Av Håken «Kilehånd» Lid
Den ikke helt grå eminensen bak Imagonems og Itras Bys nettsider åpner festivaldagboken for leserne.
Før Arcon
I fjor høst bestemte Ole Peder og Martin seg for å endelig få gitt ut Itras By etter å ha jobbet med det i årevis. Det var på en måte en selvfølge at spillet skulle lanseres på Arcon. Komiteen trengte litt overtalelse før de valgte Itras by som jippo, men jeg håper at også de som var skeptiske i starten synes det gikk inn i rekken av vellykkete jippoer de siste årene.
Jeg registrerte tre rollespill-turneringer og lovte å lage Morgenposten til jippoen. Planen var å det meste klart innen slutten av mai.
Men siden jeg lider av medfødt, og tilsynelatende uhelbredelig, utsettelsesvanvidd og i tillegg brukte en masse tid på å lage nettsider for Itras by like før festivalen, satt jeg Arcon-torsdagen klokken 12 uten verken modul eller avis. Riktignok hadde jeg og Ole Peder skrevet en del tekster på mandagen og jeg hadde funnet en drøss med pussige bilder på Internettet.
Klokken fem hadde Spillskaperlaget årsmøte, som nesten var en del av Arcon, i allefall for meg. Tapas og øl og en tur opp til Blindern for å få tak i nøkkel til Hyperionkontoret der Morgenposten skulle printes, enda et par øl med Ole Peder og Skjalg.
Jeg var hjemme i tolvtiden og hadde fremdeles en halv modul og en hel Morgenpost å lage. Så jeg tok en høneblund.
Klokken syv var modulen ferdig, og morgenposten var klar i nitiden, noe som forklarer ortografien og den spartanske designen.
Planen for Morgenposten var i utgangspunktet temmelig ambisiøs. Den skulle både inneholde tøysenyheter fra Itras by, filmprogram og annen nyttig Arconinfo, rare annonser, tegneserier og hint og tie-ins til Itras-modulene.
Det ble til slutt 99% tøysenyheter, men det funket i og for seg ganske bra, synes jeg.
Fredag
Jeg var ca en time forsinket til første pulje. Å skrive ut seksti morgenposten, fire moduler og seks sett kort til Itras by tok lengre tid en planlagt. Spilledet og arrangerte Søttende Mai, som jeg hadde jobbet med hele natten. Vi ble til slutt fire grupper, noe som var langt mer enn hva jeg hadde forventa. Det var nøyaktig null forhåndspåmeldte spilledere, men det ordnet seg. Særlig takk til Rune som meldte seg spontant uten å ha lest verken modul eller regler. Også takk til Ole Peder og Even som var de to siste spillederne.
Jeg var hjemme i tolvtiden og hadde fremdeles en halv modul og en hel Morgenpost å lage. Så jeg tok en høneblund.
Jeg fikk en kul gruppe og spillingen var vellykket. Men samtidig merker jeg at spillets design virker litt som et tilbakelagt stadium for meg. Det er fint å ha fullført Søttende-mai-trilogien. Kommer nok til å bundle dem sammen, finpusse tekst og layout og legge ut på Lulu. Kanskje selger det tre-fire eks?
Spiste middag med Magnus, Even, Ole Peder og Maja. Av en eller annen grunn holdt jeg på å falle i søvn på restauranten.
Heldigvis undertrykket jeg en impuls om å dra hjem og legge meg og deltok i stedet på Magnus\’ Itra-eventyr «nr 13». Jeg hadde veldig høye forventninger fordi jeg er en fan av både Itras By, Rudolf Nilsen og Magnus. Forventningene ble innfridd. Igjen var det kule spillere.
Neste pulje skulle jeg igjen arrangere, denne gangen «fortellerstund i pøbben». Ca ti stykker var påmeldt og jeg kjente halvparten fra før. Jeg tok med fem-seks ulike spill ned i pubben og forsøkte å finne spillerne mine. Uheldigvis hadde alle de jeg kjente fra før droppet ut. De andre navnene var ukjente, og jeg satte meg ned ved Itra-bordet og håpte at de skulle klare å finne meg. Det gjorde de ikke, bortsett fra en, som fant ut at det likevel ikke var noe for ham.
Jeg merket i grunn at jeg var litt for trøtt for fortellerspill på en bråkete pub og da Morten dukket opp for å shanghaie en spiller til Martins Itra-eventyr ble jeg med ham i stedet.
Martins eventyr het «Sorte Serenader» og var basert på Brechts «Tolvskillingsoperaen». Jeg har hatt mange svært gode spillopplevelser med Martins greier. «Skyggetaket» fra to år siden er en av mine favoritteventyr fra Arcon. Men noen ganger kan eksperimentelle spill faktisk bli _for_ eksperimentelle, selv for meg. Spillgruppa var nesten en ønskereprise fra «Skyggetaket». Meg, Torgrim, Morten og Magnus som SL. Ny for året var Torgrims bedre halvdel, som jeg har glemt navnet på, men som jeg likte godt å spille med.
«Serenader» funket veldig godt i grunn, og jeg synes Martin hadde klart å oversette Brechts metoder til rollespillmediet på en vellykket måte. På slutten kom forfatteren inn og observerte siste scene og deretter diskuterte vi tema, metodikk og Brecht. Alt i alt savnet jeg kun to ting: Kurt Weills sanger og at vi hadde nådd siste pils i pubben.
Lørdag
…sov jeg til klokken elleve og gikk glipp av første pulje, da jeg hadde planlagt å spille Krocket i Apeparken. I stedet brukte jeg tiden på å sette sammen et nytt nummer av Morgenposten. Siden jeg ikke stresset så mye fikk jeg til fire sider og brukte opp nesten alle tekstene som var laget på forhånd. Resten av kvelden ble brukt i pubben.
Jeg nådde akkurat starten på puljen etter nok en tur innom Hyperion for å skrive ut avisa. Spilte modulen «Morgenposten» av Ole Peder. Jeg var spilleder og spillerne var en gjeng gutter fra Kongsvingertraktene, samt en skjønn ung kvinne. Modulen og spillerne passet min spillederform utmerket, plottet kjente jeg fra før for det hadde jeg og Ole Peder laget i samarbeid og modulen var også delvis basert på mitt rollespill «Mårramøte». Spillingen sklei med andre ord veldig bra. Etter spillet ga jeg bort spillkortene og ga guttene fra Kongsvingertraktene ordre om å kjøpe spillet.
Resten av kvelden ble brukt i pubben, og det var veldig hyggelig. Jeg synes ad-hoc-lokalet funket glimrende. Heldigvis hadde Even med laptop slik at det ble mulig å skrive saker til søndagens Morgenpost. Tusen takk til Even, Ole Peder, Anders og Haakon som bidro. Jeg har dårlig samvittighet for at ikke alle bidragene kom på trykk.
Søndag
Kom hjem i firetiden og tegnet ut avisa. En lettkledd kvinne i pubben hadde lovet å sende meg snublepikebilder med Arcons digre sekserterninger på epost, men de dukket aldri opp og jeg bestemte meg for å kutte side tre og fire (hva er vel en søndagsmorgenpost uten snublepiken på side tre). Jeg kan ikke helt huske helt, men jeg tror jeg også fikk en time eller to med søvn.
I søndagspuljen skulle jeg, etter oppfordring fra den velkjente pølsegopheren Erlend Sand Bruer, arrangere en ønskereprise av musikalen «Alle spiser middag klokken to.» For å få tid til å skrive ut avisa måtte jeg utsette spillstart en time og den tålmodige og morgenblide vidundermannen Fred Førde var veldig behjelpelig med det.
Det var forholdsvis bra oppmøte på spillet og antallet passet nøyaktig til to grupper. En stor takk til den vakre og modige Cesilie som lot seg overtale til å være spilleder selv om hun aldri hadde forsøkt det før.
Gruppa mi var hyggelig og morgenfrisk og lot seg manipulere til å synge for full hals og til og med improvisere tekster på sparket. Men jeg merket at modulen hadde noen skrikende svakheter, noe Magnus også hadde rapportert om ved første oppsetning. den veldig lineære og eksposisjonsrike starten der spillederen spiller både forsvarer, anklager, vitner og dommer i en rettsak virker veldig passiviserende på spillerne. Selv om modulen er ment å gi spillerne mye mer frihet etter hvert, endte spillet opp som en mellomting mellom vanlig rollespill, og at spillederen i hovedsak forteller handlingen. Nå er det noe jeg mestrer greit og jeg tror spillerne hadde det artig likevel, men for min egen del foretrekker jeg spilling der det er spillerne som driver handlingen.
Avsluttet Arcon med å se på siste halvdel av avslutningseremonien og deretter skofte unna oppryddingen. Jeg var uansett på ny rammet av en uforklarlig søvnighet.
Konklusjon
Alt i alt var det et veldig koselig Arcon med null dødtid og en drøss med hyggelige mennesker. Jeg var fornøyd med alle spillgruppene og synes Arcondeltagerne blir bare hyggeligere og hyggeligere for hvert år. Gopherne var arbeidsomme, vakre og velduftende. Komitemedlemmene var knapt gretne, i blant til og med muntre. Jeg håper at burgergrilling blir fast Arcontradisjon, og Kristian fortjente virkelig den stående applausen han mottok.
Itras-jippoen funket veldig godt synes jeg. De tre modulene var glimrende og det var gledelig at det var så mange spillere og at så godt som alle bøkene ble solgt. Den endelige versjonen av Sjanse- og Handlingskortene funket veldig bra, og det var spesielt artig, siden jeg har hatt en finger med der.
Matthijs og Gaute var savnet, men Matthijs dukket jo opp etter hvert, og hvis Gaute ikke hadde trukket sine moduler hadde Arcon blitt svært hektisk for min del.
Regncon-Kim nevnte at det var gledelig mange jenter i år, og det hadde han vel i grunn rett i. Jeg spilte fem puljer med rollespill og det var ikke en eneste ren guttegruppe i motsetning til hva tilfellet har vært på mange tidligere kongresser. Håper alle jentene kommer tilbake neste år og tar med seg venninnene sine.
Er misfornøyd med at jeg det var så mange jeg ikke fikk tid til å snakke med, både av gamle og nye kjente. Det kommer både av tidsnød og av at jeg er en svært innadvent type, som det tar en stund å bli kjent med.
Så jeg håper jeg får bedre anledning til å snakke med dere ved en senere anledning. Har, som i fjor, ambisjoner om å besøke Regncon og\\eller Hexcon. Hvis ikke møtes vi vel ved neste korsvei, kanskje Hyperions landsting, Knutepunkt i april eller neste Arcon
Imagonem 
Si hva du syns!