Hyller Cthulhu-initiativet i Grimstad

CthulhuDen profilerte imamen Mad Mullah Hastur støtter oppropet om å bygge en 34 meter høy statue av den kosmiske entiteten Cthulhu i Grimstad.

Oppropet «Reis en statue av Cthulhu i Grimstad» har i skrivende stund samlet 151 underskrifter til støtte for kravet om en 34 meter høy Cthulhu-statue foran det nedlagte postkontoret i den idylliske sørlandsbyen.

Profet, prest, spåmann, gul konge og ikke minst imam Mad Mullah Hastur gir i et eksklusivt intervju med Imagonem sin helhjertede støtte til initativet.

– Mullaen synes det er flott man får til et initiativ som kan trekke Cthulhus oppmerksomhet mot den norske kyst, sier han til Imagonem.

Cthulhu er for de troende en kosmisk entitet som har eksistert siden en gang før tidens begynnelse, og for tiden ligger og sover i den undersjøiske byen R’lyeh, som vel i begrenset grad minner om Grimstad. Halvguden ble først dokumentert i verket The Call of Cthulhu (H.P. Lovecraft 1928), som blant annet har inspirert det populære rollespillet Call of Cthulhu (Chaosium 1981).

Mulla Hastur mener det vil kunne være en stor gave til Sørlandet og Norge for øvrig med en statue som den skissert i oppropet.

–  Det er et faktum at norsk arkitektur og bykunst er preget av kjedelige, euklidiske former. Det ville vært kjekt om vi fikk en skulptur som brøt med konvensjonell geometri, sier han, og utdyper:

– Det med geometrien handler hovedsakelig om at Cthulhu er en såpass fiffig fyr at han både er og ikke er her. Dermed kan han også anta dimensjoner som ikke eksisterer, rent geometrisk sett. Psykosen som inntreffer som følge av denne estetikken er ganske fortreffelig, og det unner jeg alle i Grimstad.

Det kan likevel være skjær i sjøen for et på alle måter fortreffelig prosjekt. Fredag gikk Grimstad-mannen Børre Olsen ut i lokalavisen Grimstad Adressetidene og tok til orde for en statue av den konkurrerende guddommen Jesus Kristus mellom det tidligere Posthuset og bryggekanten i byen. Dette er samme sted som Cthulhutilbederne ønsker å oppføre sin statue.

– Man må være litt fremsynt. Nå er det litt gammeldags med Jesusskulpturer. Rio de Janeiro har en, men ingen byer i verden kan smykke seg med ikke-euklidiske skulpturer av Cthulhu. Hvis Grimstad kunne fått en ville det virkelig satt byen på kartet, og Grimstad ville kunne smykke seg med tittelen «Nordens Innsmouth», sier mullaen.

Mad Mullah Hastur. Foto: Kristin Kvinge.

Mad Mullah Hastur. Foto: Kristin Kvinge.

Det finnes likevel skeptiske røster. Kilder Imagonem har snakket med, som ønsket å forbli anonyme av frykt for eget liv og mentale helse, sier Cthulhu-dyrkelsen kan knyttes til en rekke tilfeller av ritualdrap, akutte sinnslidelser og generell angst i den menneskelige delen av jordens befolkning. Mullaen velger å se positivt på det:

– Det finnes mange mennesker som har en generelt negativ innstilling til livet. De bør prøve å snu litt på det. Tenk på sekterisme som sosiale aktiviteter og et sosialt fellesskap. Ritualer er fellesaktiviteter som binder sammen lokalsamfunn og familier i et vidunderlig incestuøst samkvem, sier han.

– Når det gjelder dette med galskap handler det hovedsakelig om alternative perspektiver. Det blir en veldig normativt å omtale en Cthulhuindusert psykose som galskap, og ikke for eksempel en transcendental opplevelse.

– Er Cthulhu-dyrkelsen en organisert religion?
– Den er løst organisert. Man må ha en ganske bred forståelse av organisasjon. Organisasjonen er ikke basert på tradisjonelt hierarki og kommunikasjonsformer. Der andre benytter seg av internett og telefoni, benytter Cthulhutilbedere seg av drømmer og mareritt. Man kan si det er en drømmebasert organisasjonsstruktur, sier Mullaen.

– Hvem bør finansiere Cthulhustatuen?
– Jeg mener Staten bør komme på banen. Vår nye regjering bør vise at de mener alvor med å støtte kultur og kunst her til lands, og hive alt de har av budsjetter på dette prosjektet. Jeg vil foreslå kunstneren Vidar Brattlund Mæland, som også har laget en skulptur av meg.

– Har imamen noen ytterligere kommentarer, eller oppfordringer til kommunestyret i Grimstad?
– ‘Ia! Ia! Cthulhu Fhtagn!

Itras By release party

AzUepCOAIMAMS7hYOoopAHChYnDccH9om0prYsUyYWITuesday 16th of April. Klubbscenen Chateau Neuf, Oslo, Norway. 9.30 pm.
On the occasion of the English release of the Norwegian surreal RPG Itras By, Fantasiforbundet Blindern invites you to a release party for the book. The hardcover edition will be for sale.

Check out http://itrasby.com for reviews, previews and more.

Bare for jenter!

Geraldine Ilyanon, en rolle til Itras by. Illustrasjon: Thore Hansen.

Kvinne/jente og rollespiller? JenteCon går av stabelen i Oslo 22. og 23. september.

– JenteCon kom opp som ide etter å ha truffet flere jenter som lurte på hvordan det var å spille i en ren jentegruppe, sier medarrangør Ragnhild Hutchison til Imagonem.

Hun er selv spilleder for en slik gruppe.

– Etter litt prat var det mange som sa de følte at de ikke alltid var like interessert i helt de samme tingene i spillet som gutta – for eksempel regler, sier hun.

«JenteCon er en rollespillkongress med mål om å samle jenter for å spille med andre jenter. Det er et lavterskel sted for jenter som har lyst til å prøve seg som spilledere, et forum å diskutere felles utfordringer og erfaringer i et miljø dominert av gutter, og en mulighet til å utforske rollespill som hobby på jenters premisser», heter det på kongressens hjemmesider.

– Jeg skal debutere som spilleder, etter å ha spilt rollespill i cirka 15 år, sier Kaisa Lervik, en av arrangørene.

Programmet er ganske enkelt: en spill-pulje hver dag, som varer i cirka 5 timer. Man spiller i forskjellige grupper, avhengig av antall spilledere og spillere som melder seg på.

– På lørdag blir det pils, pizza og prat etter spillet, og på søndag blir det evaluering, sier Lervik.

– Hva slags erfaringer har dere med jenter og rollespill fra før? Det være seg rene jentegrupper, å være eneste jente i gruppa eller annet?

– Jeg startet i en ren jentegruppe, med en gutt som spilleder. Vi var rett nok unge, sånn 11-12 år, men jeg husker noen kommenterte at vi var langt mer «hensynsløse» enn de var vant med at gutter spilte, sier Hutchison.

– De siste fem årene har jeg vært spilleder for en ren jentegruppe. Det slår ikke at de er mer brutale, snarere at de ikke lar seg distrahere av regler, og derfor kan leve seg bedre inn i ting. Men det må sies: de blir lykkeligst om de kan få drept en ork eller sju – eventuelt satt fyr på noe – hver spilling.

Ragnhild har spilt rollespill siden hun var 9 år, og blant annet jobbet på spillbutikker i Oslo med ansvar for rollespill.

– Jeg begynte med laiv i 1993, og har arrangert flere. Men det jeg stadig prøvde, men ikke helt turte, var å være spilleder. Mye grunning senere kom jeg til at det var fordi jeg syns det var skummelt å være spilleder for spillere som kunne reglene mye bedre enn meg. Så da var det bare en ting å gjøre: finne noen som var like uinteressert eller mestret regler like lite som meg. Slik ble jentegruppa jeg spilleder for startet, og vi begynner nå på sjette året, sier Hutchison.

– Jeg lager JenteCon fordi jeg har inntrykk av at det er flere jenter der ute som har lyst til å prøve seg som spilleder, men gjerne vil ha et forståelsesfullt publikum første gang, og at det finnes jenter som har lyst til å spille med andre jenter for å finne ut om det er annerledes. Ja: også er det jo ekstra stas å treffe andre jenter å utveksle rollespillhistorier og triks med!

– Hvorfor får ikke jeg være med?

– Fordi du er gutt, sier Hutchison.

– Vi vil finne ut om det er stor forskjell ved å spille i rene jentegrupper. Vi vil også at det skal være et trygt sted for jenter å prøve seg som spilledere med spillere som kanskje har lyst til å spille på andre ting enn det som ofte blir når det er gutter med, sier hun.

– Vi lover å leke med dere resten av året, og vi skal ikke bruke kvelden til å snakke om dere, men om spill.

Spillsted: Grønland bydelshus, i samme bygård som Asylet i Oslo, 22. og 23. september 2012

Sjekk http://jentecon.wordpress.com/ for mer informasjon og program.

Arrangører: Ragnhild Hutchison og Kaisa Lervik med bistand fra Ane Anderson fra Fantasiforbundet og Frida Sofie Jansen fra Laivfabrikken.

– LARPs can change the world

At least according to Norway’s new Minister of International Development, Heikki Holmås.

Minister of Development Heikki Holmås (39) with the Norwegian edition of D&D Basic. Photo: Imagonem/Ole Peder Giæver.

– I started playing with Ian Livingstone’s The Forest of Doom when I was 15, the minister from western Norway says.

From the series of Fighting Fantasy books, the leap wasn’t long to Dungeons & Dragons.

With his cousin and a group of English speaking players, the new minister from the Norwegian party Sosialistisk Venstreparti (“Socialist Left”) started playing the Red Box. Soon, they moved on to Advanced Dungeons & Dragons.

Holmås was a founding member of the RPG convention RegnCon in the Norwegian city of Bergen, which he led from 1992-1993.

In 1989, he won the Norwegian Championship in D&D. The prize was a trip to GenCon in Milwaukee.

– This was a period in time when several large conventions were held in Norway, with up towards a thousand participants on ArCon in Oslo, he says.

– I’ve forgotten to congratulate you with the new job.

– Thanks.

– Have you leveled up?

– Hahaha. Yes, that’s a nice way of putting it. Gain one level, become minister. You can say that. Hehe.

Holmås played regularly with a group for several years.

– Every Friday night, he says.

– The two longest campaigns lasted several years. I played a monk and a cavalier.

– In another campaign I had a funny twist, playing a were-rat, that is; a shape-shifter. I played that up until about the time I became a Member of Parliament.

– What’s your alignment? You want to be Chaotic Good, but you’re truly…?

– Hahaha. I guess I’m Neutral Good. I mean that. But every person deviates from their alignment from time to time.

Holmås has also participated in several LARPs.

– Once I played a eunuch in a Harem. He was captured as a child, and desperately wanted to escape captivity. He also wanted to, how I should put it; regain his manhood by the use of magic.

The minister also participated in the historical LARP 1942, set in a village in the western part of Norway during the Second World War.

– It was great. It was insane… I played a member of the Farmer’s Party who’d gone over to the National Socialist party of Norway. He was a carpenter and a collaborator, building an airport for the Germans, Holmås recalls.

He was very impressed by the effort of the organizers.

– It was an incredible staging of 1942. We had people dressed like German soldiers, driving around in amphibious vehicles. It was totally… it was an amazing LARP. I’ve never before or since felt such a total feeling of isolation in society. Isolation, and the despair that grabs you when you realized that your German masters didn’t give a shit.

The minister also sees a political potential in role playing games.

– RPGs can be extremely relevant in putting people in situations they’re unfamiliar with. Save the Children have their refugee games. I have friends in Bergen who’ve run human rights-RPGs. But you have to be professional. You create real emotions when you play role playing games, real emotions that stick, he says.

– That’s kind of the slightly scary aspect of role playing games, which has to be considered. At the same time, it’s what makes it possible for RPGs to change the world. LARP can change the world, because it lets people understand that humans under pressure may act differently than in the normal life, when you’re safe.

The minister of Development has taken note of a Norwegian LARP-project in Palestine later this year.

– I don’t know all the details, but there’s no doubt that you can put Israelis into the situation of the Palestinians and vice versa in a way that fosters understanding and builds bridges. Those things are an important aspect of role playing games which makes it possible to use them politically to create change.

– It’s not coincidental that RPGs are used in organizations. To develop the organizations, and to make people become acquainted and more safe with each other. You lower your guard and let out parts of yourself that may not be so present in your regular life. At the same time, you’re always partially yourself when you play. You’re never a 100 percent in character or a 100 percent out.

– I’ve also been part of LARPs where we put on the brakes by using the “cut” and “brake”-rules. It was completely necessary and right. That LARP has developed the possibility to do this gives a degree of safety which is essential, Holmås says.

It’s four days since he became minister when he welcomes Imagonem to his office for half an hour.

– I started role playing long before I became politically active, he says.

[Abbreviated version. The full interview in the Norwegian may be read here.]

– Laiv kan forandre verden

Det mener Norges nye utviklingsminister, Heikki Holmås (SV).

Utviklingsminister Heikki Holmås (39) med Rødboka. Foto: Imagonem/Ole Peder Giæver.

Imagonem møtte tirsdag statsråden på hans kontor i Utenriksdepartementet, der han har havnet fredag etter nylagt regjeringskabal i Sosialistisk Venstreparti. Foruten å være en ihuga sosialist har Holmås siden tenårene vært en ivrig tegneseriesamler, rollespiller og brettspillentusiast.

– Jeg startet med å spille Ian Livingstones The Forest of Doom da jeg var 15, sier bergenseren.

Fra Fighting Fantasy-serien med rollespill i bokform var ikke veien lang til Dungeons & Dragons.

– Jeg samlet på tegneserier og trålte gjennom byens butikker. I Bergen lå det en butikk som het Sprint Comics. De hadde både gamle blader, nye tegneserier og spill. Jeg spurte innehaveren om han hadde noe som lignet Forest of Doom. Da viste han meg Dungeons & Dragons basic set, den røde boksen.

– Og da var det gjort.

Sammen med fetteren sin satte han i gang med rødboksen.

– Vi spilte hele veien opp til Immortal-level, mimrer statsråden.

Siden avanserte han til Advanced Dungeons & Dragons, med en gruppe engelskspråklige spillere. Holmås var med på å stifte spillklubben RegnCon i Bergen, der han var leder fra 92-93.

– Jeg synes det var for galt at trønderne og arendalittene og Oslo skulle ha kongress, og ikke vi. Fordi vi stiftet den som en demokratisk organisasjon lever den fremdeles den dag i dag, og har den nødvendige fornyelsen, sier 39-åringen.

– Jeg regner meg til andregenerasjons rollespillentusiaster her til lands. Mange hadde spilt før, i Oslo, du har Arcon, Aresgjengen og Hexagon-gjengen i Trondheim.

I 1989 vant Holmås NM i Dungeons & Dragons. Premien var en tur til den store rollespillkongressen GenCon i Milwaukee i USA.

– Dette var i en periode da det også ble arrangert store kongresser i Norge, med opp mot 1000 deltakere på Arcon på det meste, sier han.

– Jeg har glemt å gratulere deg med ny jobb.

– Takk skal du ha.

– Har du levlet?

– Hahaha. Ja, det var en fin måte å si det på. Gain one level, bli statsråd. Det kan du si. Hehe.

Bønner og loff

Holmås spilte fast med en gruppe i mange år.

– Det var fast hver fredags kveld, da gikk jeg for å spille rollespill. Den faste middagen var en middagspølse, en boks med bønner og en halv loff. Det var fredagskveldsmaten min. De to lengste kampanjene varte mange år. Jeg spilte en munk og en cavalier.

– I en annen kampanje hadde jeg en artig vri, en varrotte, altså en shapeshifter. Den spilte jeg helt frem til jeg begynte å sitte på Stortinget. Det var en snasen, kårdefektende varrotte.

– Hvilket alignment har du? Du vil være Chaotic  Good, men er egentlig…?

– Hahaha. Men er egentlig Neutral Good, vil jeg tro. Jeg mener det. Men alle mennesker handler utenfor alignment fra tid til annen.

Evnukk og NS-mann

Holmås har også deltatt på flere laiver.

– En gang spilte jeg evnukk i et harem. Han ble fanget som barn og forsøkte fortvilt å komme seg ut av fangenskapet. Han ville også, hvordan skal jeg si det, få tilbake sine kjønnsorganer i normaltilstand ved bruk av magi.

Statsråden var også med på den historiske laiven 1942, som var satt til en vestlandsbygd under andre verdenskrig.

– Det var konge. Det var det sykeste… der spilte jeg i en familie, jeg var bondepartist som hadde gått over til NS. Jeg spilte snekkermester, var kollaboratør og bygde flyplass til tyskerne, sier Holmås.

Han er svært imponert over arrangørenes innsats.

– Det var en fantastisk iscenesettelse av 1942. Vi hadde folk utkledd som tyske soldater som kjørte rundt i amfibiebil. Det var helt… det var en helt fantastisk laiv. Jeg har aldri kjent så sterkt på ensomhetsfølelsen, det å bli isolert i et samfunn så i de grader som det jeg ble. Denne isolasjonen, og fortvilelsen når det går opp for deg at tyskerne driter i deg, sier han.

Andre spillere spilte jøder som hadde søkt tilflukt på et loft, og klarte å komme seg unna med båt om natten.

– Det var veldig, veldig spennende. Laiven hadde både elementer av å være handlingsdrevet, men også sterke elementer av de mellommenneskelige tingene. Hva skjer når presten som skal konfirmere ungene dine blir erstattet av en NS-prest som har vært tre uker på kurs? Hva skjer når alle er imot deg, hvordan er dynamikken i menighetskoret om kvelden når du har én nazist blant de andre?, sier Holmås.

– Ekstremt viktig

Holmås ser også et politisk potensiale i rollespill.

– Rollespill kan være ekstremt viktig for å sette mennesker inn i situasjoner de er uvant med. Redd Barna har kjørt flyktningespill. [Her kan det være Røde Kors Ungdom som er ment. Se kommentarfelt. Journ. anm.] Jeg har venner i Bergen som har drevet med menneskerettighetsrollespill, for å sette folk inn i situasjoner der mennesker blir ydmyket. Men dette må man være proff på. Du skal ikke kimse med… du skaper reelle følelser når du spiller rollespill, ordentlige følelser som henger i, sier han.

– Det er på en måte den litt skumle biten med rollespill, som man må være bevisst på, men også det som gjør at rollespill kan forandre verden. Laiv kan forandre verden, fordi man lar folk forstå at mennesker under press kan handle annerledes enn i det vanlige liv, når man er trygg.

Utviklingsministeren er oppmerksom på Fantasiforbundets laiv i Palestina senere i år.

– Jeg kjenner ikke alle detaljene, men det er ingen tvil om at man kan sette israelerne inn i situasjonen til palestinerne og palestinerne inn i situasjonen til israelerne på en måte som skaper forståelse og som kan bygge bro. De tingene der er viktige ting med rollespill som gjør at rollespill kan brukes politisk til å skape forandring.

– Det er ikke tilfeldig at rollespill brukes i organisasjonssammenheng. For å utvikle organisasjoner og gjøre mennesker mer kjent og trygge på hverandre. Man senker terskelen og slipper frem sider av seg selv man kanskje ikke slipper til i det vanlige liv. Samtidig vil du alltid være delvis deg selv når du spiller. Du er aldri 100 prosent i rolle eller 100 prosent ute.

– Jeg har også vært med på levende rollespill der vi har satt foten ned ved bruk av brems- og kutt-reglene. Og det har vært helt nødvendig og riktig. At laiv har utviklet muligheten til å gjøre dette gir en trygghet som er helt avgjørende, sier Holmås.

Det er fire dager siden han ble utnevnt til statsråd da han setter av en halvtime på kontoret til Imagonem.

– Jeg begynte med rollespill lenge før jeg begynte med politikk.

I Diplomacyets tjeneste

Utviklingsministeren er også en ivrig brettspiller.

– Mitt favorittbrettspill kommer herfra og inn i evigheten til å være Diplomacy, som jeg dessverre alt for sjelden får anledning til å spille. Men det er også en enorm utvikling på brettspillfronten som jeg opplever som veldig, veldig spennende, sier han.

– Akkurat nå om dagen har jeg spilt mye Power Grid, Factory Manager og Puerto Rico. Logistikkspill synes jeg er ganske gøy, og jeg har en kjæreste som jobber i Statkraft, så det hender ofte vi går tilbake til Power Grid. Det er veldig gøy, og den balanserende dynamikken i mange brettspill synes jeg er kult.

– Jeg er ikke en god taper, men jeg er ikke en dårlig taper heller. Folk som sier ‘tap og vinn med samme sinn’, de kan gå et annet sted å spille. Men taper jeg blir jeg ikke sur og gretten, men jeg tenker vi må spille en gang til. Hehe.

Holmås ga seg i kampen om ledervervet i SV mot Audun Lysbakken. Imagonem lurer på om brettspilleriet kanskje kan ha overføringsverdi til politikken.

– Jeg viker ikke unna å ta en fight, liksom. Det synes jeg er greit.

– Men jeg kan gi meg mens leken er god. Jeg går ikke rundt og er bitter.

Stemmen fra ådalen

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English