Et leserbrev til Imagonem

Skrevet av Jarvosh av Dalsøkk

Jarvosh er landsbytrollmann i den lille landsbyen Dalsøkk. Han liker landsbyboerne, og de liker ham. Han gikk i lære hos mester Gheldor, som i sin tur hadde artium fra trollmannskolen i Legd. Det var for sin munterhet og freidighet Jarvosh ble utvalgt som læresvenn den gang for lenge siden.

Til daglig har Jarvosh varierte arbeidsoppgaver i den unnselige landsbyen i markgrevskapene langt fra hovedstaden Legd. Man skulle kanskje ikke tro det skjedde så mye et så avsidesliggende sted, men på grunn av de stadige konfliktene med nabofyrstedømmene og de mange gjennomreisende som tidvis lager kvalm etter opphold på vertshuset Svingstangen er det nok å henge fingrene i. Vertshuseieren Gimler Gråsnue er en sympatisk og velmenende mann, men kunne nok med hell vært litt strengere med hvem han serverte, og i hvilke kvanta.

Jarvosh tilbringer mye tid med å helbrede syke og sårede, samt brygge helende drikker. Dette synes han er hyggelig, for han blir kjent med mange nye mennesker og får nyss om hvordan det er andre steder i verden.

Hvis det noen gang hender at han lengter seg bort vet han at han alltid kan søke tilflukt i den lille, rødmalte stuen ved tjernet, der han bor. Her synes Jarvosh det er hyggelig å ta imot gjester, og små barn fra Dalsøkk liker å komme på besøk for å høre eventyr og se Jarvosh gjøre små triks. Han har også noen dverghøns på tunet utenfor. De er han svært glad i. Han har tryllet frem noen busker de kan gjemme seg blant (høns er fryktsomme dyr). Klara, Gullet og Hedvig, heter hønene. De legger egg til Jarvosh hver morgen, så han kan steke seg omelett.

Det hender Jarvosh liker å sitte i solveggen utenfor stuen og nyte utsikten og det pene været, men han er ikke så glad i varmen. Men er det sommer kan han ta seg en dukkert, og om vinteren kan han gå innendørs og fyre opp i peisen mens han brygger en deilig kopp kakao.

Det beste Jarvosh vet er som dere kan forstå å være til nytte. Det hender at noen av de omflakkende eventyrerne som passerer gjennom landsbyen forviller seg ut til stuen, fordi de har hørt stygge rykter om en forbrent, ondskapsfull trollmann i en hule, som gjør ugagn og kaster forbannelser over de stakkars landsbyboerne. Da forbarmer Jarvosh seg over dem, hvis han da ikke er travelt opptatt med å hjelpe noen som er syke eller trøste en liten landsbygutt som er lei seg. Han byr kanskje eventyrerne inn på en kopp kakao og forteller dem historien om fjæren som ble til fem høns. Den handler om hvor raskt rykter kan spres når folk ikke har bedre ting å ta seg til. Han får ofte hjelp av høna Klara, Gullet og Hedvig til å illustrere. Samt litt illusjonsmagi for virkelig å understreke poenget.