Han er selfølgelig best husket som Spock i Star Trek, en karakter Nimoy var med på å gjøre til en helt ny slags rollemodell for en oppvoksende generasjon sci-fi-fans – blant dem president Obama. Den alltid logiske, urokkelige figuren har satt dype spor etter seg.
De som kjente ham forteller om en litt innesluttet, men stødig fyr, med en sterk rettferdighetssans. George Takei, Nimoys gamle venn og kollega, fortalte på CNN hvordan Nimoy sørget for at hele «crewet» ble hyret inn til animasjonsversjonen av Star Trek – inkludert Takei og Nichols; Walter Koenig forteller også om hvordan han sørget for at afro-amerikanske Nichols fikk samme lønn som resten av skuespillerne.
Nimoy selv var ikke alltid helt komfortabel med en rolle som overskygget alt annet han hadde gjort siden han kom til Hollywood som tenåring – titlene til de to selvbiografiene I Am Not Spock og I Am Spock taler kanskje for seg selv.
Men han slo ikke hånden av det voksende fandommiljøet, og deltok til det siste – selv om enkelte bidrag kanskje ikke har tålt tidens tann like godt som andre.
Det er nærliggende å gjøre som mange andre, og sitere Spock – han levde lenge, og han gjorde det vel.
Imagonem 