Neologismer

VG har googlet terroristens underholdende utvalg av neologismer – nyord – som utgjorde et element i psykiaternes diagnose. Da viser det seg fort at ordene sannelig ikke var så nye allikevel. Mye er oversatt fra fascistiske debattfora og blogger, men denne merksnodige begrepsverdenen har også sneket seg inn hos CIA-analytikere og derfra til de store avispressene. Med til historien hører også journalistens besøk på Games Workshop’s utmerkede utsalg i Oslo, på jakt etter et eksemplar av terroristens «ridderjustitiarius», eller en Knight Justicar, som det heter over gressrullene.

Journalisten argumenterer i retning av at om morderen egentlig beveget seg i et mentalt landskap han delte med andre, hvorenn kupert og fullt av underligheter det måtte være, er han kanskje ikke så gal allikevel? Og da deles kanskje også hans «paranoide fantasier» av andre – noe som må bety at vi har og gjøre med en ideologi, og ikke en ensom paranoid schizofren.

Men sprekken i argumentet er selfølgelig ridderjustitiarusen fra den britiske tinnpusheren. Hvor passer han inn i dette? Er Games Workshop’s butikker over hele verden egentlig et skalkeskjul for morderiske bander av wannabetempelriddere som vil drepe sosialister og muslimer? Selvfølgelig ikke. Men gærninger lever ikke i et vakuum – selv om man, når man mister kontakten med konsensusvirkeligheten, gjerne griper til nye eller uvanlige ord for å orientere seg i en verden ingen andre befinner seg i, betyr ikke det at man ikke også griper til eksisterende begrepssett og tilpasser dem til sine behov. Miniatyrspillenes verden, som bygger historier som skal gjøre brutale slag troverdige og engasjerende, er selvfølgelig velegnet, om man er skrudd nok til å se bort fra at det hele foregår med målebånd, plast og tinnsoldater over et bord. Det samme gjelder fascistenes verden – men der det første begrepssettet stort sett er harmløst, er de fascistiske ideologiene skapt for å legitimere drap og politisk vold i den virkelige verden. Å ikke se forskjellen er et klassisk eksempel på at noe er galt.

Der ute i virkeligheten, hvor psykiatere aldri har hørt om Hit Points og Blood Angels og DPS, debatterer man nå om en hel ideologi kan være sinnsyk. Sørgende, sjokkerte mennesker leter med lys og lykte etter forklaringer på en uforklarlig brutalitet. Det er viktig at de som arbeider med og har glede av fantasiverdenene våre nå aktivt hjelper til med dette forklaringsarbeidet, før vi igjen blir nødt til å forsvare oss mot hysteriske foreldreorganisasjoner, predikanter og kvakksalvere som trenger et lettvint fiendebilde.