Berømt spillskaper i Stavanger

Franskmannen William Attia, Hedersgjest på Spill-o-Rama, utga i fjor brettspillet Caylus, som på få måneder ble et av verdens mest spilte brettspill. Imagonem har brukt sin innflytelse i Hyperion for å få adgang til denne sekteriske samlingen og til Attia selv.

Franske William Attia utga i fjor brettspillet Caylus, som på få måneder ble et av verdens mest spilte brettspill. Attia er denne helgen på besøk i Stavanger og spillkongressen Spill-o-Rama. Kongressen er kjent for å kun være åpen for spesielt inviterte og ledes av brettspillguru Trond Braut og Hyperion-maktfaktor Piet Skjæveland. Sammen har de klart å få Attia til et Thon-hotell i downtown Stavanger for å lure hemmelige brettspillprosjekter ut av ham. Imagonem har brukt sin innflytelse i Hyperion for å få adgang til denne sekteriske samlingen og til Attia selv.

Spillet Caylus har en nesten magisk tiltrekningskraft. Det ser kanskje ikke så imponerende ut som amerikanske kitsch-spill med store plastfigurer og det har et rart navn, men når man prøver det blir man raskt fanget i en verden av borg-mani og monarktilbedelse. Spillet går i korthet ut på at man skal få arbeiderne sine til å skaffe råvarer og bygge en borg slik at kongen skal bli glad i en. Man kan utføre en rekke tjenester for kongen for å skaffe seg dyrebar prestisje, fra å vinne turneringer til å donere gull for å bygge på borgen hans. Spillets grunnmekanikk er enkel; det koster én gullpenge for å legge en arbeider på brettet, og etter at alle arbeiderne er lagt ut på forskjellige bygninger samler man dem inn en etter en og mottar goder fra bygningene. Spillet er genialt på to måter: For det første fordi det inneholder mekanismer som aldri tidligere har blitt sett i andre brettspill, som måten man bestemmer hvilke bygninger som er aktive hver runde. I tillegg er det et uhyre komplekst spill som nesten aldri blir det samme to ganger. Spillernes valg av bygninger og utplassering former spillet underveis slik at man må tilpasse nye strategier for hver gang man spiller; i ett spill blir det hektisk kamp om å bygge mest mulig mens det i et annet spill blir beinhard kniving om gullet. Caylus har blitt kalt det beste spillet noensinne. Noen mener t.o.m. at Gud selv skapte det

Attia ble kanskje inspirert av høyere krefter. Vi har fått høre historien om hvordan Caylus ble til, og den vitner om at profetens tid ikke er forbi.

«Jeg hadde aldri laget noe spill før», sier Attia til Imagonem, «jeg kjente noen andre som hadde gjort det og tenkte at hvis de kan, så kan vel jeg også. Jeg fikk en idé om et spill hvor man har mange bygninger langs en vei og skal bruke bygningene til egen fordel, men hvor man ikke vet sikkert hvilke bygninger som kommer til å gi utbytte. Jeg rasket sammen et spill og tok det med på brettspillklubben. Det fungerte ganske greit, og jeg tenkte at jeg kanskje en dag skulle jobbe litt mer med det. Men jeg hadde ikke regnet med at vennene mine skulle like det så godt. De presset på for at jeg skulle lage en ny versjon, og kom med masse forslag til hva som kunne vært bedre. Tre dager senere var neste versjon klar. Så, to dager senere, en ny versjon. Og så videre, i tre måneder.»

Attia ble grundig lei sitt eget spill i de månedene han og vennene brukte på spilltesting, og nekter å spille det på Spill-o-Rama. Men spilltestingen betalte seg: «Jeg kjenner en som har et lite spillfirma kalt Ystari, og vi bestemte oss for å gi det ut der. Vi dro på den store spillkongressen i Essen med 500 spillbokser for å promotere spillet, og salget eksploderte. Alt ble utsolgt på én og en halv dag.»

Caylus vinner stadig flere priser. I tillegg til at Spiel des Jahres opprettet en spesialkategori for å tildele spillet en ekstrapris, vant Attia nylig International Gamers Award. Han fikk vite om at han hadde vunnet denne prestisjetunge prisen på Spill-o-Rama, etter at Trond Brauts kone hadde sett nyheten på internett

Suksessen til Caylus fortsetter, og spillet er ennå langt oppe på lista til boardgamegeek.com, det største brettspillnettstedet.

Attia har med seg flere avanserte spillprosjekter til Spill-o-Rama, både sine egne og andres. De fleste av prosjektene er topphemmelige og utenfor selv Imagonems argusøynes rekkevidde, men vi har fått den ære å prøvespille Yspahan av en viss «Cyril Demaegd»(!), som kommer ut om noen måneder. I spillet tar man rollen som slu kjøpmenn i en arabisk by, og krangler om basarplasser og kamelrettigheter. Spillet tar 21 raske turer å fullføre, og var svært underholdende selv om jeg fikk grundig juling av Attia og de andre spillerne

Vi i Imagonem synes Attias historie gir håp til alle vordende spilldesignere. Han har bevist at man kan ha en god idé, jobbe med den og slå igjennom på brettspillmarkedet uten å ha noe stort selskap bak seg eller drive massive markedsføringskampanjer. Om det ennå hadde vært så enkelt for rollespill, hadde spill som Dull & Dramatic og Inntil vi synker… gått sin seiersgang rundt kloden. I stedet må man rolig sitte og se på at Wizards sakte kaldkveler hobbyen.