Reklamer

PR-arbeid for rollespill og tilhørende herligheter

fbthumb.jpgDette er et notat om å drive PR for smale interesser og organisasjoner. Som alt annet av frivillig innsats er slikt tidkrevende. Med gratisarbeid ved siden av vanlige jobber og studier må man prioritere knallhardt. PR vil ikke alltid kunne nå opp på lista over gjøremål.

Sosiale medier

Klisje, men sant: sosiale medier er i dag den viktigste kanalen for slik promo.

Det finnes en del gode flater man kan samarbeide med. Hyperion og Pegasus når ut til mange. Rollespill.info åpenbart. Kanskje Outland vil dele posten din hvis du spør pent. Mange flere eksempler (D&D Norge-gruppa f.eks). Be en admin om lov på høflig vis. Ikke mas.

Jeg ville prioritert Facebook, og ikke kastet bort tid på å vedlikeholde en Twitter-konto ingen følger. Men her har jeg neppe god nok oversikt. På Facebook møter man gammal-nerder som meg. Det er mulig yngre nerds bruker Snapchat, Instagram eller andre flater (aner ikke). Se hva cosplayerne, Hyperion, Outland, regionale spillforeninger, Adventurer’s League, Kandu og andre gjør, og hva du kan lære av det. Avgrens arbeidsoppgavene, og bruk tid på det du har tro på. Tilpass budskapet til mediet du henvender deg i, og målgruppen deres. En 28 år gammel cosplayer vil kanskje tenne på noe annet enn en 38 år gammel rollespiller.  

Eks: I en Facebook-post må det viktige kommer over «bretten». Tid/sted/Norges største xyz, med [features] i år. Detaljer under eller via lenke for dem som bryr seg. Bruk et iøynefallende, relevant bilde med ok kvalitet. Tenk positive vibber, aldri sutring i reklame. Men: ikke spam, og ikke vær påtatt positiv eller masete. Dette er det mest ektefølte «gjør som jeg sier, ikke som jeg har gjort»-rådet jeg vil gi. Masing fører langt, men kan også brenne broer.

Respekt for andres tid

Ha respekt for andres tid, det være seg journalister, admin på en Facebook-gruppe, eller leseren som scroller forbi i feeden. Vær konkret og to the point. Tenk på hva du selv ville ha nytte av å se, og ha på empati-hatten.

Ikke driv med call-outs/on-the-spot i offentlige FB-tråder. Eks: noen mumler “jeg skulle ønske det var mer om xyz”. Feil: skrive i den åpne tråden “ja, det er kjempefint om du fikser det.” Riktig: kontakte direkte på en høflig måte (PM eller mail), og si “det hadde vært kjempefint om….” Igjen: tilpass budskap til kanal, og velg rett kanal.

I alle slike henvendelser (også til media): vær høflig og tålmodig, men ikke stikk ditt lys under skjeppe. Følg opp avtaler, men etter to-tre bomturer er det like greit å bruke energien på noen andre. Et skrivetips: les over tekstene dine før publisering, og se hvor mange fremmedord og omstendelige formuleringer du kan luke vekk. Gi deg selv en tegnbegrensning tilpasset mediet. TL;DR er en greie, uansett hva du og jeg synes om det. Dette er nok et “gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør”-tips, jfr lengden på denne epistelen.

Oppdater nettsiden før du kjører PR-løpet!

Mens dere er i siget: sjekk over om Wikipedia-oppslaget og “Om oss”/”Kontakt”/”Praktisk” osv på nettsidene er ajour. Det hjelper ikke med masse eyeballs hvis info på nettsidene er datert. Mange av de samme reglene jeg nevner ellers gjelder også for nettsteder. Mest mulig strømlinjeformet, oppdatert og to-the-point. Skriver ikke mer om det her.

Sommer-media har en viss nyhetstørke, og mange vikarer som kan være glade for ideer. Tenk bredt. Forleden hørte jeg NRK-nyhetene eller et kulturprogram vie fem minutter til at Ben Affleck gir seg som Batman. Det ville vært nærmest utenkelig da jeg skrev mine første tipslister av denne sorten for 14 år siden. Ri den bølgen.

Tenk på mottakers interesser

I all pressekontakt: vurder journalistenes og redaksjonenes behov. Ren forhåndsomtale er rett og slett vanskelig å skrive på leservennlig vis, med mindre det dreier seg om virkelig store greier. Det er likevel mulig å få det, hvis du finner vinklingen. Eksempler til ulike typer redaksjoner, medier og nettsteder: Norges største xyz, Æresgjest [kjent i miljø Y], hele xyz forskjellige spill, store konkurranser med gjeve premier. Folk lager og tester xyz selv, det er et fantastisk filmprogram (P3 har noe som heter Filmpolitiet). Frivillig innsats fra XX mennesker gjennom en hel helg. Renessanse for analoge spill (youtube-show, retro-trend med analog underholdning).

Presseomtale kan gavne festivalen og hobbyen på lengre sikt. Igjen: det er tørke om sommeren. Muligheten til å fikse et kjapt lite oppslag kan være kjærkomment for den rette redaksjonen/sommervikaren.

Det kan være vel så verdifullt med et lite medie som treffer målgruppen som å bli kuriosa i Aftenposten. Jeg har hatt mye bedre uttelling med å kontakte enkeltjournalister som kan tenks å være interessert enn å sende ut generelle pressemeldinger. Men sistnevnte har også gitt oppslag en håndfull ganger.

Et eller annet P3-program. Andre program for ungdom, kulturprogrammer, lokalradioer i Oslo-regionen, Pressfire, gamer.no, Pegasus. Se hva som finnes, og bruk fantasien. Til Itras-lanseringen i ‘08 fikk vi oppslag i alt fra fagbladet Bibliotekaren til Gateavisa og Dagbladet.no som følge av slik målrettet jobbing.

Andre og mer konkrete info-punkter kan funke bra i sosiale medier: tema, lister over spill som spilles, fordelaktige prisløsninger og alternativ for studenter, øltelt, evt mattilbud hvis det er ok, osv, osv. For folk som ikke har vært der før: hva er dette for noe? Hvorfor skal jeg dra på det? Hva vil jeg (helt ærlig og konkret) oppleve?

Positiv og sannferdig

Vær ærlig. Ikke lat som det er større enn det er, eller noe annet enn det er. (På den andre siden former språk virkeligheten, men så langt ut på viddene skal jeg ikke her).

Finn en positiv, energisk og troverdig person som kan fronte og stille som case (gi ansikt til artikkel og gode sitater).

Mitt inntrykk er at presseoppslag er fint for miljøet og å spre kunnskap om interessen, men at de har minimalt å si for umiddelbart salg og oppmøte (her er distribusjon og ryktemølla viktigere).

Oppmøte er ikke en tilfeldighet. Det er resultat av målrettet jobbing, litt ninja-virksomhet og samarbeidet med eksterne og interne i org. Jeg tror ninja (spisset kanal, word-of-mouth, at andre enn selger fremfører budskapet) alltid er bedre enn 22 uinspirerte Facebook-poster med utydelig eller likelydende info.

PR er mye jobb, men jeg har i perioder sett på det som et interessant spill, eller en hobby i hobbyen. Fallhøyden er lav, og PR-teamet kommer til å bli mange erfaringer rikere. Og viktigst: dere gjør noe positivt for hobbyen og miljøet.

Ideer er gratis, gjennomføring krever tid og arbeid.

(Dette dokumentet kan deles og gjengis fritt av frivillige/ideelle organisasjoner, klubber og enkeltpersoner.)

 

Ikke bæsj i entreen – om implisitte regler i rollespill

Dette er en regel: Når man kommer på besøk til noen er ikke det første man gjør å sette seg ned og bæsje i entreen deres.

Det er en regel som sjelden kommuniseres, neppe er skrevet ned særlig mange steder, men likevel har universell gyldighet. Det kan hende det har eksistert eller eksisterer menneskesamfunn der det er påkrevet å bæsje ved ankomst, men jeg tviler. Det er uansett en såpass marginal innvending at man for alle praktiske formål kan anta at regelen er allmenngyldig.

Det finnes et hav av slike implisitte regler, uuttalte regler, sosiale kontrakter og konvensjoner vi har internalisert, selv om vi aldri har satt ord på dem. Forsøk på å formalisere slike regler, eller å finne universelle formuleringer av dem, har opptatt fagfilosofer i århundrer. Og alle svarene de har kommet frem til kan bestrides eller stilles moteksempler mot, av tilsvarende glupe fagfilosofer. Likevel klarer vi daglig, fra minutt til minutt, å følge et osean av disse reglene. Det er ikke noe problem overhodet. Og man må være ganske pedantisk og absurd anlagt for å begynne å flisespikke på en regel som den over. Den kan endog anvendes metaforisk, og dermed få bredere sosial nytteverdi. Eksempel: Det med å bæsje i entreen handler vel så mye om å ikke begynne å kritisere verten straks man har kommet på besøk, å ta med seg alt mulig agg fra hverdagen hjem til noen andre, osv osv.

Og med denne omstendelige innledningen kommer vi frem til det imagonemske tema, regler i rollespill. Det er ikke noen original betraktning (se V. Baker 2005), men rollespill har et fåtall formaliserte regler; initiativ-orden, tåleevne, bonus for magiske gjenstander, etc – og et hav av implisitte “ikke bæsj akkurat der”-regler. Sistnevnte ville det kreve mange hundre bortkastede boksider å formalisere/nedtegne.

Mange vil mene jeg spilleder “regelløst”, “friform” og “uten regler”. Det er helt sant i den snevre forstand, og himmelropende feil i den utvidede forstand.

Hva er dine shitface regler? Og hvilke kunne det være interessant å bryte, italesette eller omformulere?

Det irregulære imagonære nyhetsbrev

-vi stirrer inn i avgrunnen slik at DU slipper!

Brygg Oslo sitt bilete.

Er du laiver? I Oslo? Føler du deg gammel? Kom på Gammellaiverfest på Brygg Oslo på lørdag klokka seks!

Karen Twelves (også War of Ashes: Fate of Agaptus på Evil Hat) har lansert en en bok om improvisasjonsteaterteknikker for spillere, og jeg har aldri møtt en rollespiller som har angret på at de plukket opp litt slikt. Ifølge omtalen på Gnome Stew fins det både nytt og gammelt i denne tidollars pdf’n. Som en hver moderne bok med respekt for seg selv har den også sin egen nettside.

Femteutgaven av Legend of the Five Rings har fått sin første verdensbokEssential Guide to Rokugan.

Andreas Hadsel Opsvik sitt bilete.

Facebookgruppa til Rollespill.info har nå 2775 medlemmer. De ser etter spillgrupper, ber om råd, deler nyttige tabeller, eller deler tips til hvordan man gror nye armer etter feilslåtte kybernetiske eksperimenter. Om du er den ene Imagonem-leseren som Mark sier ennå ikke har meldt seg inn, så ta en kikk, da.

Pyramid Magazine legger ned etter et kvart århundre; bloggpost (på det som stadig er internettets eldste blogg) fra Steve Jackson Games her.

Marvel publishes rpg homage covers for You are Deadpool

You are Deadpool, the new series from Marvel Publishing will have variant covers based on classic rpg’s.

DarRZ8LX0AIuRoW

You are Deadpool #1

 

The covers are drawn by artist Salva Espin. All covers are shown in this twitter thread, do you recognize everything?: https://twitter.com/cracksh0t/status/984832078071156736

Tales from the Loop – playtest capsule review

So, the last year I have been on a mission to play all the games and the other day I got another one off my list. The game in question is Tales from the Loop. A game I helped kickstart a while ago and forgot about until it arrived in my mailbox the other day. When I initially took part in the kickstarter I almost backed out because it seemed like a game I would have a hard time playing as the strange little concept that it is. What one me over was the gorgeous artwork. Honestly I kind of thought that this game might not be played, at least not quite so soon, but on opening the book I was sold.

BECAUSE IT IS FREAKING BEAUTIFUL! I mean that is not surprising, as it’s based on acclaimed scifi artist Simon Stålenhag’s paintings of Swedish 1980s suburbia, populated by fantastic machines and strange beasts, but GOD DAMN! In addition, the game is also quite the neat thing. Especially the kids who are this game’s character archetypes. You can play the bookworm, the freak, the troublemaker, the jock and other familiar stereotypes. What’s cool about it is that they are so good at getting you into this warm and fuzzy childhood mode of nostalgia. As one of my players put it:

“You know the sensation as a kid, when it was summer and a phase of your life was coming to an end? The game took me back to that, before you had to grow up and were free to wander around with your friends in your own world, kinda bitter sweet.”

Fria Ligan: Tales from the Loop. Art: Simon Stålenhag. Frialigan.se.

I think this is a lovely and telling sentiment as to what the game does. At the same time, it lets you tap into the playfulness and curiosity of being young in a world with a lot of strange things going on. The art in the book and text really is very good at making this come real very easily for the storyteller and players alike. The character creation is sharp in bringing both the feeling of who the character is by including good roleplaying hooks about the character’s problems and pride. You even get to choose your character’s favorite song. Overall the character creation is amazing at making you hit the ground running. The system is pretty simple and doesn’t get in the way most of the time. Basically you have four attributes and twelve skills which you use to get a dicepool of d6’s equal to relevant attribute + relevant skill for the situation at hand. Every six you get on a dice is a success, and for most tasks one success is enough to succeed at whatever the kid is trying to do.

Generally, I think this is a really good stab by Free League at integrating some of the «tech» from U.S. indie games into their D6 pool system. It ends up being a good mix of a focused play experience aimed at making stories about young adult/kids between 10-15 solving mysteries (much in the style of Stranger Things), and a solid setting based on Simon Stålenhag’s work. Turns out that mixing a really well written setting with playbook-like elements inspired by Powered by the Apocalypse games makes Tales from the Loop a quite enjoyable roleplaying experience. In fact I’d say that it excels at telling stories about dynamic young adult characters in a very vivid environment. There is even some structure for scene setting as a good Scandinavian element (or something I recognize from local traditions).

Fria Ligan: Tales from the Loop. Art: Simon Stålenhag. Frialigan.se.

In conclusion, I think this game is really good! I love it! In fact I will take it with me to my hometown and play it with my childhood friends to relive some of the wonder of being a worry free kid on adventure. Until then I will keep the memory of seeing Ida the gang’s weirdo, Tommy the rocker and Monica the designated troublemaker, discovering what was going on with the talking pigeons with me as a very fond roleplaying experience. Judging by my player’s constant giggling and gasping, they will too.

External link: Fria Ligan – Tales from the Loop

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larp

An online magazine about larp across the world

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English

%d bloggere like this: