Å gå Galt

Ayn Rand het hun, og meninger hadde hun. Forfatterinnen fra mellomkrigstida har nylig begynt å bli en populær bannerfigur for den amerikanske høyresiden, etter at Jesus til slutt fikk nok og ikke ville leke med dem mer. Enkelte ynder å kalle henne en filosof (blant annet Siv Jensen, som holder henne frem som sin favoritt), men om denne tittelen strides de lærde.

En av de mer gjenkjennelige linjene fra hennes tilhengere er slagordet – eller trusselen – om «å Gå Galt» (dvs, for å unngå oversettelsesmessige misforståelser: «Going Galt», etter romanfiguren John Galt, som altså Gikk). For den uinnvidde kan dette virke noe obskurt; for våre formål holder det å vite at Rand løftet frem den ensomme ulven, det frie, kreative skapende geniet, som samfunnets virkelige verdiskaper, og utforsket konsekvensene av denne tanken i en rekkeromaner. Når verdens Galter da altså bestemmer seg for å ta ballen og gå sin vei, vil vi andre bli stående igjen med skjegget i postkassa. Hva slags samfunn De Som Beveger Verden da kunne tenkes å bygge har nyligst blitt utforsket i dataspillet BioShock.

I spillutkastet som følger får spillerne utforske hva det å kutte båndene til sine medmennesker kan innebære. Unnskyldninger og generiske parodiforsvar går ut til de objektivistiske purister, om dere har blitt med oss så langt.

Dere trenger minst tre spillere; en av spillerne er herr, fru eller frøken Galt. Spilleren kan gjerne velge fornavn selv.

Spillet har fem runder, en for hver av trinnene i Maslows behovspyramide. De andre spillerne får utfordre Galt en gang hver for hvert trinn. Dette gjør man ved å sette en scene hvor Galt er avhengig av noen andre for å få oppfylt ett av behovene. Galt får så fortelle hvordan han frigjør seg fra denne avhengigheten med alle midler. Når hver runde er over, får Galt forklare hvordan han eller hun klarer seg uten at andre mennesker hjelper til med å dekke disse behovene. Husk at ingen andre mennesker av en eller annen grunn ønsker å dekke Galts behov. Men som et høyerestående menneske er det hans moralske rett å bruke alle de maktmidler som måtte stå til hans rådighet for å få det han vil; ettersom han er ett av de sjeldne menneskene som skaper og bringer noe nytt til verden, er det tross alt til alles beste at han får det som han vil. Galts spiller bestemmer selv hva disse midlene er.

Trinnene er:

Selvrealisering: Andre mennesker holder ofte nøkkelen til at du kan få oppnå ditt fulle potensiale. På hvilke måter kan du miste muligheter til å vokse som menneske?

Påskjønnelse: De fleste føler et behov for å ha andres respekt og velvilje. Mennesker som ikke respekterer deg, vil ofte hindre deg i å få det som du vil. På hvilke måter kan du miste andres respekt?

Sosiale behov: Å høre til og delta i en gruppe, å være glad i noen, å bli akseptert, er nødvendig for å holde seg i live og ved god helse. Venner og kjente er det første sikkerhetsnettet man treffer når samfunnet ikke kan eller vil hjelpe deg. På hvilke måter kan du kvitte deg med denne støtten?

Sikkerhet: Det sanne, skapende mennesket er sterkt nok til å stå på egne ben uten andre menneskers eller statens inngripen med helsetjenester, lover og politi, men klarer seg selv som en aktør i et perfekt fritt marked. Hvordan kan du løse deg fra de grunnleggende medmenneskelige og medborgerlige båndene som vanlige, uproduktive mennesker faller tilbake på når katastrofen inntreffer?

Fysiske behov: Alle mennesker trenger vedlikehold – luft, mat, vann og varme – for å eksistere. Gjennom hele menneskehetens evolusjon har de som beveger verden vært avhengige av å underkaste seg andre, mindre produktive snyltere for å få tilgang til disse nødvendigheten. På hvilken måte vil du få andre til å holde disse nødvendighetene tilbake fra deg, slik at du virkelig kan leve fritt?

Når Galt har funnet en måte å dekke dette siste behovet på en måte som gjør at de  som står lavere på den intellektuelle pyramiden aldri kan nekte ham noe, har Galt vunnet, og spillet er over.