Ny Elfquestserie online på BoingBoing

Katalogen over vidunderlige ting fortsetter å overgå seg selv. Elfquest, som startet i et fanzinaktig format på slutten av 70-tallet, kom i norsk oversettelse på 80-tallet under navnet Alvefolket. Gjennom folkebibliotekene ble den en portal til både fantasy og tegneserier for mange, og serien har fremdeles fans på berget. Rob Beschizza melder:

The first page of Elfquest: The Final Quest’s prologue will appear here at Boing Boing on Monday. In the meantime, catch up with the story so far (all 6000 pages of it!), free of charge, at the series’ official homepage.

Introducing Elfquest at Boing Boing! – Boing Boing.

Norsk samspill satser stort

Norske rollespill er blant verdens beste, sies det. I det siste har det imidlertid vært få nye publikasjoner. Dette vil Tomas Mørkrid gjøre noe med. Spillskaperen har annonsert starten på konkurransen «Norsk samspill». Her utfordres laivforfattere og bordrollespillskapere av alle slag til å produsere lommelaiv – rollespill hvor alle reglene kommuniseres via en håndfull spillkort, og som kan spilles uten store forberedelser. Mørkrid er kjent som skaper av Fabula og en god håndfull andre rollespill, og sjangeren lommelaiv er hans egen oppfinnelse.
Rollespill er ikke det mest økonomisk innbringende man kan gjøre med tiden sin, så Mørkrid har lagt inn fete søknader til Norges største kulturpengeforvaltere. Dersom søknadene går gjennom, frister Norsk samspill med inntil 30.000 kroner i premie for de beste spillene. Mørkrid har gått høyt på banen og lover på Hyperions webforum stor belønning til de som deltar.

Har du det som skal til for å bli en vinner? Les annonseringen og alle reglene her.

Bilde CC-Fdecomite

Hjelp Moss Spillforening!

Spillforeningen trenger midler til innkjøp av spill, og Sparebankstiftelsens popularitetskonkurranse gir dem en femmer per facebook-like. Hjelp til med å gi ungdommen en Grimoire før kirkekaffien tar dem, og klikk deg inn til stiftelsen her.

Byggmester Theobaldsen

Byggmester Theobaldsen skynder seg rundt på byggeplassen; han er ofte å se, hastende fra ett sted til et annet, eller klatrende i stillaser overalt hvor nye bygninger reiser seg eller gamle pusses opp. Han kjefter og kommanderer, roser og ler. Alle kjenner Byggmester Theobaldsen.

Men som så mye annet i Itras By er ikke Theobaldsen helt det han ser ut som – en jovial, ganske kort, rund mann i hjelm og snekkerbukser med et firskårent ansikt, tredagersskjegg og ingen volumkontroll.

Dypt under Itras By, i de dypeste hulene under de dypeste katakombene, lever Maurdronningen. Ingen – selv ikke Byggmester Theobaldsen – vet sikkert om hun er den eneste av sin art, eller om det finnes flere Dronninger hvis arbeidere konkurrerer om territorium og mat. Der andre maurarter er bittesmå, og nøyer seg med å bygge tunneller under jorda, og plyndre kjøkkener for sukker og brødsmuler, tenker Maurdronningen stort. Hennes arbeidere, soldater og droner er dyktig kamfulert, og bygger kjellere, hus og tårn i stedet for tuer og hull.

Det burde egentlig vært lett å avsløre Maurdronningens arbeidere – selv om de ser ut som mennesker, er de insekter, som kommuniserer ved hjelp av gester og dufter, og arbeider sammen som om de var en del av en enkelt gigantisk kropp. For ikke å snakke om hvordan de i løpet av få dager uten videre kan rive, bygge og ta over hele kvartaler og forsteder uten byggetillatelser, eller noen som helst form for skjøte eller oppdrag fra grunneierne. Den svært eksklusive gruppen av forskere ved universitetet som studerer arten Formica Laterus er delt i spørsmålet, men en teori som har vunnet frem de siste årene er at spesialiserte arbeidere i egne kammere nær Dronningen selv dyrker eller utskiller perfekte forfalskninger av slike dokumenter. Disse blir så umerkelig lurt inn i det pneumatiske underjordiske rørsystemet som Nindras byråkrater bruker til å sende dokumenter mellom kontorer.

Fascinerende som dette er, hjelper det lite for de mange leiboerne og huseierne som opplever å bli brutalt kastet ut av Dronningens soldater (gjerne i forkledning som gardister), hvorpå deres gamle boliger blir revet, eller renovert til dyktig kamuflerte klekkerier, soppåkre og matlagre for Maurdronningens undersåtter.

Byggmester Theobaldsen er en hemmelig dobbeltagent i den skjulte krigen mellom Nindras byråkrati og Maurdronningen. Som en av Dronningens droner kan han bevege seg fritt i dronningens kjellere, tuneller og byggeplasser – om han bare er forsiktig nok – men i hemmelighet rapporterer han til gardeinspektør M, som har fått den nesten umulige oppgaven med å kartlegge omfanget av problemet og finne en løsning. Hvorfor Theobaldsen har valgt å forråde sin mor, sine brødre og utallige søstre på denne måten vet bare den øverste ledelsen i Garden. Men ettersom gardeinspektør M’s budsjett – takket være Nindras uutgrunnelige veier – består av to spinkle årslønninger og en tønne sukker i uken er fremdriften ikke så bra, og ledelsen i Garden begynner å lage misfornøyde lyder. Samtidig har M og Byggmester Theobaldsen begynt å ane at omfanget av Dronningens infiltrasjoner og manipulasjoner når lenger enn noen kunne forestille seg…

Neil Armstrong, 1930-2012

Det første mennesket som satte foten på en annen verden er borte.

Jeg satt på bussen og leste nyheten, og følte en tristhet utover det at en gammel manns hjerte ikke tålte mer, og at et medmenneske ikke er med oss lenger.

Se på media fra den gangen, i 1969; det går en tone gjennom dem som er nesten skremmende optimistisk. Vitenskap og ubegrensede mengder atomkraft skulle omforme verden til en ny eden, hvor ingen hunger, pest, død eller krig kunne nå oss, og alle hadde kjøleskap og sin egen personlige månerakett. Kanskje var det denne tidsånden Neil Armstrong reflekterte, da han snakket om menneskehetens store sprang.

Og så ble han altså gammel, og døde, før vi rakk å dra tilbake til månen, før vi utryddet hungersnød, før vi koloniserte verdensrommet (vi har det fremdeles på timeplanen ett sted, har vi ikke?).

Så så jeg opp, og oppdaget at jeg satt på en elektrisk buss, og fortalte om månelandingen, og spilte av det berømte filmklippet, for en storøyd åttering ved hjelp av et apparat så latterlig avansert at det får tricorderne i Star Trek til å se ut som en kindereggleke. Så kanskje er det på tross av alt lov å håpe på en bedre verden, i fremtiden.

Stemmen fra ådalen

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English