En miniversjon av Desucon finner sted i Larvik i påskehelga. Programmet inkluderer Cosplay, Yu-gi-oh turnerning og en innføring i laiv og blankvåpenkamp. Sjekk også Fantasiforbundets påskespilling med påfølgende fantasipils i dag, og GothConekspedisjonen til Sverige.
Om hvordan jeg lærte å slutte å bekymre meg og omfavne spillressurser
3. april 2012 av Legg igjen en kommentar
Av Michael Maleficum
«Jeg skulle ønske det var noen spillressurser, a la fate points i Warhammer,» sa jeg til spillederen i Earthdawn.
«Det er det. Det kalles defensive stance,» svarte spillederen.
«Njaaa, joa, men jeg er ikke helt enig for det. Exploding dice er exploding, og det er surt om det skjer akkurat når du trodde du var trygg eller var litt ukonsentrert. Ja, potions og salver er spillerressurser, men de kan jo slå feil de også. Personlig digger jeg at ting er farlig, men en ting er folk som surver over å bli drept av en ogre de angrep med en tollekniv, en annen er om sinnaulven plutselg glefset av halve overkroppen din med sine freaky dice.
Mang en Warhammer-spilling har blitt kul av at et fate point har forsvunnet sammen med kula som trillet ut av løpet før den ble avfyrt. I går opplevde jeg noe skikkelig stilig ved spillerressurser:
Konflikter mellom rollepersoner beholder brodden sin, samtidig som det bringer spillet fremover.
Så vi har satt opp en konflikt om Rolle A’s bruk av trolldom, med den eneste troende bortsett fra Rolle A, Rolle B. Spiller B og jeg har diskutert at min rolle, gruppeføreren, er kynisk, tar minste motstands vei og valser over konflikter for å bli ferdig med dem (og vi vil ikke spekulere i hvilke diagnoser han har). Spiller B svarer med at vi da må gjøre det vanskeligere for oss, noe jeg ikke nekter for.
Så kommer konflikten. Jeg har spilt med en ekstrem lojalitet til Rolle A, og når ting går så langt at den utslitte gruppen ikke kommer videre, så bestemmer jeg meg for at min rolle skal drepe Rolle B. Det blir en lang seanse, som kulminerer i at jeg slår et dødbringende slag mot skallen hans, men spillressursen sender Rolle C in for å ta støyten, og Rolle B bruker ‘håpet’ vi egentlig ventet på skulle komme frem til oss og redder Rolle C. Rolle B mister da sin tro, og resultatet av fumble’n som fikk oss i uløkka er utvisket.
Det fete er at spillressursene gjorde at man ikke trengte å gå på kompromiss med hvordan man ville spille rollen sin, og at mellomrollekonflikter fortsatt kan skje.
Det ble ikke noe sikkerhetsnett; ting skjedde som fikk konsekvenser, men man kunne fortsette med mer tyngde og bravur* i etterstrebelsene innen fiksjonen. Det samme gjelder Burning Wheel, og episoden i Apocalypse World-boka. I Warhammer slåss man ikke så mye med hverandre, gudene skal vite at det er nok av annet å slåss med, men man kan fortsatt sende speideren etter Beastmen-troppen, da man har fate points å falle tilbake på. Etter at speideren har nesten-dødd et par-tre ganger kan man jo i fiksjonen ta konsekvensene og sende en annen (som ikke har brukt opp sine…)
*) Jeg vet ikke helt hva sånn bravur er, men sånn er det sikkert.
Bilde CC-BY-ND MischungNo11
Fra Redacteurens Ordbok for de Terminologifattige:
Spillressurser: Rollespill har flere måter å plassere hendelser i spillet på; en rolles liste over egenskaper kan brukes igjen og igjen, og krever gjerne et terningkast for å funke. Ressurser er derimot begrensede. De forsvinner når de brukes og fylles bare på igjen under bestemte betingelser. Se også: Facebookspill, Hamstermølle, Cow Clicker
Defensive stance: En valgmulighet som låses opp når du tror noen vil forsøke å skade rollen din i rollespillet Earthdawn. Den gjør det vanskeligere å skade noen, men også vanskeligere å skade andre. Mange rollespill har noe lignende – i stedet for en unik egenskap som man velger når man lager rollen, eller en ressurs som forandrer utfallet av bruken av en egenskap, er dette et taktisk valg alle kan gjøre så mye de vil. Se også: All out Attack, Grappling rules (the Horror!)
Exploding Dice: Noen spill bruker et system med «eksploderende terninger» – det vil si at om man ruller det høyeste mulige tallet på en terning, får man kaste om igjen og legge resultatet til totalen. Gitt uendelig hell, er derfor det teoretisk mulige høyeste resultatet på terningkastet uendelig stort. Se også: A Mathematical Analysis of Exploding Dice (Eric22222, 22.03.09)
Fate Point: En type spillressurs tilgjengelig under forskjellige navn i en rekke rollespill. Brukes typisk til å omgjøre resultatet av et feilet terningkast, sikre en spektakulær suksess, eller gjennomføre noe som egentlig burde vært umulig i følge spillverdenens begrensninger og spillets regler. I Warhammer-serien tradisjonelt gjort knapp. Veldig knapp.
Knutepunktboka 2012: States of Play som gratis .pdf
2. april 2012 av Legg igjen en kommentar
Artikkellineøppen er lang og fin, og det hele kan finnes her. Vi syns det er fint å skinne litt ekstra lys på artikkelen om svenske medias reaksjon på Just a Little Lovin’, samt en om Claus Raasteds mange feil og mangler, et par artikler fra over dammen som påstår å handle om bordrollespill – og sist men ikke minst, Trine Lise Lindahls Weddings and Anti-Condom Activists, om å arrangere levende rollespill i Palestina.
[Digitalarkeologi] Original kildekode til Prince of Persia gjenoppdaget
30. mars 2012 av Legg igjen en kommentar
Jordan Mechner, spillskaperen bak det klassiske actionspillet, forteller om oppdagelsen på bloggen sin:
The carton arrived yesterday. My jaw dropped when I saw what was inside.
No, I don’t mean the stacks of Spanish Drosoft versions of POP and Karateka (though those are cool too, especially if you have an Amstrad computer with a cassette player). I mean those three little plastic 3.5″ disk boxes nestled among them… which appear to contain the ORIGINAL APPLE II SOURCE CODE OF PRINCE OF PERSIA that I’ve been searching for, off and on, for the past ten years, pestering everyone from Doug Carlston to Danny Gorlin and everyone who ever worked at Broderbund, and finally gave up hope of ever finding.
via Prince of Persia Source Code — Found! | jordanmechner.com.
– LARPs can change the world
27. mars 2012 av 31 kommentarer
At least according to Norway’s new Minister of International Development, Heikki Holmås.
Minister of Development Heikki Holmås (39) with the Norwegian edition of D&D Basic. Photo: Imagonem/Ole Peder Giæver.
– I started playing with Ian Livingstone’s The Forest of Doom when I was 15, the minister from western Norway says.
From the series of Fighting Fantasy books, the leap wasn’t long to Dungeons & Dragons.
With his cousin and a group of English speaking players, the new minister from the Norwegian party Sosialistisk Venstreparti (“Socialist Left”) started playing the Red Box. Soon, they moved on to Advanced Dungeons & Dragons.
Holmås was a founding member of the RPG convention RegnCon in the Norwegian city of Bergen, which he led from 1992-1993.
In 1989, he won the Norwegian Championship in D&D. The prize was a trip to GenCon in Milwaukee.
– This was a period in time when several large conventions were held in Norway, with up towards a thousand participants on ArCon in Oslo, he says.
– I’ve forgotten to congratulate you with the new job.
– Thanks.
– Have you leveled up?
– Hahaha. Yes, that’s a nice way of putting it. Gain one level, become minister. You can say that. Hehe.
Holmås played regularly with a group for several years.
– Every Friday night, he says.
– The two longest campaigns lasted several years. I played a monk and a cavalier.
– In another campaign I had a funny twist, playing a were-rat, that is; a shape-shifter. I played that up until about the time I became a Member of Parliament.
– What’s your alignment? You want to be Chaotic Good, but you’re truly…?
– Hahaha. I guess I’m Neutral Good. I mean that. But every person deviates from their alignment from time to time.
Holmås has also participated in several LARPs.
– Once I played a eunuch in a Harem. He was captured as a child, and desperately wanted to escape captivity. He also wanted to, how I should put it; regain his manhood by the use of magic.
The minister also participated in the historical LARP 1942, set in a village in the western part of Norway during the Second World War.
– It was great. It was insane… I played a member of the Farmer’s Party who’d gone over to the National Socialist party of Norway. He was a carpenter and a collaborator, building an airport for the Germans, Holmås recalls.
He was very impressed by the effort of the organizers.
– It was an incredible staging of 1942. We had people dressed like German soldiers, driving around in amphibious vehicles. It was totally… it was an amazing LARP. I’ve never before or since felt such a total feeling of isolation in society. Isolation, and the despair that grabs you when you realized that your German masters didn’t give a shit.
The minister also sees a political potential in role playing games.
– RPGs can be extremely relevant in putting people in situations they’re unfamiliar with. Save the Children have their refugee games. I have friends in Bergen who’ve run human rights-RPGs. But you have to be professional. You create real emotions when you play role playing games, real emotions that stick, he says.
– That’s kind of the slightly scary aspect of role playing games, which has to be considered. At the same time, it’s what makes it possible for RPGs to change the world. LARP can change the world, because it lets people understand that humans under pressure may act differently than in the normal life, when you’re safe.
The minister of Development has taken note of a Norwegian LARP-project in Palestine later this year.
– I don’t know all the details, but there’s no doubt that you can put Israelis into the situation of the Palestinians and vice versa in a way that fosters understanding and builds bridges. Those things are an important aspect of role playing games which makes it possible to use them politically to create change.
– It’s not coincidental that RPGs are used in organizations. To develop the organizations, and to make people become acquainted and more safe with each other. You lower your guard and let out parts of yourself that may not be so present in your regular life. At the same time, you’re always partially yourself when you play. You’re never a 100 percent in character or a 100 percent out.
– I’ve also been part of LARPs where we put on the brakes by using the “cut” and “brake”-rules. It was completely necessary and right. That LARP has developed the possibility to do this gives a degree of safety which is essential, Holmås says.
It’s four days since he became minister when he welcomes Imagonem to his office for half an hour.
– I started role playing long before I became politically active, he says.
[Abbreviated version. The full interview in the Norwegian may be read here.]
Imagonem 