Når Hites’ Trail of Cthulhu ikke har en «Men hva er nu egentlig rollespill for noget?»-seksjon, men går rett på godsakene, er det ikke fordi man vil virke avansert og elitistisk ellernoe. Denne tekstbiten, gjerne med et litt pinlig spilleksempel stiftet på, har vært obligatorisk i tiår, og gjerne et ekko av den jevne spiller eller arrangørs famlende forsøk på å skrape sammen en slags fellesforståelse om hva et rollespill er, før man kan begynne å snakke om alt det gøye. Ur-D&D’s løsning, hvor mesteparten av spillerseksjonen er en enkel «velg ditt eget eventyr»-novelle, er fremdeles ikke overgått.
Trail har derimot oppdaget en annen fremgangsmåte: Den parasittiske. Med andre ord: Instruer din leser til å gå og finne en annen rollespillbok, finne det relevante avsnittet, og lese det.
Et tegn på et historisk metningspunkt? En litterær syklus fullført? Et vindkast med en duft av Zen.
Imagonem 
Si hva du syns!