Hyperions generalsekretær Mikal Kvamsdal prøvde seg i går med et edruelig innspill i debatten om dataspill (unnskyld; «drapsspill«) som blomstret opp i etterkant av terroristangrepet mot AUF og Arbeiderpartiet.
Jevnlige anfall av mediehysteri rettet mot mer eller mindre tilfeldige mål har vel egentlig vært en del av livet i verden siden avisen ble oppfunnet. Man må stusse litt over de som gang på gang lar seg snurre rundt og pekes, dirrende finger og alt, mot stadig nye mål. Sjekk ut Jack Chick’s Dark Dungeons for et ikonisk og notorisk tullerusk eksempel fra den gangen bordrollespill var syndebukken for alt mellom himmel og jord. På den annen side; White Wolf.
Fellesnevneren for hysteriene er gjerne at det er de unge, eller andre som samfundets støtter føler et ansvar for, som finner på ett eller annet nytt og rart. Og at det er penger å tjene på å tilby seg å forsvare de tidligere nevnte samfundets støtter mot uhemskheten; selve hysteriet var også en gang en slik craze – kanskje modellen for mange senere. Det kommer til og med en film om det hele snart. Men også lidderlige romaner, videokassetter, vold på TV, Jøder, Sosialister, masturbering, musikk (Elvis! Beatles! Råkk og Råll! Metall! Goth! Marilyn Manson!) og for lite Kelloggs Corn Flakes har fått skylden for de grusomste skjæbner. Den avgrunn av uvitenhet som ikke raskt kan fylles av et marked er ennå ikke funnet.
Imagonem 
Si hva du syns!