Reklamer

Om gjenferd og fortellermakt

Fortellinger? Virkelig så mektige. Jo, hør her:

Kevin på grinding.be peker på et fenomen som også William Gibson har fablet om så tidlig som åttitallet en gang, pre-cyberpunk.

Se for deg paleofremtiden – your jetpack cannibal futures; fortellingene om fremtidene som aldri var, viktorianernes våte drømmer om massive flygende vinger som kunne dra til månen og tilbake igjen, om dødsstråler som lærte villmenn på fremmede planeter å lyde Hennes Majestets rettmessig oppnevnte representanter. Syredrømmer om skinnende tårn av krystall som skulle reise seg på horisonten, omkranset av et flettverk av megamotorveier, befolket av lyshårede, blåøyde kløfthakede overmenn som levde av piller og frisk luft og fikk alle behov dekket av talløse forkrommede robottjenere. Dette er de mektige fortellingene som har formet våre olde- og bestefedres drømmer og håp, som har gitt oss den moderne, industrialiserte verden – og som har stått bak og klappet to århundrers vandaler og mordere på skulderen. Eventyrene ble ikke sanne, men vi navigerer fremdeles gjennom undrene og slagmarkene de etterlot seg.

Den tiden de drømte om er nå. 2001 er ni år siden, og «vi» har ingen planer om å dra til Jupiter. Slagordet har allerede jallet via mem over internettet: Hvor er den jævla jetmotoren jeg kan surre til ræva mi for å fly til Bergen? Hvor er flybilen min?

Som Kevin sier: Vi har fått flybilene våre. De kalles «helikoptre». Men, stemmer Gibson i – brekk opp 50-tallets plettfrie emaljerte og forkrommede eggeskall, og inni sitter de samme gamle viktorianske girene og tannhjulene.

Enkelte av oss klamrer seg fremdeles til døde eller døende drømmer om fremtiden, og tukler videre med roboter, romdrakter og eugenikk. Men mens nye fremtider kravler frem i bakgater og smug, alene og oversett i skyggen av milliardbudsjettene, blir gamle, glemte graver strippet for urealiserte ideer og ubrukt potensiale; yrende under en stein finner man musikkfenomenet hauntology, og i kollektivverksteder, systuer og garasjer finner vi fenomener som steampunk – Kevin igjen:

When Steampunk came back, you had people who looked at the future-of-a-different-past in some works of fiction and then started to make it real.  Not just with cute costumes and at conventions, but with building their own machines, starting real community and carving out a niche where that future made of cogs and springs and the rushing of superheated air has weight and takes up space and becomes real.  Now you’ve got people getting into D.I.Y. and sustainability and reclaiming urban spaces thanks to a subculture that in the beginning, just really liked some sci-fi books and had an unhealthy fixation with top hats.

[Link]

De beryktede Wikileaks-videoene viser amerikanske soldater som dreper mens de ler og vitser. Da de kom ut, var internettprateklassens første reaksjon: «Det høres ut som om de spiller Counterstrike.»

Åraskssammenhengen mellom dataspill og krigsforbrytelser er tvilsom, og mindre interessant her; men den umiddelbare assosiasjonen, språkfeltet man griper til for å beskrive det ubeskrivelige, er det. Hvor er vår tids egne fortellinger, våre rammer for å kommunisere og forstå? Hvordan formidles de? Hvem skaper dem? Og hvordan lever vi med dem?

Spill, spill, spill, spill, spill.

Det er ikke i propagandaen eller i dataspillhusenes kalde krig for å øke spillesuget hos brukerne at denne formens største potensiale ligger. Vi trenger ikke flere manipulerende spill; vi trenger persuasive games, overtalende spill:

In this sense, reliance on External Rewards obviates the true potential of persuasive games: namely, that they can be used to help people think about themselves, the world, and life in new and empowering ways. Rather than relying on persuasive games to provoke or impede certain behaviors, what if they were used to open up a world of previously inaccessible experiences?

[Link]

Og hva er nøkkelen til disse nye verdenene? Fortellinger – å ta dem opp, smake, snu og vende på dem, skvise hver siste dråpe av potensiale ut av dem, og alltid avle nye, bedre, større, mer sinnsyke drømmer.

I en syk verden er det ikke et tegn på helse å være veltilpasset.

-Anon.

Reklamer

Si hva du syns!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordiclarp.org

Online magazine about Nordic style larp

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Penetralia

I can't be depressed, I make games...

A Kingdom Is

Games Without Frontiers

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English