Advertisements

Game of Thrones: Starten på en ny vår for glossopoesien?

bilde fra hbo.com

Til filmingen av Game of Thrones hyrte man inn en skaper av konstruerte språk til å utvikle Dothraki, språket til de nomadiske barbarene ved samme navn. Æren gikk til David J. Peterson fra the Language Creation Society.

TV-versjonen av George R. R. Martins romanserie A Song of Ice and Fire, har bragt fantasysjangeren til småskjermene nesten like pent som Ringenes herre gjorde det for de store. Mange av sjangerens troper er på plass, men spillet om tronene foregår i en verden som er mindre episk og mindre magisk enn det som er vanlig – en treffende oppsummering er «Sopranos i Midgard». Men i en av sjangerens mange særheter har serien faktisk overgått bokforbildet: I bruken av glossopoeia, eller kunstspråk.

De fleste av våre lesere kjenner antakelig til at pratingen i Ringenes Herre-filmene ikke er tilfeldig babbel. Tolkien, en mann som etter ryktene gikk inn i en slags ekstatisk trance da han oppdaget det finske språket (…it was like discovering a complete wine-cellar filled with bottles of an amazing wine of a kind and flavour never tasted before. It quite intoxicated me.), var en dyktig filolog, og likte å konstruere språk på fritiden. En rekke glossopoeter har fulgt i hans fotspor, men ingen vil antakelig våge å påstå å ha overgått mesteren. Men hvem vet?

Kanskje ligger ikke bristen i selve kunstens prosjekt. Det virker umiddelbart godt – alle kan forstå gleden i å lytte til et språks dybde og kompleksitet, i talens lyd, struktur og måte å formidle mening på, og alle som har lært noen ord mer enn morsmålet kan kjenne igjen følelsen når uforståelige krøller blir til mening, og lyder blir til ord. Men hvordan gjør man et språk tilgjengelig som et uttrykk i seg selv?

I mange land foretrekker man dubbet og tekstet TV, og anglofone publikum er så dynket i produkter på sitt eget språk at det å ta inn media utenfra blir sett på som pretensiøst snobberi. Det å gå så langt som til å lære seg å forstå et språk, selv bare i bruddstykker, er et prosjekt som krever ganske tung investering av dyrebar fritid. (Nesten like mye investering som å lære seg å spille et komplekst spill…)

Hvert nytt språk åpner en hel verden av tanker, følelser og erfaringer på en måte oversettelser aldri fullt ut kan fange. Få av oss velger allikevel å lære noe så «unyttig» som latin; noen lærer hebraisk eller koine-gresk av religiøse grunner. Ikke så rart at det da skal en litt spesiell innstilling til for å investere tid i å lære seg quenya, et språk med ufullstendig ordforråd og grammatikk, uten innfødte talere eller en litteratur.

Men når folk allikevel gjør det – og til og med går så langt som å lage flere språk å lære bort – er det kanskje vår måte å måle nytte på som tåler en revisjon?

Advertisements

Si hva du syns!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordiclarp.org

Online magazine about Nordic style larp

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Penetralia

I can't be depressed, I make games...

A Kingdom Is

Games Without Frontiers

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English