Berømt spillskaper i Stavanger

Franskmannen William Attia, Hedersgjest på Spill-o-Rama, utga i fjor brettspillet Caylus, som på få måneder ble et av verdens mest spilte brettspill. Imagonem har brukt sin innflytelse i Hyperion for å få adgang til denne sekteriske samlingen og til Attia selv.

Franske William Attia utga i fjor brettspillet Caylus, som på få måneder ble et av verdens mest spilte brettspill. Attia er denne helgen på besøk i Stavanger og spillkongressen Spill-o-Rama. Kongressen er kjent for å kun være åpen for spesielt inviterte og ledes av brettspillguru Trond Braut og Hyperion-maktfaktor Piet Skjæveland. Sammen har de klart å få Attia til et Thon-hotell i downtown Stavanger for å lure hemmelige brettspillprosjekter ut av ham. Imagonem har brukt sin innflytelse i Hyperion for å få adgang til denne sekteriske samlingen og til Attia selv.

Spillet Caylus har en nesten magisk tiltrekningskraft. Det ser kanskje ikke så imponerende ut som amerikanske kitsch-spill med store plastfigurer og det har et rart navn, men når man prøver det blir man raskt fanget i en verden av borg-mani og monarktilbedelse. Spillet går i korthet ut på at man skal få arbeiderne sine til å skaffe råvarer og bygge en borg slik at kongen skal bli glad i en. Man kan utføre en rekke tjenester for kongen for å skaffe seg dyrebar prestisje, fra å vinne turneringer til å donere gull for å bygge på borgen hans. Spillets grunnmekanikk er enkel; det koster én gullpenge for å legge en arbeider på brettet, og etter at alle arbeiderne er lagt ut på forskjellige bygninger samler man dem inn en etter en og mottar goder fra bygningene. Spillet er genialt på to måter: For det første fordi det inneholder mekanismer som aldri tidligere har blitt sett i andre brettspill, som måten man bestemmer hvilke bygninger som er aktive hver runde. I tillegg er det et uhyre komplekst spill som nesten aldri blir det samme to ganger. Spillernes valg av bygninger og utplassering former spillet underveis slik at man må tilpasse nye strategier for hver gang man spiller; i ett spill blir det hektisk kamp om å bygge mest mulig mens det i et annet spill blir beinhard kniving om gullet. Caylus har blitt kalt det beste spillet noensinne. Noen mener t.o.m. at Gud selv skapte det

Attia ble kanskje inspirert av høyere krefter. Vi har fått høre historien om hvordan Caylus ble til, og den vitner om at profetens tid ikke er forbi.

«Jeg hadde aldri laget noe spill før», sier Attia til Imagonem, «jeg kjente noen andre som hadde gjort det og tenkte at hvis de kan, så kan vel jeg også. Jeg fikk en idé om et spill hvor man har mange bygninger langs en vei og skal bruke bygningene til egen fordel, men hvor man ikke vet sikkert hvilke bygninger som kommer til å gi utbytte. Jeg rasket sammen et spill og tok det med på brettspillklubben. Det fungerte ganske greit, og jeg tenkte at jeg kanskje en dag skulle jobbe litt mer med det. Men jeg hadde ikke regnet med at vennene mine skulle like det så godt. De presset på for at jeg skulle lage en ny versjon, og kom med masse forslag til hva som kunne vært bedre. Tre dager senere var neste versjon klar. Så, to dager senere, en ny versjon. Og så videre, i tre måneder.»

Attia ble grundig lei sitt eget spill i de månedene han og vennene brukte på spilltesting, og nekter å spille det på Spill-o-Rama. Men spilltestingen betalte seg: «Jeg kjenner en som har et lite spillfirma kalt Ystari, og vi bestemte oss for å gi det ut der. Vi dro på den store spillkongressen i Essen med 500 spillbokser for å promotere spillet, og salget eksploderte. Alt ble utsolgt på én og en halv dag.»

Caylus vinner stadig flere priser. I tillegg til at Spiel des Jahres opprettet en spesialkategori for å tildele spillet en ekstrapris, vant Attia nylig International Gamers Award. Han fikk vite om at han hadde vunnet denne prestisjetunge prisen på Spill-o-Rama, etter at Trond Brauts kone hadde sett nyheten på internett

Suksessen til Caylus fortsetter, og spillet er ennå langt oppe på lista til boardgamegeek.com, det største brettspillnettstedet.

Attia har med seg flere avanserte spillprosjekter til Spill-o-Rama, både sine egne og andres. De fleste av prosjektene er topphemmelige og utenfor selv Imagonems argusøynes rekkevidde, men vi har fått den ære å prøvespille Yspahan av en viss «Cyril Demaegd»(!), som kommer ut om noen måneder. I spillet tar man rollen som slu kjøpmenn i en arabisk by, og krangler om basarplasser og kamelrettigheter. Spillet tar 21 raske turer å fullføre, og var svært underholdende selv om jeg fikk grundig juling av Attia og de andre spillerne

Vi i Imagonem synes Attias historie gir håp til alle vordende spilldesignere. Han har bevist at man kan ha en god idé, jobbe med den og slå igjennom på brettspillmarkedet uten å ha noe stort selskap bak seg eller drive massive markedsføringskampanjer. Om det ennå hadde vært så enkelt for rollespill, hadde spill som Dull & Dramatic og Inntil vi synker… gått sin seiersgang rundt kloden. I stedet må man rolig sitte og se på at Wizards sakte kaldkveler hobbyen.

Dyret

av Eric Perdue

Elasmotherium! Vet du ikke hva det betyr? Trist, men ikke overraskende, for dette stolte dyret er dessverre skjøvet ut i en aldeles ufortjent forglemmelse.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Klassekampen.

Elasmotherium! Vet du ikke hva det betyr? Trist, men ikke overraskende, for dette stolte dyret er dessverre skjøvet ut i en aldeles ufortjent forglemmelse.

Selv om Elasmotherium er sabeltanntigeren og mammutens samtidige, nyter kjempeenhjørningen, av grunner som er oss uforståelige, ikke den samme berømtheten som sine mer celebre kumpaner. Enda den er et mye grommere dyr enn snabel– og værhårkledte skapninger.

Elasmotherium kan best beskrives som et gigantisk neshorn, to meter høyt og seks meter langt, med et veldig horn midt i pannen som strakte seg to meter i været. Vekten på dette massive kreaturet kan ha vært opptil fem tonn, dersom nettleksikonet Wikipedia er til å stole på. Nå er den forlengst utdødd, men er portrettert på Paleontologisk museum.

Man antar at den siste Elasmotherium la på røret i prehistorisk tid. Likevel finnes det ammunisjon, om enn grovkalibret sådan, til dem som vil spekulere i at noen av dem kan ha blitt observert av mennesker, kanskje endog ha tjent som inspirasjonskilde til mytene om enhjørningen.

Alt taler altså for at Elasmotherium burde blitt trykket til brystet av nerder og fantasiinteresserte over det ganske land. Likevel har det organiserte nerdemiljøet, representert ved organisasjonen Hyperion (norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser) valgt å støte urtidsnesehornet fra seg. Til alt overmål til fordel for Pegasus, Poseidon og Medusas sønn, fabeldyrenes Big Mac, som har opplevd et langt fall siden den først sprang fra morens nakke etter at Persevs hadde hugget av hennes hode.

Blant de ansvarlige for Elasmotheriums død finnes aspirerende stortingspolitikere, som ingen aviser vil stille til ansvar for dette. Utenom Klassekampen, da.

Men siste blodsdråpe er ikke spilt i denne saken. Følg med.

De gamle er eldst

Av: Ole Peder Giæver

– Onsdagskveldene spiller vi brettspill hos sønnen min. Det blir en god del tyske spill, de har noen virkelig gode spill derfra. Torsdager hender det jeg spilleder Lejendary Adventure eller Castle & Crusades, sier Gary Gygax.

Amerikaneren er 68 år, og bor i vakre Lake Geneva, Wisconsin. For 32 år siden grunnla han og Dave Arneson hobbyen din, da Dungeons & Dragons ble publisert i 1974 på forlaget TSR. Gygax synes ikke rollespill har forandret seg nevneverdig siden den gang.

– Det grunnleggende er det samme. Måten man presenterer system og utvikler spill har selvsagt blitt noe forbedret, men stort sett har ikke noe forandret seg siden opprinnelige D&D.

Hva er de største forandringene de siste 30 åra?
– Bortsett fra at det har blitt mulig å spille over internett er det ingen ting som har skjedd. Den eneste forskjellen er at man har fått ferdighetsbaserte systemer. Det er disse jeg selv foretrekker å spille. Det gir mer fleksibilitet enn et klassebasert system, sier Gary.

3.0 suxor
Dungeons & Dragons har vært gjennom et utall opplag og inkarnasjoner siden fødselen. I 2000 lanserte Wizards of the Coast den kraftig justerte tredjeutgaven. Gygax er ingen stor fan.

– Det er alt for mange regler. Spillet har mistet noe av gruppesamarbeidstanken, mistet arketypene og blitt mer en form for hack & slash med superhelter. Men det er veldig populært, og jeg regner med at når fjerdeutgaven kommer vil det ligne mer på World of Warcraft-dataspillet enn noe annet. Hvem kan klandre dem for det? World of Warcraft er kjempepopulært.

Hvis du kunne tvunget én person i verden til å spise en 1ed DMG, hvem ville det vært?
– Lorraine Williams.

(Williams kjøpte seg opp i TSR i 1984 og kjørte selskapet på ræva i den grad at det til slutt kunne bli kjøpt rubb og stubb av oppkomlingen Wizards of the Coast i 1997. Hun skal heller ikke ha vært særlig glad i rollespillere. Journ. anm.)

Mange spill, få kjøpere

Hva syns du om dagens indie-utgivere?
– Det er tydelig at det er for mange utgivere for markedet. Kjøpergrunnlaget vokser heller ikke, siden Wizards of the Coast ikke fokuserer på at det skal øke. Markedet er lite, og overbefolket av produkter. Indie-utgiverne kommer og går. De dukker opp, blomstrer og forsvinner.

Hva burde Wizards gjøre for å øke kjøperbasen?
– Annonsere mer i blader og alle andre medier de kan for å tiltrekke nye spillere. De burde definitivt ha begynnerutgaver av D&D som er billige å kjøpe, lette og spille og som kan trekke inn nye spillere. Da vi drev TSR prøvde vi som best vi kunne og annonsere, både på TV og i magasiner.

Driver du noe med laiv?
– Nei, det er ikke noe jeg er særlig interessert i. Jeg ga det opp da jeg var rundt 12 år gammel, men jeg synes ikke det er noe gæærnt med det. Det var en stund laivere brukte å komme og spille Vampire her i Lake Geneva. Folk i byen ble opprørt over det, så de måtte kutte det ut etter en stund. De hadde ingen anelse om at jeg så dem spille, men jeg er sikker på at de hadde det gøy.

Vold og drapstrusler

Gary er heller ikke selv helt fremmed for at ikke alle er like glade i rollespill. På midten av 80-tallet var det flere kristne sekter som hevdet at D&D førte til djeveldyrking, vold og annen elendighet.

– Jeg brukte å motta drapstrusler fra folk som ringte kontoret nattestid og sendte brev. De mente jeg gjorde djevelens arbeid, og at de som gode kristne burde ta livet av meg. Det var helt latterlig. Men det er 20 år siden det har vært noe problem.

I 1999 lanserte Gygax rollespillet Lejendary Adventures, og han jobber fremdeles med å publisere tillegg til dette.

– Nå for tiden foretrekker jeg systemer med få og enkle regler. Med Lejendary Adventure har jeg skapt et system som er enkelt og et ferdighetsbasert system samtidig som det bærer i seg essensen av klassebaserte systemer. Vi jobber også med et svært multiplayer-dataspill basert på rollespillet.

Verdensbygger

I skrivende stund har Gygax blant annet overoppsyn med utviklingen av 24 rollespillmoduler, et dataspill og bokserien Gygaxian Fantasy Worlds, med generiske råd til spilledere.

– Jeg jobber i vei som vanlig. Jeg har prøvd å halvpensjonere meg, men det virker ikke som jeg får det helt til, sier han.

Fantasy Worlds-serien tar for seg er slikt som verdensbygging, nasjonsbygging og slottsbygging.

– Verdensboka er egentlig bare en bok med lister over ting man trenger å vite, sier Gygax.

Fra hjemmesidene til forlaget:

«Denne boka er ikke tynget ned av stemningstekst, men er en samling militant velorganiserte definisjoner, lister, tabeller og oversikter (…). Et arsenal av trær, urter, rustninger, våpen, terreng og mye annet.»

Ingen kan ta det fra ham: Gary er Old School.

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larp

An online magazine about larp across the world

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English