Hvordan står det nå egentlig til med den? I forbindelse med Kultur- og kirkedepartementets tilstandsanalyse av frivillig sektor kom rapporten [Frivillige organisasjoner i en ny tid] i starten av denne måneden. Blant organisasjonene som har blitt intervjuet er [Hyperion], foreningen for fantastiske fritidsaktiviteter. Hvorfor bør du interessere deg for departmentale utredninger? Jo, for deltakerkulturen – de kulturuttrykkene som ikke har plass til et passivt publikum – er ikke frivillighet bare en nødvendighet, men en uadskillelig del av aktivitetenes natur.
Så hva sier rapporten? Det er nok for enkelt å tegne et skarpt bilde av en grisk verden av anbud og kommers mot glad dugnadsånd og kvalitet, men for en to avsnitts oppsummering får det holde som en nyansering. Noe er i ferd med å endre seg i frivillig sektor. Mindre engasjement, eller andre, mer passive former for engasjement. Rapporten skylder på avideologisering og individualisering. Men er det nok å skylde på den svarte boksen der oppe i den enkeltes hode? Og hvilke oppskrifter for å organisere sine medmennesker er det som faktisk virker? Kanskje aktiviseringsspesialister som deltakerkulturistene har noen av svarene?
Imagonem 
Si hva du syns!