Advertisements

Fortelleren

På et loft i Paris bor det en vampyr.

Hver natt går han ut, og vandrer løst mellom gule vinduslys, mørke smug, gatelykter og mennesker varme av vin og glede. Før eller siden kommer han til et sted hvor det virker riktig å sette seg.

De fleste gategjøglerne er høylytte, kaster seg fra sted til sted, haler tak i forbipasserende, roper og gjør ablegøyer.

Vampyren fanger noen blikk, og en gruppe turister, en vennegjeng, en enslig forbipasserende, stopper, uten helt å vite hvorfor. Mens flere kommer til for å se hva som er på ferde, begynner han å snakke, lavmælt men tydelig.Han forteller eventyr. Ikke noe som til vanlig trekker mengder, men noe i fortellerens stjålne blod lar ham fjetre akkurat så stort eller lite publikum han synes passer. Når fortellingen er over, vil en av dem følge etter ham. Han tar aldri mye, etterlater ingen spor. Selv om han aldri vil kunne bli en av dem igjen, og blodtørsten aldri forsvinner, er han glad i lytterne sine. Lytterne og fortellingen har holdt tørsten og galskapen den bringer med seg på avstand natt etter natt, mens byen grodde stadig nye utvekster, mens konger kom og gikk, og andre vampyrer reiste seg fra graven og brant ut som døgnfluer.

I natt ser han en annen vampyr blant lytterne; inntørket, innsunket, med et grønnskjær i huden, skjelvende av sult. Han ser hva som snart vil skje, og alt han ikke kan gjøre. En mann, dresskledd, på vei til metroen, har stoppet for å lytte. Folk snur seg, mumler urolig i det han blir røft grepet og dratt mot en kjellertrapp med overmenneskelig styrke. Noen roper ut spørsmål.

Fortelleren fester blikket, kremter lavt, og kjenner blodet han har stjålet strømme ut i den døde kroppen han bærer rundt på. Lytterne vender seg som solsikker i en åker mot ham, og lytter til resten av historien, øynene sløret, ørene døve for alt annet enn fortellingen som folder seg ut for dem. De hører ikke ropene om hjelp, enser ikke skrikene, den plutselige stillheten.

Mens han avslutter historien, og tenker på det han kommer til å se i kjellertrappen om en liten stund, kjenner fortelleren enda en liten del av mennesket han var falme vekk.

Advertisements

Si hva du syns!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordiclarp.org

Online magazine about Nordic style larp

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Penetralia

I can't be depressed, I make games...

A Kingdom Is

Games Without Frontiers

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English