Phil og Kaja, teamet bak Hugo-vinnende og spillverdenbaserte [Girl Genius] har en [bok] satt i samme verden på vei. Vennlig skøyeri med Steampunk-sjangeren står antakelig på dagsordenen.
Laiverpartai!
14. desember 2010 av 1 kommentar
Dokumenteringen av aktivitetene til nordiske arrangører må sies å har vært… noe ujevn til nå. Prosjektet [Nordic Larp] er et krafttak for å bøte på dette; en kanon over en rekke store rollespill i tradisjonen. Lanseringen er lagt til 22. Desember, og markeres med fest og moro i [Helsinki, Stockholm og København].
RED: … Og, så klart, i [Oslo!]
Fortelleren
13. desember 2010 av Legg igjen en kommentar
På et loft i Paris bor det en vampyr.
Hver natt går han ut, og vandrer løst mellom gule vinduslys, mørke smug, gatelykter og mennesker varme av vin og glede. Før eller siden kommer han til et sted hvor det virker riktig å sette seg.
De fleste gategjøglerne er høylytte, kaster seg fra sted til sted, haler tak i forbipasserende, roper og gjør ablegøyer.
Vampyren fanger noen blikk, og en gruppe turister, en vennegjeng, en enslig forbipasserende, stopper, uten helt å vite hvorfor. Mens flere kommer til for å se hva som er på ferde, begynner han å snakke, lavmælt men tydelig. [Read more…]
Jærtegn
9. desember 2010 av Legg igjen en kommentar
Når Hites’ Trail of Cthulhu ikke har en «Men hva er nu egentlig rollespill for noget?»-seksjon, men går rett på godsakene, er det ikke fordi man vil virke avansert og elitistisk ellernoe. Denne tekstbiten, gjerne med et litt pinlig spilleksempel stiftet på, har vært obligatorisk i tiår, og gjerne et ekko av den jevne spiller eller arrangørs famlende forsøk på å skrape sammen en slags fellesforståelse om hva et rollespill er, før man kan begynne å snakke om alt det gøye. Ur-D&D’s løsning, hvor mesteparten av spillerseksjonen er en enkel «velg ditt eget eventyr»-novelle, er fremdeles ikke overgått.
Trail har derimot oppdaget en annen fremgangsmåte: Den parasittiske. Med andre ord: Instruer din leser til å gå og finne en annen rollespillbok, finne det relevante avsnittet, og lese det.
Et tegn på et historisk metningspunkt? En litterær syklus fullført? Et vindkast med en duft av Zen.
Skittent spill
7. desember 2010 av Legg igjen en kommentar
Vi har aldri helt klart å brette hjernen rundt hvorfor Steve Jackson Games aldri har gjort arkivene til magasinet Pyramids andre inkarnasjon tilgjengelige. Men kanskje man tenker for arkivarisk; Ken Hite’s sprenglærde og eksotiske fantasi i Supressed Transmission gjorde seg godt som bøker. Allikevel; et stykke spillhistorie er gravd ned. Kanskje tidskapselen en dag blir åpnet. Imens er det obligatorisk å snappe opp saker som John Wicks [Play Dirty]
Imagonem 