A Letter from Fastaval

fastatoThe Danish role-playing/freeform/semilarp convention Fastaval is held in Easter every year. It draws several international participants. I came here for the first time last year, and was instantly hooked. So many slightly pretentious storygame nerds like myself in one single spot. Hurrah! The main attraction for me is the scenario tradition they have here.

Every year, around 30 scenarios are written especially for the festival. On Sunday, there will be a galla evening in mock Oscar style, where the prestigious (and slightly silly) golden ”Otto” penguin statue is handed out in various categories; best script, best story, best methods, best characters, etc.

I’ve gotten to play five games this year. I’ll write a little about each experience:

This Miracle
A game simulating religions. I only played parts of this. The warm-up/set-up was perfect. Probably the best warm-up I’ve seen in this kind of game. There was chanting, we told a collective story (that worked amazingly well considering how many players we were), and we told each other about our favorite mythological characters. Loki, Baron Samedi, The First of The Fallen, etc. I felt very smart telling the group about my relationship with Peter Parker. Then we picked Jungian archetypes to play in the game proper. Only trouble is, I felt I was being prepared for something very different from what I later got to play.

The game has an ambitious structure. We started with a large group of maybe twenty people, who were later divided into smaller groups who were to establish various myths from a fictitious religion, craft physical artifacts representing the myth, that were later handed over to other groups as the myth was passed on. So the various groups interacted, and obviously had to be timed and coordinated. There were some later stages to play, but in the end I opted out of the game. The group I was in was a little dysfunctional, the GM seemed slightly stressed and curt, and I was tired from lack of sleep (I’d spent too much time the night before fiddling with me and Magnar’s Nordic Larp Generator).

I was initially psyched to play the Jungian archetype I was given during warm-up. I picked ”The Ruler”, since I’m not very much of a Ruler in RL. I had started looking forward to playing some kind of mix between the elder Lannister in Game of Thrones and Obama. But when we were split up in smaller groups, we went straight into collaborative storytelling. I think we were supposed to play our archetypes narrating the myth, but I quickly realized me being a stern, pompous Ruler in that circumstance would be of no use to anyone.

So anyway, I left the game, as it seemed it wouldn’t break the game for the remaining players (there wasn’t any pre-established plot depending on my character’s presence).

Room
A surreal ”semi-larp” about a boy and a mother who were held captive in a shed by a man (who was secretly the boy’s father). All told from the child’s perspective, with the room itself as a ”meta-character”. Semi-larp means you push tables and chairs aside and act out the characters like in improvised theatre or larp (obviously). But unlike larp there are no costumes, and you don’t change locations much. Fastaval games are mostly played in the classrooms of the school where the convention happens. So that’s the physical setting we have to work with (no castle).

fastavalI was the game master for this, and it was my first time running a game at Fastaval. I don’t have that much experience facilitating this kind of out-on-the-floor freeform. So that was an interesting experience. When actual play started, after the set-up and warm-up, my job was mostly to establish and end scenes.

The backstory of the scenario reminded me of those weird and terrible stories of women held captive for several years in Austrian basements, but the pure horror of the boy and mother’s situation was consciously subdued by the author of the scenario. Placed in the background, as the child’s fantasy world, interacting with his imaginary friends in the room, was at the forefront.

Our run wasn’t perfect, mostly because of my inexperience with the format, but I found it to be an interesting and at times moving/intense experience.

Grotesque
My favorite this festival was a comedy about an art scene (not at all similar to the Nordic Larp/Nordic freeform scenes). The characters were a group of men who were in an art group doing some kind of improv/performance stuff for large audiences. Play switched between present and past, doing flashbacks to their time of notoriety and big shows, contrasted with the slightly more has-been vibe of present day, with some comeback aspirations mixed in.

The author, a Danish stand-up comedian and Fastaval veteran, ran the game for us. This was a sit-down game, play happening purely in our conversation and whatever body-language and facial expressions you can do sitting down (all the remaining games were, so I won’t repeat this).

Tales from Five Fallen Realms
Nano-games! The concept is as follows: you’re divided into groups, but there’s no game master. You’re simply given five different games, each written on a postcard. Then the groups select however many games they want to try out during the two hour period they have availbale (the other games I played were in 5 hour slots, but didn’t always last that long). Our group selected The Bunker and Split Utopia.

miracle

Artifacts crafted during our run of «This Miracle».

– Split Utopia was a world-building sci-fi game. I thought the rules sounded a bit boring at first, but it worked really well. We established various aspects of a sci-fi setting, and then narrated how it gradually crumbled. All of this was GM-less, so we had to depend on whatever experience the players had with improv and collective storytelling. There are limits to how many instructions fit on a postcard, but fortunately the group seemed very experienced.

– The Bunker was a post-apocalyptic sci-fi (crumbled societies being the theme of this year’s Nanogames). We played a group of astronauts who had returned to the remnants of Earth, exploring a bunker which was (in our game at least), ”Humanity’s last stand”. Then there were flashback scenes were we got glimpse of what society was like before the fall. It worked quite well, and we told a fairly coherent story, but it suffered from some of the faults I often see in GM-less games, where you have small tug-of-wars between the players. Saying ”say yes” is fairly easy, actually playing that way requires both the will to let go and maybe some experience doing just that.

Demons
In signing up for games at this year’s Fastaval, I consciously tried to avoid the ”heaviest” topics. There were mental institutions, abusive fathers and war widows to be had, but I largely stayed away. However, the two designers of Demons had given me very strong experiences with previous games, so I gave ”Demons” a go.

The characters were Korean ”comfort women” during the second world war. Sex-slaves in a Japanese concentration camp. I had some superficial knowledge of the topic before I went to the game, but no more than that.

I won’t do the scenario justice here, but I’ll jot down some brief thoughts:

– The designers had chosen a kind of ”magical realism”, where the world of the women gradually became more dreamlike, and their captors turned into actual demons (animal-like caricatures).
– Was it torture porn? No. We were instructed to tone down that kind of play, so the worst things were rarely made explicit. Scenes were cut, there were muted sounds instead of direct narration of certain scenes etc. It worked fairly well.
– Do you gain direct experience of a historical period through RPGs or larp? No. But you may learn stuff, gain an interest to explore further, and so on. I’ve never really given the topic ”what would it be like to be an 80 year old Korean woman who survived a Japanese concentration camp” much thought. Maybe I will now. My grandmother, who is still alive, has sometimes told us how angry she was when she witnessed German soldiers parading Russian (?) prisoners in Norway during WWII. We could have been other people. I think role playing can help us empathize.
– I don’t understand, but I can try to.

Yeah. I won’t go further into it right now. Maybe later, when it has had time to sink in a bit. The game was only five hours ago.

Those were the games I played. Other than that, I’ve enjoyed being able to hang out with people I usually just interact with on social media the rest of the year.

I also got to do a Nordic Larp battle-rap with Evan Torner. That’s probably the nerdiest thing I’ve done so far this year, and I do fairly nerdy shit all the time.

Love from Denmark.

(Most of these games will be made available on http://alexandria.dk, primarily in Danish, but sometimes they’re translated to English, too at some point.)

Ukjent norsk laivhistorie

MASKEFALL: En laiv om forbyttet identitet. Norges første laiv uten roller (Blindern 2007).

MASKEFALL: En laiv om forbyttet identitet. Norges første laiv uten roller (Blindern 2007).

Av Even, Ole Peder og Ola

Noen laiver snakker man om fremdeles, flere år etter at de opprinnelig ble avholdt. De regnes som formative og sentrale i laivmediet og enkeltarrangørers utvikling. Men så finnes det andre laiver som går tapt i tidens tåke. Som ikke dokumenteres flittig, analyseres og diskuteres tiår etter. Er de glemt, eller kanskje fortrengt? Imagonem har gravd dypt i laivernes annaler, i støvete forum-arkiv og lyttet til anekdoter fra veteranenes lepper for å kunne bringe deg, kjære leser, nyss om disse ukjente skattene.

Jævelen Hadde Skjægg

Norges aller første laiv var rein, klassisk fantasy, og foregikk i kjellerstua til trønderlaiveren Halvor Bartebys mor høsten 1983. Jævelen Hadde Skjægg utspant seg i en laivsetting Barteby hadde puslet med siden ungdomskolen, med alver, dverger, orker og «myrvætta» (en form for kortvokste mennesker som liker å slappe av, røke moseurt og spise mye god mat).

Skedsmo by Night

Vampire-kampanje fra 1994 som etterhvert fusjonerte med Nittedal by Night. Kjent for eksperimentell bruk av IRC-teknologi (som sjelden fungerte fordi foreldrene til den ene av arrangørene trengte telefonlinjen selv).

Kybernet 2000

Cyberpunk fra tidlig nittitall inspirert av Terminator-filmene. Kjent for sin eksperimentelle spillmekanikk for tidsreiser, der tidsperioden de ulike rollene befant seg i ble markert med håndsignaler. I rollen som den mannevonde datamaskinen Kybernet var en vaskemaskin Gaffa Express hadde bygget om slik at Gustav Holberg kunne sitte i den og lage «binære lyder» hele laiven.

GASSANGREP I BOLIGFELTET: en laiv designet for å overraske et søvnig nabolag utenfor Drammen med krigens grusomheter. Avlyst av politiet (c. 2004).

GASSANGREP I BOLIGFELTET: en laiv designet for å overraske et søvnig nabolag utenfor Drammen med krigens grusomheter. Avlyst av politiet (c. 2004).

Arrangørenes bruk av sikkerhetsord basert på fraser fra filmene skapte noe forvirring.

Heksehyl I-III

Alternativ «eksotisk» fantasytrilogi fra 90-tallet, inspirert av den da ukjente Andrej Sapkowski, som skriver historier fra en fantasiverden med alver, dverger, hekser og slikt noe. En av de tidlige «voksne» laivene i den nordiske tradisjonen, noe som blant annet kom til uttrykk ved at det ble brukt blankvåpen i stedet for pæddasverd, samtidig som det det ble servert ekte alkohol i vertshuset. Denne kombinasjonen avstedkom en langvarig «saklig vs. sikker»-diskusjon i Ravns medlemsblad “Budbringeren».

Lothlorion Trimystica I (1996)

En fantasylaiv løst basert på Tolkiens verker, der arrangørene skulle spille mektige guder og alle andre svake og viljeløse statister til arrangørenes mektige maktkamp. Magiske dueller ble utkjempet ved å vifte med glowsticks i mørket.

Ginnungagap

Urban womba-laiv fra 1997. I et storslagent rituale ble en hel leilighet fylt med artefakter fra det senkapitalistiske massekonsumsamfunnet tømt og brent for å lutre sjelen, slik at en ny verdensorden kunne bygges. Avholdt i forbindelse med at Erlend Eidsem Hansen og Eirik Fatland skulle flytte.

Dødens Ulvehyl i Nattens Blodskrekktåke (Kongsberg 1998)

Debutlaiven til den senere så anerkjente arrangørgruppa PanserKnekter var sterkt inspirert av laivtrilogien «Nattens Blodhyl» som ble spilt på diverse speiderhytter i Østmarka tidligere samme tiår. Så sterkt inspirert at den ble anklaget for plagiat, da setting, roller og intriger var til forveksling lik «Blodhyl»-laivene.

Manngard

"Skal vi leke doktor?" En Laivfabrikken-laiv om parforhold (2010).

«Skal vi leke doktor?» En Laivfabrikken-laiv om parforhold (2010).

Pervasiv laiv som bl.a. involverte store deler av Røde Kors’ hjelpekorps i østlandsområdet. Vokste spontant ut av Dødens Ulvehyl i Nattens Blodskrekktåke.

Glattcelle (2001)

Kunstnerkollektivet inDrama Assault Activist Groups eneste laiv (og verk overhodet). Den hadde premiere på Høstutstillingen, og turnerte siden rundt omkring på minst to folkehøgskoler og et galleri i Sandefjord. Arrangørene fikk 200.000 kroner i støtte fra Kulturrådet for å bygge en tro kopi av en norsk glattcelle. «Glattcelle» går ut på å låse en spiller inn i den simulerte glattcellen og holde ham fanget der i minst fem døgn, avskåret fra all kontakt med medspillere (utover mat og en halvtimes lufting daglig). «Det er de sterkeste øyeblikk av immersjon jeg har opplevd som inDrama-rollespiller», uttalte en av arrangørene etter å ha deltatt i sitt eget verk. Laiven ble også satt opp i den finske byen Turku.

Black Block (2001)

Pervasivt spill arrangert med base på Hvitfeldska gymnasiet i Göteborg, men med forgreninger til hele byen. En av den nordiske tradisjonens største laiver, med flere tusen deltakere. Black Block regnes for å være en av laivene som har skapt mest medieoppmerksomhet på 2000-tallet, og ble debattert i den svenske offentligheten i flere år etterpå. En hendelse der en av spillerne ble skutt av politiet skapte også en viss diskusjon internt i laivmiljøet.

Dionysos’ Avatarer

Esoterisk pervasiv laiv avholdt under Knutepunkt tidlig på 2000-tallet. Natt til lørdag ble det gjennomført et spontant rituale i saunaen, der de tilstedeværende lot seg besette og agerte en impromptu åsgårdsrei under resten av kongressen. Ingen merket forskjell på avatarene og de øvrige deltakerne.

Fæl Jamring (2003)

Den revolusjonære svenske laiveren Göran Sundblomqvist forsøker å få med seg tilfeldig forbipasserende på å organisere en væpnet milits under en oppsetning av "Folkmakt! Nu! Jävlar!" i Oslo høsten 2003.

Den revolusjonære svenske laiveren Göran Sundblomqvist forsøker å få med seg tilfeldig forbipasserende på å organisere en væpnet milits under en oppsetning av «Folkmakt! Nu! Jävlar!» i Oslo høsten 2003.

Bergensk skrekklaiv satt til 20-tallet, med Cthulhu-mythoset som bakteppe. Nådde sitt ulykksalige klimaks da en spiller omkom etter fall fra Fløibanen.

Jødeloftet

Fem spillere, fem døgn, ett rom. Spillerne er jøder på flukt fra nazistene under annen verdenskrig. De tilbringer fem døgn på et loftsrom med skodder foran vinduene, der de lever på litt havregrøt, en halv potet og en femtedels makrell om dagen. Det legges opp til personlige, politiske og religiøse konflikter, og minst en av rollene er skrevet som en usympatisk kranglefant.

Dhraugh, Dheildheghast, Huldhr  (2009-2012)

Laivserie løselig basert på det norske bordrollespillet «Draug» og Larviks lokalhistorie. Blant onde tunger kjent som «joggeskotrilogien».

Det Heteronormative Lajv-Patriarkatet Måste Forstöras med PolyTango

JEG ER IKKE NAKEN, DET ER BARE DET AT JEG IKKE HAR KLÆR (Nudistisk Blackbox, Grenselandet 2013).

JEG ER IKKE NAKEN, DET ER BARE DET AT JEG IKKE HAR KLÆR (Nudistisk Blackbox, Grenselandet 2013).

Den svenske laivaktivisten Bärtha Wandelbergj tok turen til Laivfabrikken i Oslo høsten 2010 for å sette opp dette science-fictiondramaet. Laiven er satt til en planet som ble kolonisert av mennesker for hundrevis av år siden, der det har utviklet seg 47 forskjellige sosiale kjønn. Dessverre forutsatte laiven at samtlige av kjønnene var representert for at plot og samfunnsstruktur skulle fungere, og det var kun fem påmeldte deltakere. Laiven bruker den nyskapende metoden PolyTango til å simulere sex: en form for ringdans der det viktigste elementet er at ingen «fører», tar initiativ eller er den dominerende part. Andre laiver fra samme arrangør: «Klapsa mig inte på röven» (genus-neutral fantasy) og «Ingen Får Sitta Överst. Man Får Knulla Bredvid!» (sosialrealistisk historisk drama satt til 1800-tallet).

Intense Trauma

Denne hviterussiske laiven skrevet i «Nordic Larp»-tradisjonen ble dessverre ikke ferdig til Grenselandet i år, men er allerede varslet som headliner til neste års festival. Vi kan la arrangørene fortelle selv (fra den opprinnelige pitchen): «This larps is about very horrible topic like death and depression. You are married to your brother. It is incest. And brother has aids. There is no cure, because is 1985.»

 

 

Imagonem Radio does Fastaval

fastavalImagonem went to the Danish role playing convention Fastaval in Hobro this Easter, and brought along a smartphone with the SoundCloud app. The result is seven podcasts varying between ten minutes and half an hour in length.

The entire playlist can be found here.

Some highlights:

Med venner som disse…

Varg «Greven» Vikernes forteller litt om sitt forhold til rollespill i YouTube-videoen nedenfor.

“To me, RPGs were instrumental in creating the backdrop of Burzum. Of course they were instrumental in shaping me and my world-view as well”.

I denne blogposten fra 2011 forteller Vikernes mer om sin bakgrunn som rollespiller, og om sitt eget spill «MYFAROG, an acronym for ‘Mythic Fantasy Roleplaying Game'». Dette spillet ser også ut til å ha fått sine egne hjemmesider på http://myfarog.org/

Laiv/rollespillmagasinet Playground forsøkte i sin tid å få til et intervju med Vikernes, uten hell.

November morra blues

En ny måned truer, den første snøen har blitt godt mikset opp med bæsj og faenskap i byenes gater, og årstiden for varme drikker rundt bålet og ved spillebordet er over oss. Spillfestivalen i Bergen, Regncon er over, med et surt etterspill, da det ble avslørt avtalt spill i en av finalene. Til gjengjeld ser spilltestingen av nye Fabula ut til å ha vært en udelt suksess.

Spillfestivalen i Trondheim, Hexcon, blåses i gang den 2.11, og Ares har laget en møteplass for de som tar turen fra Oslo her. Programmet inkluderer blant mye annet et fanlaget futuramarollespill, Harnmaster og det transhumanistiske open source-rollespillet Eclipse Phase.

Nærmere slutten av måneden, 23. og 24. organiseres Grenselandet, den internasjonale kammerlaivfestivalen, i Oslo. Det settes opp reprise på Bader Meinhof Experiment, og spillskaperen Andrea Castellani har med seg sin adaptasjon av Jacob L. Morenos spontanitetsteater. Om du ikke kan vente til da og er villig til å reise, holdes den niende Larpvikenden i Brno i helgen 9-11.

Spillfestivalen Arcon har satt sine komiteer, og er i gang med å samle innspill til sommerens festival. Det kommer samtidig med lansering av nytt nettforum for gamle og nye deltakere på festivalen.

I forbindelse med planleggingen rundt  Norcon 27 kom det frem at Vendetta forlag, utgiveren bak den norske oversettelsen av A song of Ice and Fire – bøkene bak TV-serien Game of Thrones, har sikret seg oversettelsesrettighetene til kremen av engelskspråklig fantasy og Science Fiction – blant dem internettsjokkpoeten Warren Ellis’ nyeste, Gun Machine, og Neil Gaimans klassiker American Gods. Kanskje er varsler det slutten på norsk forlagsbransjes underlige tradisjon med vanntetthet mot fantastisk litteratur? Entusiastiske forleggere som reiser rundt og tar sløve bokhandlere i skole lover godt. Det burde vel egentlig herske enighet om at draps- krig- og incestfylte Game of Thrones ikke bør stå i barneavdelingen, selv om det er drager og romskip og trollmenn og sånt i, men varekunnskapen har øyensynlig forfalt en del siden min tid bak hyllene. I alle tilfelle ligger det an til at 2013 blir et godt år for spillmedienes brødsjangre. I kjølvannet av Tronespillets suksess ser det også ut som om det blir TV-serie av Terry Brooks’ Shannara-bøker.

Om du ikke har lest den ennå, få med deg Petter Karlssons grundige artikkel om Till Death do us Part, sommerens oppsiktsvekkende Palestinsk-nordiske samspill. For et amerikansk perspektiv på politikk og spilldesign sjekk Monte Cooks bloggpost fra august. Penny Arcade TV presenterer en episode med spillteori som er verdt en kikk; grunninnføring i spillestetikk.

Om du ennå ikke har fått med deg det utmerkede netteveprogrammet TableTop, er denne posten på BoingBoing, og episodene med indiespillet Fiasco en egnet prøvesmak. BoingBoing er også stedet for å følge med på utviklingen innen 3D-printerteknologi, som stadig blir billigere og mer fleksibel. Spillskaperlagets brettspillmekkere har nevnt interesse for å drive en slik en for printing av prototyper. Kanskje noe slikt ville ta seg bra ut på et foreningskontor?

De skandinaviske spillskaperne som har snakket om at Noen(tm) burde lage et skikkelig vikingspill – eller et norrønt spill med historisk legitimitet – bør ta følgende nyhet som et varmt jern til ræva; Slovenske Gregor har crowdfundet et rollespill basert på islendingesagaene med over 200%. På tide å ta frem Fra Vestfold til Miklagard igjen?

Vi registrerer også at den Amerikanske fortellerkunstkongressen Wyrdcon har latt seg inspirerer av knutepunktbøkene, og gir ut en spillteoretisk antologi i desember. Følg oppseilingen til Knutepunkt 2013 her.

 

Stemmen fra ådalen

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English