Conrapport: Arcon 24

Ole Peder Giæver er medskaper av det surrealistiske rollespillet ”Itras by”, som han har laget i fellesskap med Martin Bull Gudmundsen. Spillet var ”jippo” for årets festival, og den lettere henrykte forfatteren benytter i det følgende anledningen til å takke venner og bekjente for hjelp og støtte:

Denne helgen har vært klimaks og fjelltopp for en syv år lang prosess, og på veien har vi – jeg og Martin – blitt løftet frem av et fargerikt opptog gjøglere, narrer, bohemer, livskunstnere, skøyere, vismenn, lurifakser og fantastisk flotte folk. Uten den drahjelpen, medskapingen, tillitten, omsorgen, interessen og testspillingen vi har blitt til del ville det som skjedde i helgen aldri blitt noe av.

At Arcon-komiteen tillot Itras by å være årets festivaltema har i seg selv vært en veldig konkret og god måte å endelig få satt sluttstrek for arbeidet. Vi visste at vi måtte komme i havn til festivalen, og det klarte vi. Thore leverte som ville faen, og hevet produktet til nye høyder. Roffe layoutet en hel bok på rekordtid. Og Håken har bare vokst til Terrasque-lignende proporsjoner i mine øyne de siste to-tre ukene. Det min samboer har fått til med nettstedet, Morgenposten, scenariene etc beggars belief, som det heter på utenlandsk.

Men ting tar faen i meg tid.

Uansett, nå har jeg endelig landet. Eller tatt av. Mitt livsverk er fullbrakt, takket være dere. Og takket være dere ser det nå ut til at det kanskje vil kunne leve videre, blomstre videre, utvikle seg videre. It’s insane.

Den selvtillitt og energi jeg nå føler vil jeg ta med meg videre inn i jobben min, der det også finnes rom for kreative ablegøyer. Jeg ser frem til å hvile på mine laurbær.

Jeg håper jeg med all mulig tydelighet i det som har vært kommunisert rundt denne prosessen har lykkes i å understreke min TAKKNEMMELIGHET og YDMYKHET over den hjelpen vi har fått. Navnene deres står i boken, takksigelsene står i avisen.

Samtidig vil jeg også unne meg en porsjon STOLTHET over det som har skjedd her, og jeg håper det blir oppfattet i beste mening og ikke som narsissistisk blæring, eller belæring.

Selv om jeg uttaler meg i punchy oneliners jeg vet vil selge til pressen… type sex & glamour, rollespill er punkrock, så lyver jeg aldri (i hvert fall ikke i forbindelse med mitt livsverk). Jeg har ment vært bidige ord, og jeg føler at en del av magien her har vært noen vanvittig positive vibrasjoner på Arcon i år. Det var rett og slett kjærlighet i luften. For en energi! Og bivån nu forum: det knitrer, spraker og gløder fortsatt!

Jeg er vanvittig stolt over å ha bidratt til å sette rollespill på kartet på en POSITIV måte på nasjonal basis. Da jeg første gang fikk se det fysiske produktet sitter det en fyr jeg ikke aner hvem er på nabobordet og bare ”Unnskyld, er det Itras by?” ”Ja, kjenner du til det?” ”Jeg leste om det på nettet i går. Jeg er utrolig opptatt av rollespill.”

Rollespill er SVÆRT. Mange har hørt om det. Mange sitter rundt omkring på nes og skjær og spiller. Og nå har vi midlene til å nå ut, knytte sammen, skape synergier. Og det er passe sweet.

Hippie forever.

I love you guys.

Her er en tekst jeg skrev da jeg satt på Falklandsøyene for nesten nøyaktig et år siden, om en opplevelse jeg hadde i Varanasi for nesten nøyaktig fire år siden:

Han satt ved siden av en shivalingam, i kjortel, med langt jesushår og skjegg. Milde, brune øyne. Han helte honning over shivalingamen. Bier surret ivrig omkring.

– Er du en hellig mann?

– Jeg er hellig, du er hellig, disse biene er hellige.

Han ba meg ikke om en rupi, tilbød ikke å selge meg massasje, spådommer, silkedresser, chai, imiterte Adidas-bagger, hasj, en sari til kona, postkort fra Benares, velsignelser, røkelse eller yogaleksjoner

Slo kun fast vår helligdom. Ga biene honning. Og smilte vennlig.