Dette er en regel: Når man kommer på besøk til noen er ikke det første man gjør å sette seg ned og bæsje i entreen deres.
Det er en regel som sjelden kommuniseres, neppe er skrevet ned særlig mange steder, men likevel har universell gyldighet. Det kan hende det har eksistert eller eksisterer menneskesamfunn der det er påkrevet å bæsje ved ankomst, men jeg tviler. Det er uansett en såpass marginal innvending at man for alle praktiske formål kan anta at regelen er allmenngyldig.
Det finnes et hav av slike implisitte regler, uuttalte regler, sosiale kontrakter og konvensjoner vi har internalisert, selv om vi aldri har satt ord på dem. Forsøk på å formalisere slike regler, eller å finne universelle formuleringer av dem, har opptatt fagfilosofer i århundrer. Og alle svarene de har kommet frem til kan bestrides eller stilles moteksempler mot, av tilsvarende glupe fagfilosofer. Likevel klarer vi daglig, fra minutt til minutt, å følge et osean av disse reglene. Det er ikke noe problem overhodet. Og man må være ganske pedantisk og absurd anlagt for å begynne å flisespikke på en regel som den over. Den kan endog anvendes metaforisk, og dermed få bredere sosial nytteverdi. Eksempel: Det med å bæsje i entreen handler vel så mye om å ikke begynne å kritisere verten straks man har kommet på besøk, å ta med seg alt mulig agg fra hverdagen hjem til noen andre, osv osv.
Og med denne omstendelige innledningen kommer vi frem til det imagonemske tema, regler i rollespill. Det er ikke noen original betraktning (se V. Baker 2005), men rollespill har et fåtall formaliserte regler; initiativ-orden, tåleevne, bonus for magiske gjenstander, etc – og et hav av implisitte “ikke bæsj akkurat der”-regler. Sistnevnte ville det kreve mange hundre bortkastede boksider å formalisere/nedtegne.
Mange vil mene jeg spilleder “regelløst”, “friform” og “uten regler”. Det er helt sant i den snevre forstand, og himmelropende feil i den utvidede forstand.
Hva er dine 
regler? Og hvilke kunne det være interessant å bryte, italesette eller omformulere?
Dread is an excellent system for horror oneshots. Conflict resolution is handled by pulling bricks from a Jenga tower, making every skill check hair-raising.
Publisher says: ViewScream is a live-action game designed for play with video-chat software like Skype or Google Hangouts.
Three to five players assume the roles of desperate people trapped in a world of high-tech horror. (…) . The characters are separated (…) — and they need to work as a team in order to survive.
Players never refer to their characters in the third person; they remain in character the whole time. A typical game session lasts 60-90 minutes.
Publisher says: Old Friends is a freeform live-action ghost story designed for 4-6 players, with no GM. Playtime 3-4 hours.
Imagonem 