"I reject your reality and substitute my own!"
Arkiveringen og dokumenteringen av det [klassiske undergrunnsmagasinet] ble avsluttet tidligere denne måneden. Tett knyttets til Mad, først publisert i 1958; en tidlig kronikør av den unikt amerikanske formen for konspirasjonsteori, også kjent som [The Paranoid Style] i Richard Hofstadters berømte essay.
Game Chef 2010 dømmes av en eller annen grunn på kvantitet i år! Græbb en spilltestversjon av utsøkte [Edge City her] og rapporter spillingen [her].
Måtte spillskaperen med den hardeste spilltesterstallen vinne!
Det neo-viktorianske og det Vernesianske har bredd om seg som boltreplass for fabelkunsten en stund nå; sjekk mellom annet prisdryss på Cherie Priests Boneshaker. Sjangeren er lett gjenkjennelig, men kan være tung å ta tak i for ikke-angloer. Om du ikke er dreven nok i estetikken til å rappe som [Professor Elemental], virker det uoverkommelig å sette riktig stemning; norske spillere har ikke repertoiret av klisjeer på fingerspissene.
På tide å grave fram rollespillet Draug og en god bunke [Jonas Fjeld] som hjemmelekse?
I anledning Marc Majchers (fra Gizmet’s Game Poems) bok [Twenty-Four Game Poems] oppsummerer [Greg Costikyan] spillpoesien på en treffende måte. Spillpoesier er en del av en tendens Costikyan selv har vært med å inspirere (starte?), og går mot å kombinere teaterteknikker med rollespilling. Men der en dramaøvelses formål er å bli bedre på scenen, er spillpoesien et formål og en selvstendig fremføring i seg selv: Å fange en flyktig tanke, en stemning eller bare en god vits på den spesielle måten bare rollespill kan gjøre det – ved å la spillerne oppleve det selv.
Man må undres på hva man kan ta med seg fra rollespillpoesiene inn i lengre spill; de bør i alle tilfelle kunne bidra med noe mer enn oppvarming og stemningssetting. Mange langspill er allerede kompositter av mindre spill som brukes til å bygge verden, roller og relasjoner. Noe for en fremtidig designerutfordring?
En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.
This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.
"I reject your reality and substitute my own!"
"I reject your reality and substitute my own!"
Thoughts on scandinavian style live action roleplaying
Norwegian roleplaying games in English
Imagonem 
