Klokka 15.10 blunker Dagbladskiltet blodrødt til venstre, nærmer meg Finansdepartementet. Fantaserer om et nytt glimt av alven fra i går. Skal til å krysse fotgjengerfeltet da jeg blir oppmerksom på en kvitrende tjatring bak ryggen min. Snakker hun til meg? Kaster et halvt blikk over høyre skulder.Håret hennes er kort og tjafsete, brungrått. Huden oker, med et anstrøk av aske i det grå Oslolyset. Svart syntetisk jakke over grå genser. Ung jente. Tynn. Genseren har fuktige flekker like under halsen hennes. 37-bussen stanser før fotgjengerfeltet. Lar oss passere.
Fotgjengere kommer mellom oss. Skravlinga fortsetter. Føler henne skjene mot meg gjennom mengden. Pansrer ansiktet med et forsiktig, skjevt smil. Blikkene våre møtes egentlig ikke i det vi ser rett på hverandre. Øynene hennes er blasse og grå. Hun forsøker å smile mot meg i en vond grimase. Prater usammenhengende, høyfrekvent.
Hun gir opp forsøket på å oppnå kontakt. Jeg senker farten umerkelig, lar henne gå foran meg, mot 37-bussen som har rullet opp på siden av oss.
Å, ja. Hun har sikker vært kul, denne alven. Kjent sentralnervesystemet krible i elektrisk amfetaminild. Latt gnistrende blå elver strigle blodårene og minne hodet om at det går an å ha det godt, selv i denne kroppen. Klatret i nysnøen på colatindene, kåt og selvsikker.
Nå er det knust glass inni henne. Vrakpant. Tomgods.
Alven går inn bakerste dør på bussen.
Måkedritten har landet.
-g.K.
Imagonem 
Si hva du syns!