Etter litt testing må vi nesten gi opp, og anbefale denne saken uten helt store forbehold. Den er full av de etterhvert standardiserte Gode Rådene, men ikke bry deg med det. Den virkelige nytteverdien ligger i tabellene. Med denne mellom fingrene lar det seg gjøre å smøre sammen en rask fantasygreie fra ingenting før spillerne har fått åpnet pilsen og blitt enige om hvem som har glemt rollearkene. Selv om siden med «words that all GM’s should know» er av begrenset nytteverdi for den ikkeengelske spillarrangør, er det nok den som legger den siste sjarmfingeren på vekten.
Matt Zoller Seitz’ [metaomtale] av to reaksjoner på HBO’s nyeste serie, det populære fantasyeposet Game of Thrones, er verdt å lese i seg selv. Men den gjør seg også viktig utover saken når den sønderriver nådeløst en kritikerstrategi vi alle er møkk lei av, hvor gammel populærkultur forsøker å kanonisere seg på bekostning av ny.
Imagine if a review of «Deadwood» had mocked the very idea of a Western series telling morally complex adult stories, or if a review of «The Sopranos» proceeded from the assumption that gangster tales are inherently worthless as popular art. You can’t. It’s unthinkable.
Ting å gjøre
Den store gule tingen på himmelen brenner hardere. Snøen gir slipp på vinterens sneiper; snart er det påske. Men frykt ikke. Imagonem er her! [Read more…]
Kjærlighet og teaterkritikk
Svenske teaterkritikere har meninger om Norsk laiv. Sagan kan følges på expressen.se:
Philip K. Dick: Hvordan bygge et univers som ikke faller fra hverandre to dager senere
Helgens lesestoff er [en klassiker fra 1978]. Forfatterguruen fra A Scanner Darkly og Do Androids Dream of Electric Sheep (okay, okay, Blade Runner, blabla cyberpunk flubflub. Sånn.) filosoferer om det å finne på ting og fortelle dem til andre, og vandrer i randsonene mellom virkelighet, fiksjon, fantasi og vrangforestilling.
Utfordring: Hvordan utforme en spillmetode som induserer Anamnesis?