Baron von Ungern Sternberg

Skrevet av Haakon Olav Thunestvedt

Historien om Baron von Ungern-Sternberg er gjenstand for årets Spirit of the Century-turnering på Arcon.

Noen historiske skikkelser synes å skvise litt mer ut av livet enn oss vanlige dødelige. Sir Richard Francis Burton var for eksempel utforsker, lingvist – flytende i 29 språk – diplomat, spion, fekter, hypnotisør, poet med mer. Andre gjør seg berømt på en mer grusom måte. Roman Nikolai Maximillian von Ungern-Sternberg faller i den siste kategorien.

Født inn i den tyske adelen i Russland i 1886 utenfor Reval (Tallinn), var det tidlig klart at Roman skulle gjøre karriere i det militære.

Etter de forsmedelige tapene i den russisk-japanske krig (1903-05) var Russland oppildnet av revolusjon. Midt under revolusjonen ble den endelige fredstraktaten underskrevet, rett før von Ungern-Sternberg gikk av toget i Vladivostok, klar til å kjempe mot japanerne. Revolusjonen ble knust, men noen få ytterst nødvendige reformer ble gjennomført, slik som innføring av parlamentarisme i det ellers så føydale russiske samfunnet. Dette førte til et tilbakeslag hos de konservative, og de måtte finne noen å legge skylda på. Tsarens hemmelige politi Okhrana syntes at jødene (som vanlig) var greie syndebukker. De fabrikkerte Sion Vises Protokoller, som fortalte om en verdensomspennende jødisk konspirasjon for å ta over verden. Disse spredte seg som en farsott blant russerne, og kort tid etter resten av verden, hvor de ble en stor inspirasjon for bl.a Henry Ford og ikke minst Adolf Hitler.

Roman von Ungern-Sternberg var også dypt overbevist at protokollene var sanne, og at dette hadde ført til svekkelsen av Tsarregimet. I Østen møtte von Ungern-Sternberg japanere og ble imponert over deres krigermot. Helena Blavatsky hadde tidligere introdusert det russiske hoff for sin utgave av orientalsk mystisisme før hun gjorde karriere i resten av Europa, og hennes salige blanding av forskjellige orientalske religioner var populær blant de mer progressive ved hoffet. Ungern-Sternberg var riktignok stokk konservativ, men japanernes buddhisme var ikke helt fremmed for ham. Senere skulle buddhismen bli svært viktig i livet hans.

Von Ungern-Sternberg var glad i å gi ordre, men mindre glad i å motta dem. Han drakk og duellerte seg gjennom tjenesten, og hans offiserskarriere var stagnert idet første verdenskrig brøt ut. På den russiske vestfronten i Galicia (dagens Ukraina/Polen, ikke Spania), utmerket han seg ved å kommandere og gjennomføre kavaleriraid mot maskingeværstillinger. Overmotet drepte ikke Ungern, selv om flere av hans menn strøk med. Etter at revolusjonen brøt ut ble Ungern satt under kommando av kosakken Grigorij Simjonov og kommandert til Øst-Sibir for å holde kontrollen der borte. Utrolig nok liker Ungern denne røslige kosakken og har respekt for hans rideegenskaper. Simjonov utnevner seg selv til øverste militære leder (ataman) over Transbaikalregionen, og de to oppretter sammen et terrorregime sammen med utgangspunkt i byen Tjita. Det er under denne tiden at Ungern får tilnavnet den blodige baron. Ungern utøver kadaverdisiplin på sine menn og det skal ikke mye til før han lar dem piske, men enda mer nådeløs er han mot sivilbefolkningen. Ungern og Simjonov er ikke en del av hvitegardistene, og anerkjenner ikke Admiral Kolchaks styre fra Vladivostok. De raider like gjerne de hvites tog som de rødes.

Et lite sidespor her er de russiske pansertogene.

Som vist på bildet var de pansret og med kanon eller maskingeværtårn på toppen av vognene. Soldatene levde som togpirater og kjørte fra by til by langs den Transsibirske jernbanen og røvet forsyninger. Det fantes både Røde og Hvite pansertog og begge parter var ofte togpirater.

I 1920 ryker Ungern og Simjonov uklar. Ettersom den røde armé rykker østover viser det seg at de har helt forskjellige planer for fremtiden. Simjonov er en levemann og ønsker å overleve i en viss luksus, mens Ungern ønsker å ta opp kampen mot bolsjevikene til det siste. Ungern mener at kun et monarki innsatt av Gud kan redde verden fra bolsjevismen. Da det russiske monarkiet åpenbart hadde mistet sin nåde på grunn av vestlig korrupsjon så han for seg at en gjeninnsettelse av Quingkeiseren for deretter å få de andre nasjonene i det fjerne Østen til å underkaste seg ville føre til bolsjevismens endelige fall. Simjonov flytter seg til ny base i Harbin i Mandsjuria, Ungern tar med seg sin Asiatiske Kavaleridivisjon og drar sydover til Mongolia.

Mongolia hadde siden de allierte seg med det mandsjurske Quing-dynastiet vært en vasallstat, riktignok med noe større autonomi enn under Ming-dynastiet. Hankineserne så på Kina som sitt eget land, og etter at de hadde vært okkupert av mongolerne var det deres tur til å diskriminere. Da Mandsjuria gjorde opprør mot resten av Kina opptrådte mongolene som støttespillere, men mistet etter hvert sin autonomi.  Mandsjurene var lite populære i Kina og det var flere opprør mot deres autoritet – blant dem det berømte «bokseropprøret». Quing-regimet gikk mot full oppløsning da de nordøstlige provinsene av Mongolia rev seg løs og erklærte seg som uavhengige i 1911. Som Tibet var Mongolia et lamaisisk teokrati, og den 8. Bogd Gegen ble utropt til Khan. Kina gikk i oppløsning i 1912 selv om krigsherrene rundt Beijing prøvde å innsette et marionetteregime under barnekeiseren Pu Yi. Mongolia ble gjenerobret av den Kinesiske krigsherren Xu Shezeng i 1919 og lå under forskjellige kinesiske krigsherrer inntil Baron von Ungern-Sternberg stred inn på den mongolske arena. Bogd Khan var fortsatt offisielt statsoverhode, men de kinesiske krigsherrene hadde den reelle makten.

Bogd Khan

Roman von Ungern-Sternberg syntes etter hvert at navnet hans hørte for jødisk ut, så han begynte å bruke Ungern von Sternberg istedenfor. Under sin tid i Tsjita hadde Ungern fått kontakt med den lokale mongolske Buriatstammen. Buriatene var et hardført hestefolk som Ungern lærte å respektere. Buriatene respekterte Unger for sin råskap og så med tiden på ham som den gjenfødte Djenghis Khan, eller den Buddhistiske krigsguden, noe Ungern etter hvert ble mer og mer overbevist om selv.

Etter et feilslått forsøk i Januar 1921 lyktes det endelig i Februar Ungern å erobre hovedstaden Urga. Han ble utropt til diktator av Mongolia med Bogd Khan som øverste åndelige leder. Ifølge en av hans offiserer prøvde visstnok Ungern å innføre visse sanitære forholdsregler i Urga, men det som er sikkert er at han gjennomførte de eneste pogromer i Mongolias historie.

I mellomtiden hadde to tidligere soldater i Bogd Khans hær, Damdin Sükhbataar og Khoorlogin Choibalsan i lengre tid forsøkt å få til en sovjetisk intervensjon i Mongolia. Da bolsjevikene ikke kunne tillate et Hvitt lydrike i Mongolia, fikk endelig Sükhbatar og Choibalsan den støtten de hadde ventet på.

På grunn av pogromene og den ellers grusomme behandlingen av sivilbefolkningen, som pisking for små forseelser, ble Ungern etter hvert lite populer i Urga. Han ble også stadig mindre populær blant sine menn på grunn av hans strenge kadaverdisiplin, og det at han sendte dem på umulige oppdrag og straffet dem når de feilet. Dette førte at flere deserterte fra hans armé.

I følge den polske journalisten Ossendowski som fulgte Ungern, hadde han fått en spådom av en klok kone om at han skulle dø i løpet av 130 dager.  Til slutt var det bare hans trofaste Buriatkrigere igjen og et par av hans russiske offiserer. Russerne lurte han vekk fra Buriatene, bandt ham, og overleverte han til Bolsjevikene. De ble senere skutt for sitt forræderi av den Røde Armé.

Baron Roman Nikolai Maximilian von Ungern-Sternberg fikk det som i ettertid har blitt betegnet som den perfekte propagandarettssak. Etter fem og en halv time ble han dømt til døden ved eksekusjonspelotong av retten i Novosibirsk.

Ungern von Sternberg var et av antisemittismens mange ansikter i løpet av det 20. århundret. Han var også en anakronisme, en føydalmonarkist med klokketro på kavaleriangrep. Uten Ungern er det ikke sikkert at den røde armé hadde involvert seg i Mongolia og det kunne ha falt tilbake under kinesisk kontroll akkurat som Tibet ble det i 1949.

Damdin Sükhbataar døde i 1923 og hovedstaden Ulanbataar er oppkalt etter han. Khorlogin Choibalsan overlevde til 1952 og ble kalt Mongolias Stalin. Da han døde etter lengre tids sykdom ble Stalin overbevis om at livlegene hans var involvert i et komplott om å ta livet av han og hans venner så han foretok en liten utrenskning av legestanden.

Mongolia hadde sin demokratiske revolusjon i 1990.

Videre lesning:

James Palmer: The Bloody White Baron

Ferdynand Ossendowski: Beasts, Gods and Men

Hugo Pratt: Corto Maltese I Sibir

Baron von Ungern-Sternberg på Wikipedia: Link

James Palmer om Ungern von Sternberg i Harpers Magazine: Link