Imagonem

Ukas foreløpige «snakkis» i våre kretser er en bloggpost på engelsk, som beskriver en amerikansk(?) kvinnes forjævlige opplevelser i ymse gamer-miljøer. Den kan man lese i sin helhet her. Posten diskuteres flittig i indiemiljøet på G+, på den norske Facebookgruppa Rollespill.info, Danske rollespillere, og sikkert på Twitter og en rekke private tidslinjer.

Følgende ble skrevet som kommentar i en tråd om bloggposten som ble åpnet på Rollespill.info. Originaltråden kan du lese her (der blir det også sagt mye annet vettugt, av andre enn undertegnede Imagonem-skribent):

Noen tanker:

Det er forstemmende at ingenting av dette, for den som har fulgt med i den internasjonale debatten de siste 3-7 åra, kommer som noen overraskelse.

Jeg håper (inderlig) og tror at det ikke er like jævlig i våre hjemlige miljøER. Men at vi har, og har hatt, ting å ta tak i vet jeg godt.

Arcon innførte noen enkle ordensregler for ikke så mange år siden, tror jeg. Jeg registrerte ikke noen større kontrovers om det, og jeg vet ikke hvordan de blir håndhevet.

For to år siden startet en tung debatt i den svenske laivmiljøet. Debatter om ulike kjønnede problemstillinger, sjelden med like alvorlig fortegn som her, har vært ført i det norske laivmiljøet så lenge jeg har kjent til det (ca 15-16 år). Sikkerhetsregler, sikkerhetskultur, inkludering og utfordringer ved inkludering Det er nå nye runder i det norske laivmiljøet, både debatter på Facebook, miljøbygging og inkludering blir tema på Spillerom, og jeg kan love at det er ting som diskuteres på privaten.

Det er bra. Det er antakelig også på høy tid. Det er godt for miljøene.

Jeg vil gjerne takke Marianne for at hun startet tråden. Siden vi først er her kan jeg jo også offentlig takke deg for en del viktige samtaler og tålmodighet opp gjennom.

Her kommer det vanskelige:

Jeg kom inn i rollespillhobbyen som 11-12-åring (jeg er nå 35). Det var da definitivt en gutteklubb i miljøene jeg vanka. Det var ikke det at vi ikke ville ha med jenter, det var mer at det ikke var en aktuell problemstilling over hodet. De jeg har spilt desidert mest med de siste 20 åra er overveiende menn (unntak for mitt vedkommende: laiver, kongresser, oneshots). Flertallet av brukere her på gruppa er også menn, og så lenge vi gubber nekter å gi oss med å trille terning vil det kanskje forbli en viss overvekt av menn i hobbyen?

Jeg sympatiserer på ingen måte med den løst organiserte «Gamer Gate»-bevegelsen (eller hva man skal kalle det), eller overgriperne som nevnes i bloggposten. Men jeg, og kanskje andre som leser dette, har våre svin på skogen.

Jeg har stått på Arcon i 1998(?) og hatt noen «festlige betraktninger» med sidemannen om de to pene, unge jentene som «sikkert måtte ha forvillet seg inn» eller «sikkert var kjæresten til noen».

Jeg har vært full og for innpåsliten på afterlaiv.

Jeg har gjort, sagt, tenkt og ment andre ting jeg kanskje ikke husker selv, eller er villig til å skrive om her. Og veit om slike eksempler hos andre.

Men jeg har også lest Monica Pedersens åpne brev til de svenske skaperne av spillet Viking hos Imagonem i 1996, om fremstillingen av kvinner og kvinnelige roller i spillet.

Jeg har fulgt, og prøvd å forstå, debattene om kjønnsrollemønster og laivmiljøet.

Jeg har gjort små bidrag for å heie på og støtte opp om JenteCon-prosjektet som ikke-deltaker. (Retningslinjene for gruppa Rollespill.info ble heller ikke formulert på slump, av oss som var med i moderatorkorpset i fjor).

Jeg har (etter en turbulent debatt på RSN, der blant andre Marianne var med) bidratt til å gjøre Itras by til et mer «inkluderende» spill (og det har ikke vært et offer; tvert imot mener jeg spillet og settingen ble mer interessant som følge av det).

Jeg forsøker å bidra positivt og konstruktivt i de dagsaktuelle minefeltene jeg vet om.

At man har Grognard-DNA er ikke en unnskyldning, men kanskje en delforklaring.

Takk til alle som klarer å holde tunga rett i munnen, hodet kaldt og treffer tastene.

Takk til alle som sier fra og setter grenser. Takk til alle som klarer å tilgi. Takk til de som makter å fortsette og bidra til miljøene.

La oss gjøre bra ting sammen.