Undying – Vampyrene kommer tilbake

Hardcoveren til Undying kom i posten på fredag for halvannen uke siden og jeg har endelig fått lest gjennom den. Selve boken er en fin harcover med sølvinlegg i perm og rygg. Tegningene på innsiden er i sort tusj og passer fint med stilen til boken.

Jeg har tidligere bladd igjennom boken, men nå hurtigleste jeg den igjennom fra perm til perm så dette er et slags andreinntrykk.

Stilen i boken minner veldig om tidlige utgaver av Vampire. Undying handler egentlig om de vandødes krig mot hverandre, statusjaget og deres planer og komplotter mot hverandre gjennom århundrene. I motsetning til Vampire: the Masquerade er reglene i Undying fokusert mot akkurat dette.

Relasjonskartet som blir tegnet opp i første spilling sier noe om spillederrollenes status i forhold til hverandre og hvem som skylder hvem store og små tjenester. Det sier også hvor de har jaktmarker og hvem som bærer nag til hvem. Spillerrollene blir så plassert inn i dette hierarkiet med gjeld til andre roller og etter hvilken status man har (Fyrste, patrisier, plebeier, paria).

Undying er basert på Apocalypse World reglene, men skiller seg en del fra disse. Som i Apocalypse World (AW) er spillernes handlinger diktert av såkalte «moves» eller standardhandlinger. Rollene har som i AW moves som er felles og moves som tilhører vampyrarketypen du spiller. I motsetning til Apocalypse World så er Undying terningløst. Når rollene skal gjøre en handling, byr de blod og GM eller de andre spillerne kan by imot. Byingen fortsetter til en av rollene gir seg eller løser inn gjeld.
Det er to typer spillestiler i Undying. Den ene foregår fra natt til natt hvor rollene prøver å gjennomføre sine handlinger i løpet av et kort tidsrom. Dette er typisk under en krise eller hvor vampyrsamfunnet endrer seg hurtig. Det andre er spillingen som foregår mellom krisene, der man spoler tiår eller århundrer av gangen. Her virker det som Undying har et enkelt men utfyllende system som holder rede på spillerrollenes komplotter og spillederrollenes forsøk på å forpurre dem og fremme sine egne komplotter gjennom årenes løp.

Rollene har også mulighet til å stige i status. Dette skjer alltid på bekostning av en annen NPC eller tilogmed PC og du skaffer deg alltid en fiende ved å gjøre det.

En ting undertegnede ikke likte var at spillederhandlingene virket veldig antagonistiske. En ting er som i Apocalypse World som sier «vær fan av spillernes roller» og at du gjør det ved å utfordre rollene. I Undying har ikke med det å være fan av spillernes roller og dermed blir spillederhandlingen mere fiendtlige. Alt i alt, vil du ha et vampyrspill som handler om beinhard politisk kniving så er Undying spillet for deg.

Advertisements

Teacher by day, Stormtrooper by night

Stormtropperen fra Bartistan blogger igjen. Og hun kan GMe 30 spillere som det er ingens bisniss.

Det er en ork i brønna!

Tittelen er et sitat om undertegnede, signert Dina Ramse, en av veteranene fra det gamle RSN-forumet til Hyperion. April er snart slutt, men jeg tenkte å holde meg til løftet mitt om en ny post i måneden.

Denne gangen: en slags sammenligning av yrke og hobby.

Jeg jobber som lærer i videregående skole, som vil si at jeg møter mellom 100 og 200 elever på ukentlig basis hvert år. Jeg underviser i språkfag, som vil si at jeg i stor grad baserer undervisning på språkføring, kommunikasjon, og formidling – i tillegg til slike ting som klasseledelse.

Det som ofte slår meg, spesielt når jeg kommer hjem etter en lang dag på jobb og får besøk av spillgrupper jeg skal spillede for, er hvor mange likheter det er mellom å undervise en klasse og det å være spilleder.

For det første må man ha en viss enighet om ordensregler. Det er f.eks. greit…

View original post 588 more words

«Life is too short to be Voldemort»

Wil Wheaton sums it up in a new blog post:

  1. Be kind. Not just to others, but to yourself.
  2. Be honest.
  3. Be honorable.
  4. Work hard. Everything worth doing is hard.
  5. Try not to be the smartest person in the room. Keep learning.
  6. Always do your best. Your best will vary from day to day and that’s okay.
  7. It isn’t enough to stand up for yourself. You have to stand up for others.
  8. Don’t be a dick.

You can read the entire thing here.

And if that doesn’t work out for you, there’s always William Burroughs’ Words of advice to young people.

ROLLESPILLNORGE 2021!

Mer variasjon. (Enda) flere kvinner. Flere med ikke-norsk hvit-middelklassebakgrunn. (Enda) mer interessant krysspollinering med brett-, data-, -laiv, -cosplay. Flere mikrokongresser. Flere kunstnere, forfattere, medier, institusjoner og dataspillskapere har fattet interesse for analoge spill, i bred forstand. Flere som har prøvd seg på Kickstarter, IndieGoGo og tilsvarende (for forskjellige typer prosjekter). Kanskje en håndfull som lever av mediet. Minst én bedrift som går rundt økonomisk, med utgangspunkt i analoge, rollespillrelaterte prosjekter. Kanskje flere rollespillspesifikke organisasjoner alá Rollespillalliansen som gjør egne, kreative prosjekter. En gradvis, men fruktbar reform av de tre tradisjonelle festivalene i retningen beskrevet over. Flere blogger og digitiale zine-prosjekter. Ikke-kommersiell kjerne, fremdeles. Flere kreative samarbeid med utlendinger, gjerne over nett. (Enda) mindre sutring om at alt var bedre i 2007, 1997 eller 1987. (Enda) flere som har fått huet ut av rævva og ser at det foregår mye spennende.

medium_Theodor_Kittelsen_soria_moria

Theodor Kittelsen. Soria Moria slott, 1900. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo.

 

En alvorlig ment kommentarartikkel uten fjollete clickbait-tittel

Ukas foreløpige «snakkis» i våre kretser er en bloggpost på engelsk, som beskriver en amerikansk(?) kvinnes forjævlige opplevelser i ymse gamer-miljøer. Den kan man lese i sin helhet her. Posten diskuteres flittig i indiemiljøet på G+, på den norske Facebookgruppa Rollespill.info, Danske rollespillere, og sikkert på Twitter og en rekke private tidslinjer.

Følgende ble skrevet som kommentar i en tråd om bloggposten som ble åpnet på Rollespill.info. Originaltråden kan du lese her (der blir det også sagt mye annet vettugt, av andre enn undertegnede Imagonem-skribent):

Noen tanker:

Det er forstemmende at ingenting av dette, for den som har fulgt med i den internasjonale debatten de siste 3-7 åra, kommer som noen overraskelse.

Jeg håper (inderlig) og tror at det ikke er like jævlig i våre hjemlige miljøER. Men at vi har, og har hatt, ting å ta tak i vet jeg godt.

Arcon innførte noen enkle ordensregler for ikke så mange år siden, tror jeg. Jeg registrerte ikke noen større kontrovers om det, og jeg vet ikke hvordan de blir håndhevet.

For to år siden startet en tung debatt i den svenske laivmiljøet. Debatter om ulike kjønnede problemstillinger, sjelden med like alvorlig fortegn som her, har vært ført i det norske laivmiljøet så lenge jeg har kjent til det (ca 15-16 år). Sikkerhetsregler, sikkerhetskultur, inkludering og utfordringer ved inkludering Det er nå nye runder i det norske laivmiljøet, både debatter på Facebook, miljøbygging og inkludering blir tema på Spillerom, og jeg kan love at det er ting som diskuteres på privaten.

Det er bra. Det er antakelig også på høy tid. Det er godt for miljøene.

Jeg vil gjerne takke Marianne for at hun startet tråden. Siden vi først er her kan jeg jo også offentlig takke deg for en del viktige samtaler og tålmodighet opp gjennom.

Her kommer det vanskelige:

Jeg kom inn i rollespillhobbyen som 11-12-åring (jeg er nå 35). Det var da definitivt en gutteklubb i miljøene jeg vanka. Det var ikke det at vi ikke ville ha med jenter, det var mer at det ikke var en aktuell problemstilling over hodet. De jeg har spilt desidert mest med de siste 20 åra er overveiende menn (unntak for mitt vedkommende: laiver, kongresser, oneshots). Flertallet av brukere her på gruppa er også menn, og så lenge vi gubber nekter å gi oss med å trille terning vil det kanskje forbli en viss overvekt av menn i hobbyen?

Jeg sympatiserer på ingen måte med den løst organiserte «Gamer Gate»-bevegelsen (eller hva man skal kalle det), eller overgriperne som nevnes i bloggposten. Men jeg, og kanskje andre som leser dette, har våre svin på skogen.

Jeg har stått på Arcon i 1998(?) og hatt noen «festlige betraktninger» med sidemannen om de to pene, unge jentene som «sikkert måtte ha forvillet seg inn» eller «sikkert var kjæresten til noen».

Jeg har vært full og for innpåsliten på afterlaiv.

Jeg har gjort, sagt, tenkt og ment andre ting jeg kanskje ikke husker selv, eller er villig til å skrive om her. Og veit om slike eksempler hos andre.

Men jeg har også lest Monica Pedersens åpne brev til de svenske skaperne av spillet Viking hos Imagonem i 1996, om fremstillingen av kvinner og kvinnelige roller i spillet.

Jeg har fulgt, og prøvd å forstå, debattene om kjønnsrollemønster og laivmiljøet.

Jeg har gjort små bidrag for å heie på og støtte opp om JenteCon-prosjektet som ikke-deltaker. (Retningslinjene for gruppa Rollespill.info ble heller ikke formulert på slump, av oss som var med i moderatorkorpset i fjor).

Jeg har (etter en turbulent debatt på RSN, der blant andre Marianne var med) bidratt til å gjøre Itras by til et mer «inkluderende» spill (og det har ikke vært et offer; tvert imot mener jeg spillet og settingen ble mer interessant som følge av det).

Jeg forsøker å bidra positivt og konstruktivt i de dagsaktuelle minefeltene jeg vet om.

At man har Grognard-DNA er ikke en unnskyldning, men kanskje en delforklaring.

Takk til alle som klarer å holde tunga rett i munnen, hodet kaldt og treffer tastene.

Takk til alle som sier fra og setter grenser. Takk til alle som klarer å tilgi. Takk til de som makter å fortsette og bidra til miljøene.

La oss gjøre bra ting sammen.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordiclarp.org

Online magazine about Nordic style larp

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Penetralia

I can't be depressed, I make games...

A Kingdom Is

Games Without Frontiers

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian role-playing games in English

%d bloggers like this: