Folk som lager og spesielt de som arrangerer spill ender stadig opp i funderinger og debatter om hva som motiverer spillerne til å handle, og hvordan man gjennom manipulasjon eller overtalelse kan forme handlinger for å lede deltakere til den opplevelsen man ønsker å gi dem.

Nordiske spillskapere har for eksempel yndet å snakke om føringer; tone og ordvalg i tekst og bilde legger veien åpen, men tvinger ikke. Amerikansk indie legger gjerne mer vekt på sterke regler – betingelser heller en forslag. I de litt eldre og mer oppgåtte debattfeltene rundt tradisjonelle rollespill finner man igjen spørsmålet om drivkraftens form i de vanligste strukturene for rollespillscenarioer; jernbanescenarioer, sandkassescenarioer og ergodiske scenarioer. Eksemplifisert henholdsvis ved dataspill som Half-life, rollespill som Traveller og den klassiske D&D-hula. Skal deltakerne dyttes, dras og narres fra utfordring til utfordring? Skal de slippes på et åpent spillebrett? Eller skal de bevege seg i et komplekst nettverk hvor hver nye node utløser gjensidig betingede hendelser? [Read more…]