Advertisements

Lomeia – Spirenes by.

Illustrasjon: Ian McQue. Fanart til tegneserien

Illustrasjon: Ian McQue. Fanart til tegneserien «The Spire.»

I løpet av en søndag i oktober skapte et titalls brukere på Rollespill.info i fellesskap byen Lomeia. Reglene var: én setning per post, bygg videre på det som allerede er etablert. Jeg har etterredigert en smule, og stokket om på rekkefølgen. Men i det store og det hele er originalbidragene bevart. 

Vi lot oss opprinnelig inspirere av Ian McQues illustrasjon «The Spire», gjengitt her med tillatelse. Tegningen er opprinnelig fan art til tegneserien av samme navn, skapt av Simon Spurrier and Jeff Stokely.

Legenden vil ha det til at klippen Lomeia er bygget på er en fossilisert dragetann. Århundrer med voldsomme vindkast fra havet har kun herdet og polert byens murer og vegger. Hvert år er det et digert marked hvor skinnende biter av muren selges som speil.

Byens massive, beksorte murer strekker seg ut i bukten og beskytter den travle havnen nedenfor klippen.

Lomeias mange tårn og spir ble bygget fordi Handelshusene tok etter adelen og Søsterhjemmets bestyrelse. Disse bodde nemlig i tårn med høye spir. Nå er det slik at de med høyest status bor i de høyeste tårnene, og de fleste hus (selv skomakerens og gategaukens) har spir. Slik har det vært så lenge noen kan huske.

Av og til faller et spir ned; da antar folk at personen eller familien som bor der har gjort noe fryktelig og fortjener tapet av status. Leidere går opp og ned langs spirene, disse fungerer som veier og har både navn og nummer. Flere av leiderne er offisielle «gater» og voktes av byens vakter på strategisk plasserte plattformer. Andre leidere kan dukke opp og forsvinne i løpet av en natt, før vakter får undersøkt dem nærmere.

Alle som har råd til det, har et spir med rom til reir for blodkråker, da det betyr lykke å ha fuglene boende hos seg. Disse store fuglene lever kun i Lomeia, og har røde hoder og nebb. Blodkråka er emblemet til byens milits.

Som den største og sikreste havna på kontinentet, gjør byens handelsfolk det godt som mellommenn ved å eksportere regionale spesialiteter og importere eksotiske varer fra andre kontinenter.

Det er et stort gjennomtrekk av reisende for handel, festivaler og på vei til strid i fjerne domener. Sjatteringer av alle hudfarger fra hele det vidstrakte Keiserinnedømmet er representert i byen. Selv om salg og hold av slaver er forbudt i byen – og straffes hardt – er det fortsatt akseptert at gjennomreisende har med seg sine slaver på korte opphold i byen.

Et av de største tilbakevendende diskusjonstemaer i byen er meningen av byens navn: betyr Lomeia «klippen ved havet» eller «sjøsteinen»?

Det er også bred uenighet om hvordan byen ble bygget, den mest populære teorien sier at byen ble reist rett opp av grunnfjellet på én dag og én natt av byens grunnlegger, som var en mektig trollmann av guddommelig herkomst (nevner man den teorien for medlemmer av murerlauget må man regne med å få seg en på trynet).

Bystaten har beholdt sin autonome status i det kaotiske Keiserinnedømmet i århundrer.

Elva som renner ut i havet fra byen, er av saltvann og det hevdes blant byens borgere at elva er selve kilden til havet. Ingen vet egentlig hvorfor vannet i elva er salt, men konsentrasjonen er lav nok til at det fortsatt kan brukes som drikkevann. Byens innbyggere blander ofte brakkvannet med eddik og murte-nektar når de serverer det til gjester.

I havnebassenget ligger vraket av slagskipet havmannens skjegg, der har det ligget i uminnelige tider men det virker ikke som at det råtner nevneverdig. Ingen husker om dette skipet var fra Lomeia, eller om det var en fiendes skip som fikk et sørgelig endelikt.

Det er små og store helligdommer over alt, til guder, ånder og demoner fra fjern og nær.

Søsterhjemmet
Byen er formelt sett ledet av den okkulte ordenen Søsterhjemmet, men bak kulissene jobber de store Handelshusene for å posisjonere seg og få sin representant blant søstrene frem i maktens rekker. Hurga er Søsterhjemmets de facto leder, 120 år gammel og så tykk at hun aldri kan forlate Søsterhjemmets tårn. Bare kvinner kan kommunisere med demoner uten å miste forstanden. Det ryktes at det er på grunn av menstruasjonen kvinner klarer det, «de blør ut galskapen månedlig». Andre sier at medlemmer av Søsterhjemmet selv blir til demoner når de dør – eller er alle demoner er tidligere medlemmer?

Søstrenes rekruttering er et mysterium, men det ryktes at alle medlemmer suksessivt blir kvinner om de ikke var det opprinnelig. Ingen forlater Søsterhjemmet, man er medlemmer på livstid. Selv om ingen kjenner det totale antallet medlemmer sies det at når en Søster dør fødes en ny blodkråke. Denne prosessen kalles blodsforsøstring.

Det hviskes at det i kjelleren på Søsterhjemmets høyeste tårn står en stor, sort gryte, men ingen vet hva som skjer med dem som havner i den.

En av byens mektigste militser, Søstergarden, består av evnukker som aldri snakker, derav tilnavnet ‘De Tause’.

Skygger og uglepest
Alle som bor i Lomeia må være inne før midnatt, for da kommer skyggene. Ingen har til nå overlevd en skyggenatt ute.

Skyggemanere kalles en kabal hvis medlemmer hevder å studere skyggefenomenet, flere av disse har luskere som kjæledyr. Luskere er vaskebjørn-lignende dyr som lever blant byens tak og spir. Enkelte sier at Luskere en gang var gatebarn. Noen mener at det er luskernes ul, som kalles sang, som bringer frem skyggene, mens andre mener at de synger nettopp for å advare mot skyggene (Rasmes emporium på Urtegata 9 selger utstoppede luskere, iblant våkner de til liv om natten og synger sin skjærende klagesang).

Blant folk flest er det skyggemanerne som har fått skylden for uglepesten som hjemsøker byen, og de ligger i stadig kamp mot folk som vil at de skal stilles til ansvar for det. Uglefjes kalles ofrene for den besynderlige pesten. Øynene blir store og nesen fornebbes, dessuten øker bevegeligheten i nakken til 360 grader. Dr. Chrostian har notert at ofrene hyler som ugler før døden inntreffer. Uglepest-sanatoriet ligger på en egen øy bak byen, og er bare knyttet til byen med en enslig, høy bro – ugleporten. Små hull i porten er formet slik at når vinden blåser fra nord, skapes en ulelyd – omtrent som en ugle, eller spøkelset til en ugle. (Dyrekamper i uglebjørnegroper er en blodig forlystelse ved en drøy håndfull vertshus. Dr. Chrostian hevder at det er nettopp uglebjørnene som er ansvarlige for å spre Uglepesten, og frikjenner skyggemanerne).

Det er ikke uvanlig at skyggemanere forsvinner eller blir gale, men medlemmene i rådet deres, Skyggekabalen, ser ut til å være beskyttet på et vis.

Gudinnen Ulubroet
Blant alle byens guddommer dyrkes særlig Ulubroet, gudinnen for rettryggethet, dannet konversasjon og god personlig hygiene (gudfryktighet og festivaler til tross syndes det dessverre mye mot hennes bud). Ulubroet avbildes ofte som en streng matrone med briller, håret satt i en knute i nakken og en hårbørste i den ene hånden.

Dyrkingen av denne gudinnen antas å være en av grunnsteinene til byens godt fungerende rettsystem, få epidemier og tross alt begrensede offentlige uro.

 Foto: Postdlf from w (CC BY-SA 3.0)

Foto: Postdlf from w (CC BY-SA 3.0)

Ulubroets søster, gudinnen Piffet, er hennes motstykke – en halvveis naken, tannløs, flirende og skitten kjerring som ofte avbildes mens hun holder en hårbørste suggestivt pekende med håndtaket opp mellom lårene.

Gravplassen
«Gravplassen» er en nekropol, en liten bydel av mausoleer, monumenter, krypter og katakomber. En merkelig ting med gravplassen er at det virker som den ikke blir full. Selv etter kriger og andre katastrofer. Noe som er rart med tanke på at den er kun 15 mål stor. Graveren Kalle ler rått og gliser et tannlaust smil når noen spør om dette; «der det finns hjerterom veit du…» Det sies at alle forsøk på å kartlegge stedet slår feil, dette er mest fordi byens ledere nekter folk adgang til stedet – annet enn ved begravelser. Gravplassen patruljeres av Søstergarden, fordi det er strengt ulovlig å lage noen form for støy der, inkludert samtale. Gravplasser tildeles etter status, men prisen for å begraves er den samme for rik og fattig. Graverlauget anklages stadig for mafiavirksomhet og utpressing. Det å bli levende begravd er en reel trussel fra denne kanten. «Trivelige Trine» er graverlaugets tøffeste torpedo og en beryktet kannibal.

Mørklandet

Kilde: Chambers Book of Days (public domain).

Kilde: Chambers Book of Days (public domain).

Områdene lengst nede i byen, ved foten av spirene, og nær havet, kalles for Mørklandet (fordi solen aldri skinner her), og det er her byens fattigste bor. De overlever på matrester, døde dyr og til og med menneskelik som har falt ned fra spirene lengre oppe i byen. De største rottene i fattigkvarteret løper ikke rundt som de andre. De sitter ofte stille på gesimser og i vinduskarmer. Virker nesten som de observerer, men det er sikkert bare innbilning. En gruppe uteliggere har dannet en sekt som tilber rottene som dødsgudenes sendebud fra underverdenen. De har bygget små helligdommer viet rottene, hvor det sies at de til og med ofrer mennesker, og da helst mennesker fra de adelige familiene øverst i byen. Søsterhjemmet avviser alle beskjeder og rapporter om lyden av maskiner i grunnfjellet, og folk som forsvinner sporløst fra Mørklandet. Men de som jobber i kloakken, de vet…

Paviljongen
På toppen av en av bakkene står det ikke et hus med spir, men en okergul, toetasjers paviljong, der andreetasjen, med megafon innebygget i taket, kan snurre rundt slik at lyden fra det til enhver tid spillende orkesteret kan spres i alle retninger. Det er mange som mener at det er en sammenheng mellom når orkesteret ikke spiller og ulykker som inntreffer i byen og opp gjennom historien har det forekommet at noen overtroiske orkesterspillere har dødd av utmattelse mens de har spilt sammenhengende i dagesvis for å spare byen for en grusom fremtidig skjebne som bare de visste ville kunne skje hvis de ikke spilte seg selv til døde. Nede i Mørklandet kan man ikke høre musikken, så det kan være at ulykken og elendigheten der nede skyldes mangel på musikk.

Andre steder
En av verdens mest kjente skoler ligger i Lomeia, den er hjemmet til mange adelige, arvinger til store formuer og familiemedlemmer til Søstrene.

Troll har ikke adgang til byen, men det bor mange, mest rømte slaver, under Storbrua på vestveien inn til byen. Det er flere, ikke bare troll, som dykker under utløpet av den nærliggende fossen, for der finner man stadig våpen, ødelagte kunstgjenstander, fullgode flasker med liljevin, barnelik og torturredskaper.

På skumringsmarkedet kan du få kjøpt de merkeligste ting. Illustrasjon: Maurice Dessertenne (public domain).

På skumringsmarkedet kan du få kjøpt de merkeligste ting. Illustrasjon: Maurice Dessertenne (public domain).

På Skumringsmarkedet kan du få kjøpe og selge alt du kan tenke deg, men bare dersom du er borger i byen. Skumringsmarkedet holdes av handelslauget i byen, og der selges det beste og mest unike som har blitt lagt til side av alle varer som passerer gjennom byen.

Det Hvite Huset i ytterste utkant av byen er stedet personer utenfra må melde seg for å få adgang til Lomeia. Førstegangsbesøkende må betale en bøddelavgift til det hvite huset for å dekket kostnaden av en eventuell henrettelse om de begår et alvorlig lovbrudd. Dette kalles å betale hvite.

På den lille øya (med spir!) utenfor byen lenkes kriminelle i straff, og om de overlever både tidevann, blodkråker og skygger i 3 døgn regnes de som uskyldige og settes fri.

Drage-mal
Drage-mal er en stor og velsmakende fisk som er hovedingrediens i byens nasjonalrett; dragesuppe. Drage-mal fiskere er et høyt ansett yrke og svært godt betalt, fordi fisken er i gjennomsnitt 8-9 meter lang og med letthet knuser båter med kjevene. Fiskere fisker derfor gjerne med et spesielt flytende åte som er fullt av kroker som huker seg fast inni magen på fisken og som sørger for at den som oftest dør en lang og smertefull død, etter å ha tauet etter seg en fiskerbåt i en time eller seks. Hvert år holdes det en ukelang feiring da denne fisken kommer tilbake og drage-malfisket kan starte opp igjen.

Voldsom historie

Image: David Roberts (public domain).

Image: David Roberts (public domain).

Enkelte nabolag ligger dessverre i dels voldelige feider med hverandre, i konflikter som kan vare generasjoner. Konfliktene kan oppstå fra alt om eierskap til brønner, til kjærlighetshistorier; men i noen tilfeller er det uenigheten om byens grunnleggelse som utløser striden. Særlig i nabolag med mange hel- eller halv-lærde er det historikken som kan være utslagsgivende.

For 132 år siden ble et helt nabolag utslettet som resultat av en slik krig; merkene etter brann og rasering kan ennå sees i gatene. Dette var et av tre tilfeller i historien der hele byen var nær ved å bli utslettet, men hver gang ble den reddet av tilsynelatende mirakuløse hendelser. Den andre av disse tre hendelsene var den store bybrannen for 164 år siden, den gangen var det en stor flodbølge som skyllet over byen og slukket brannen.

Hver gang byen har blitt reddet, har man funnet en liten nydannet sprekk i statuen av byens grunnlegger, og det sies at den dagen statuen faller sammen, går byen til grunne. Murerlauget i byen har i hemmelighet blitt bedt om å reparere disse sprekkene, men statuen ser ut til å «svette» ut mørtelen man prøvde å sprøyte inn, og statuen lar seg heller ikke flytte.

Alle de største gatene i byen er oppkalt etter konger i naboland, dette er et resultat av en handelsavtale som ble gjort for flere århundrer siden, under en krig da byen ble truet med handelsblokade.

Bakkeløp

(William Wyler - Snapshot from Ben-Hur (1959) trailer. Public Domain.)

(William Wyler – Snapshot from Ben-Hur (1959) trailer. Public Domain.)

Hvert år holdes et bakkeløp, der vogner sponset av de store handelshusene farer nedover de bratte bakkene, og hvert eneste år går liv tapt, både blant vognførere og publikum, for vognene er svært tunge og aldeles overdekorerte. Regjerende vognførermester er Ernstaria, hun er like fryktløs som vakker, og mange både menn og kvinner i byen har uten hell søkt å vinne hennes hånd. Ernstaria kjører for det handelshuset som betaler henne mest, så hun kjører sjelden den samme vognen fra år til år. I den skarpe svingen ved Vanneris’ gate 12 skjer det ulykker hvert år, og hvert år kommer det (forgjeves) krav om at huset skal bygges om for å gjøre svingen tryggere, men huseieren, gamle Derrik, nekter plent. Mange fattige fra Mørklandet samles nær denne svingen under bakkeløp og når en vogn velter kan den ribbes for verdisaker i løpet av sekunder. Hvis vognførerne overlever ulykken blir de ofte drept av folkemengden. Det veddes store beløp på hvor mange som kommer til å dø (inkludert publikum) i årets bakkeløp. Hvis noen tipper det eksakte antall vinner vedkommende hele beløpet, ellers går potten videre til neste år.

Øvrig kultur
Det er til enhver tid minst tre festivaler i byen eller omlandet; ymse religiøse høytider, historiske markeringer, fruktbarhetsriter for åkrene, magiske beskyttelsesseremonier med videre.

Hvert syvende år kommer det omreisende sirkuset Augustus tivoli til byen med sitt forrykende show, med sterke mannen, kvinnen med skjegg og den tvehodede lærerinnen.

«Gå og lek i Lomeia» er en forbannelse som henviser til byens verdenskjente produksjon og eksport av bomber formet som leketøy.

(Ingen snakker om Dagen Alle Vet Må Komme).

Noen biroller
Herr Alphons i Skyggegata 7 selger livsvisdom.

Evert er en liten fyr som alle i byen møter, men ingen vet hvor bor. Et yndet tema på byens mange barer, er hvor han kommer fra, hva han lever av, og hvorfor han er her i byen. Noen mener han ikke bare er en mann, men flere prikk like menn, eller hvert fall en slags trollmann som kan være flere steder på en gang. Byvakta fra blodkråkene prøvde etter sigende en gang å fengsle ham, men straks etter var cellen tom og Evert observert på et vertshus.

Gamle Mor Ojne, som bor i Vanneris’ gate 22, sverger på at gamle Derrik ikke har forandret seg siden hun var en ungmøy for mer enn 6 tiår siden.

Advertisements

Si hva du syns!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordiclarp.org

Online magazine about Nordic style larp

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Penetralia

I can't be depressed, I make games...

A Kingdom Is

Games Without Frontiers

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English