som klimakset.

Man får følelsen av at spillskaperne enkelte steder har brukt plass på tekst som arrangørene kunne fylt inn selv, mens de andre steder har slengt ut et par skisser, og overlatt det egentlige designarbeidet til spillgruppa. Utvalget av verdenen og vinklingen på beskrivelsene støtter opp om den narrative strukturen som er bygget inn i fjerdeutgavens regelmekanikk og rutiner – «lyspunkter» og hvilesteder, fiender og valplasser. Det er betegnende for den type spilling det legges opp til at spillederen rådes til å overlate til birollene å lide under det farlige, fremmede miljøet, og la rollene gli videre til neste encounter som de heroiske kjekkasene de er. Godt vinklet for og integrert i systemet det er skrevet til, generelt lite fokusert, men så fantasirikt og inspirerende at det lar seg lese for lesegledens skyld.

Formen er det tradisjonelle leksikonet, med de nye standardiserte encounterformatene slengt på. Noen sceneforslag er fullt ferdige og klare til å tas i bruk, komplett med scenanvisninger og avsnitt til å lese høyt for spillerne, mens andre er forkortet, men klare til å noteres opp for spilling – om du da har alle bøkene de refererer til. Selv om boka ikke legger opp til det, bør denne både kunne plyndres for ideer til andre spill, og skaleres opp og ned til forskjellige typer fantasy, både av D&D’s og andres merke. Om man tynner ut iderikdommen nok, og legger i litt eget designarbeid, vil man nok også kunne sette opp spill med annet fokus og mer variasjon enn tradisjonell hulekravling og levelgrinding. Hva med en kikk på mørkalvenes familieliv, som i vestmangaen Drow Tales? Sitter Illithidene bare og sulter etter hjerner hele tiden, eller aner vi sporene til en D&D-variant av spillskaper Holters Zombieporno? Noen gang lurt på hva Balins Folk egentlig tenkte da de kikket ned i avgrunnen dypt under jorden, og så noe kikke tilbake? Mulighetene for en kreativ arrangør er langt, langt bredere enn hva Underdark legger opp til; men kanskje de passet på å ikke stjele ilden til nye Dungeon Master’s Guide 2?

Reklamer

Si hva du syns!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordiclarp.org

Online magazine about Nordic style larp

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Penetralia

I can't be depressed, I make games...

A Kingdom Is

Games Without Frontiers

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English