…nesten; Imagonem #20 ble layoutet i word 97, og tidens tann ser ut til å ha spist alle overlevende kopier; heller enn å pdf’isere en av korrekturkopiene, lar vi den stå blank. Men ellers er [alle artikler fra ende til annen] nå tilgjengelig for nedlasting – et skattkammer av spillmateriale, rollespillpoesier, visdomsord og generelt babbel fra Norges spillmiljø de siste femten årene. Med tid og stunder vil vi forsyne deg med linker til og oppdateringer på noen av de sweeteste sakene – ta en kikk, og fortell oss hva du vil vite mer om.
Løsning på Imagonems påskenøtt
6. april 2010 av Legg igjen en kommentar
Svar: Gjør deg klar til en kamp på liv og død!
Ifølge AD&D’s Monstrous Manual gjør en vanlig huskatt 1-2 skade – per pote! Ettersom et gjennomsnittlig menneske har 3 hit points, står det klart for oss at katten er en fryktet fiende i D&D-verdenen; en «effektiv jeger, som beveger seg med eleganse og i stillhet», et hjerteløst monster som bruker sin evne til å komme overraskende på uskyldige leilendinger der de strever på jordene, kaster seg over dem, gjør ende på dem med et par raske slag med sine mektige poter, leker med dem, kaster dem opp i luften og fanger dem i kjeften, før den fortærer dem. Bare enestående helter av det kaliberet rollepersonene tilhører kan hamle opp med en slik trussel.
Huskatten: Middelaldermenneskets hovedpredator. Kast initiativ!
Ut av hatten trakk vi Bjørn Tore Hansen, som vinner et gavekort på 100 kroner på Outland.
Imagonem tar påskeferie
31. mars 2010 av Legg igjen en kommentar
Påskenøtt: Hva gjorde man hvis man så en katt i rollespillet Advanced Dungeons & Dragons?
Send løsningen til GKraag (a) gmail.com. Svar og premie på tirsdag!
Rollespillere: Sinnsyke eller bare kranglete?
31. mars 2010 av Legg igjen en kommentar
(Via the Escapist) Det er Psychology today som stiller begge spørsmål:
Peter Strømberg påstår at rollespillhobbyen har en del felles forsvars- og bortforklaringsstrategier man gjerne tyr til. Psykologen forklarer det som en reaksjon på genuint sterke, men ufarlige erfaringer med innlevelse og rolleidentifisering. Hans bok kan forventes å danne en solid motvekt til Thomas Duus Henriksens mye debatterte men svakt underbygde artikkel fra 2005:
Nancy Darling observerer hvordan regeldebatter sett fra utsiden virker som et hovedaspekt ved aktiviteten – men kanskje er den, og andre spillersærheter som insistering på effektivt drama, eller presis simulering, bare et skalkeskjul for den sosialt skumle og potensielt pinlige innlevelsen?
Mnjæh; vi løper alle på hamsterhjulet på leting etter den samme flyten
men det fins nok mer enn en metode for å komme dit.
Om kvalitetsrelativismens svøpe
30. mars 2010 av 4 kommentarer
I anledning spillkritikerlaugets fødsel, passer det seg kanskje med noen perler av visdom om spillkvalitet. Heftig debattert blant spillskapere, men hva slags forhold har spillkritikerne til det? Finnes det egentlig en spillkritikk i Norge? Og hva bør den bestå av?
Spillskaper Greg Costikyan har stått på for den gode sak, og propaganderer for at vanlige spillanmeldelser ikke er nok; spillkritikk må gå dypere og gjøre mer.
Imagonem 