Når Hites’ Trail of Cthulhu ikke har en «Men hva er nu egentlig rollespill for noget?»-seksjon, men går rett på godsakene, er det ikke fordi man vil virke avansert og elitistisk ellernoe. Denne tekstbiten, gjerne med et litt pinlig spilleksempel stiftet på, har vært obligatorisk i tiår, og gjerne et ekko av den jevne spiller eller arrangørs famlende forsøk på å skrape sammen en slags fellesforståelse om hva et rollespill er, før man kan begynne å snakke om alt det gøye. Ur-D&D’s løsning, hvor mesteparten av spillerseksjonen er en enkel «velg ditt eget eventyr»-novelle, er fremdeles ikke overgått.

Trail har derimot oppdaget en annen fremgangsmåte: Den parasittiske. Med andre ord: Instruer din leser til å gå og finne en annen rollespillbok, finne det relevante avsnittet, og lese det.

Et tegn på et historisk metningspunkt? En litterær syklus fullført? Et vindkast med en duft av Zen.