Hardcoveren til Undying kom i posten på fredag for halvannen uke siden og jeg har endelig fått lest gjennom den. Selve boken er en fin harcover med sølvinlegg i perm og rygg. Tegningene på innsiden er i sort tusj og passer fint med stilen til boken.

Jeg har tidligere bladd igjennom boken, men nå hurtigleste jeg den igjennom fra perm til perm så dette er et slags andreinntrykk.

Stilen i boken minner veldig om tidlige utgaver av Vampire. Undying handler egentlig om de vandødes krig mot hverandre, statusjaget og deres planer og komplotter mot hverandre gjennom århundrene. I motsetning til Vampire: the Masquerade er reglene i Undying fokusert mot akkurat dette.

Relasjonskartet som blir tegnet opp i første spilling sier noe om spillederrollenes status i forhold til hverandre og hvem som skylder hvem store og små tjenester. Det sier også hvor de har jaktmarker og hvem som bærer nag til hvem. Spillerrollene blir så plassert inn i dette hierarkiet med gjeld til andre roller og etter hvilken status man har (Fyrste, patrisier, plebeier, paria).

Undying er basert på Apocalypse World reglene, men skiller seg en del fra disse. Som i Apocalypse World (AW) er spillernes handlinger diktert av såkalte «moves» eller standardhandlinger. Rollene har som i AW moves som er felles og moves som tilhører vampyrarketypen du spiller. I motsetning til Apocalypse World så er Undying terningløst. Når rollene skal gjøre en handling, byr de blod og GM eller de andre spillerne kan by imot. Byingen fortsetter til en av rollene gir seg eller løser inn gjeld.
Det er to typer spillestiler i Undying. Den ene foregår fra natt til natt hvor rollene prøver å gjennomføre sine handlinger i løpet av et kort tidsrom. Dette er typisk under en krise eller hvor vampyrsamfunnet endrer seg hurtig. Det andre er spillingen som foregår mellom krisene, der man spoler tiår eller århundrer av gangen. Her virker det som Undying har et enkelt men utfyllende system som holder rede på spillerrollenes komplotter og spillederrollenes forsøk på å forpurre dem og fremme sine egne komplotter gjennom årenes løp.

Rollene har også mulighet til å stige i status. Dette skjer alltid på bekostning av en annen NPC eller tilogmed PC og du skaffer deg alltid en fiende ved å gjøre det.

En ting undertegnede ikke likte var at spillederhandlingene virket veldig antagonistiske. En ting er som i Apocalypse World som sier «vær fan av spillernes roller» og at du gjør det ved å utfordre rollene. I Undying har ikke med det å være fan av spillernes roller og dermed blir spillederhandlingen mere fiendtlige. Alt i alt, vil du ha et vampyrspill som handler om beinhard politisk kniving så er Undying spillet for deg.

Det føles nesten som om vi har dratt 20 år tilbake, gjør det ikke? X-files går på TV,  Baldur´s Gate, Day of the Tentacle og Grim Fandango er tilbake på PC eller Pad og klassiske rollespill som ikke har vært sett på ti år, gjenutgis på nytt om enn i annen tapning.

Imagonem har tidligere dekket Paradox Interactives oppkjøp av White Wolf og det ser ut som om det blir helt nye utgaver av de klassiske World of Darkness spilllene. John Wicks piratspill, 7th Sea er tilbake etter en veldig vellykket Kickstarter og skrekkrollespillet Kult har beveget seg tilbake på svenske hender etter flere år i utlendighet og har nå fått en ny engelskspråklig utgivelse som har gått sin seiersgang på Kickstarter.
Er dette bare ren nostalgi for aldrende rollespillere eller vil de bruke muligheten til å tilføre disse gamle rollespillene noe nytt? Når svenske Fria Ligan ga ut Mutant: År Noll på nytt (med engelsk oversettelse på britiske Mophidius) så skapte de et helt nytt system som har fått gode kritikker. 7th Sea og Kult har også valgt å skape nye system til sine nye utgaver.

Gode gamle Atlas Games har også kastet seg på bølgen. Hong Kong actionfilmrollespillet Feng Shui har nylig fått sin andre utgave etter å ha ligget brakk siden tidlig 2000-tall. Akkurat nå har Unknown Armies 3. utgave blitt annonsert på Kickstarter. Unknown Armies var et friskt pust i rollespillmiljøet da det dukket opp i 1998. Opprinnelig et prosjekt som het «The New Inquisition» som hadde levd på bloggen til John Tynes (Pagan Publishing, Delta Green m.m.) noen år før det ble plukket opp av Atlas Games og Greg Stolze ble satt til å lage systemet. Greg Stolze er tilbake på denne utgaven sammen med Cam Banks (Cortex+, Leverage m.m.) og flere. Unknown Armies fisket i samme dam som Mage: the Ascension og Grant Morrissons glimrende sent nittitalls tegneserie Invisibles. Som Mage handler det å påvirke verden med magi i sin retning. I motsetning til Mage hadde Unknown Armies ingen overmektige eksterne fiender som ville ha verden på sin måte, mer en pluralisme av individer som som hadde egne agendaer og som kunne være allierte eller fiender fra uke til uke. Unknown Armies var også skitnere og særere og hadde mere fokus på personlig skrekk og hva rollene var villige til å ofre for oppnå sine mål. Nå blir altså rollespillet gitt ut på nytt og for undertegnedes del håper jeg det blir en suksess og at det greier å gjøre noe nytt med både verdenen og systemet fordi det fortjener å komme ut av glemselen igjen.

Haakon Olav Thunestvedt