Så var’e tid for ny utgave av det originale hulekravlerspillet om fangehull og drager. Igjen. Siden tredjeutgaven har spillet blitt fragmentert i tusen biter, og man må anta at utgiverne nå håper å lokke en del av de tapte spillerne tilbake i folden. Systemet har vært ute til åpen spilltesting i årevis, så på et vis føles den endelige utgaven kanskje som et antiklimaks for noen av oss.

Men her er den nå engang, hundre sider med basisregler til gratis nedlastning på Wizards nettplass.

Den nye utgaven ser ut til å være nok en porsjon av den samme grautgryta, men med litt friskt nytt krydder på. Borte er fjerdeutgavens emulering av MMO-spillene – dette minner mer om en polert, moderne versjon av AD&D, eller den norske oversatte rødboka. Spillmotoren og resolusjonsmekanikken er ferdig beskrevet på to sider (hver med tre enkle skritt), deretter bærer det inn i rollemekking og slikt. Ferdighetslisten har blitt stokket rundt litt, magilistene er fulle av gamle favoritter – men rollespilling er forsøkt knyttet tettere inn i spillmekanikken gjennom tabeller for egenskaper som kommer frem i spill; man kan rulle på tabeller for forskjellige personlighetstrekk og sosiale egenskaper, og spillderen skal belønne deg for å bruke dem.

Til å være D&D ser det hele kompakt og lettlært ut, et spill som gir klare rammer med lang spilletid for nye spillere, og åpner for både salg av ekstramateriale til og personlig tilpasning ved mer erfarne arrangører. Vi håper bare at de har årna skrittlengden fra første spilltestutgave, og at justeringen gikk i retning spenning, bort fra de tusen nålestikks død.

Bilde: Retronaut.com

Så til skittentøyet! Ettersom enkelte mennesker har et svært nært forhold til dette merkenavnet, har ikke det tradisjonelle Arglebarglet latt vente på seg. Det hele har ikke blitt hjulpet av at sjefsdesigner Mike Mearls har invitert et par… kontroversielle figurer inn i varmen.

Bloggeren kjent som RPGPundit er kreditert som konsulent i den ferdige utgaven. Pundit har i mange år anlagt en debattstil som vi velger å arkivere under «hysterisk hylende mannebebis». Da vår umistelige medarbeider av diverse grunner bestemte seg for å satse liv og innvoller på en gonzoistisk rundtur i latinamerika i 2007, stakk han innom for å gjøre et intervju; siden da har Punditten stort sett bare klart å bli utestengt fra enda flere nettfora. Ofre for Internet Jerk Syndrome fremstår gjerne som en slags rolle begrenset til det anonyme online-rommet – «den virkelige personen kan da umulig overleve lenge ved å oppføre seg som et hatefullt kommentarfelttroll i det virkelig liv?», argumenterer den rasjonelle kommentator i oss. Men hvis dette er et representativt eksempel på hans konsulteringsstil, rapet opp på omtrent samme tid som veterandesigneren Monte Cook takket for seg på designteamet og fant seg bedre ting å gjøre… Nuvel.

Protestene mot kjendisspilleder Zak Sabbaths konsulentstatus er litt mer ulne, men ser ut til å sirkle rundt at pornografer ikke har noe i dannede selskab å gjøre. Desse amerikanarane er sprø, altså.

Denne pennen er mer opptatt av at mesterlige og allvitende Ken Hite er på lista, sammen med Robin Laws og S. John Ross.

Det har også blitt gjort et forsøk på å ta med elementer fra den pågående mainstreamingen av moderne kjønnsforskning, med noen briljante karakterideer som resultat. Såh. Gå og les nå.