For de som ikke har testet fjerdeutgaven ennå, eller for de som er interesserte i spillfaget slik det fremstår for de uinnvidde, har denne artikkelen mye å tygge på. Vi noterer oss også vektleggingen av enda en ny form for kortrollespill – D&D Encounters; vil andre spillforlag følge på?
Robots & Chickens
8. juni 2010 av Legg igjen en kommentar
Eller: Robot Chicken-crewet spiller D&D; for en tid siden la folka bak noen av tidenes skarpeste animerte Star Wars-parodier ut opptak av sin rollespilling; resultatet er verdt oppmerksomehten til alle med rollespillinteresse – det er ikke ofte man får se sin egen aktivitet som tilskuer på denne måten.
De fleste vil antakelig se både grep som er like og grep som ville fått deres egne spill til å kræsje på sekundet. Da jeg kikket gjennom disse, fikk jeg nesen gnidd i hvor mye arrangørens og spillgruppas tolkning av bøkene har å si for spillestilen. Massevis av små detaljer nevnes ikke i regelsettene, eller er valgfrie. Omtaler man rollen sin i første eller annen person? Skal deltakerne tiltale hverandre med rollenavn? Har spillederen lov til å fortelle hvordan rollene føler og oppfører seg mellom innspill? Hva fungerer når? Sammen med hva? For hvem? Er det noen trekk som alltid virker? Aldri? Variablene er talløse; kanskje ligger spillekunsten og spillestilene i en tillært fingerspissfølelse for hva som passer i gryta, hva som ikke passer, når de skal i og ved hvilken temperatur.
Bestiarium: Tarask!
26. april 2010 av Legg igjen en kommentar
Husker du Tarrasquen? Det slemmeste beistet i D&D – monsteret som ikke kan drepes? Om en av rollene dine har kjempet mot den, er det god sjanse for at den rollen nå er flat, eller Tarraskbæsj. Om du har pådratt spillerne dine denne beistisen… vel, har dere kommet over det og blitt venner igjen?
Drager & Skapsprengninger?
14. april 2010 av Legg igjen en kommentar
Eric Minton blogger om hvordan fortellingene Dungeons & Dragons fører frem til minner om kuppfilmer – eller kanskje heller krigsfilmer. Som det straks ble påpekt, går ikke kuppfilmsammenligningen hele veien; Olsenbanden hakker ikke sin blodige vei frem til dagens verdisak. Men om man i D&D’s tilfelle bytter ut «rundlure» med «massakrere» når det kommer til hindringer, er det ikke til å komme forbi at mange rollespill er lagt opp på en måte som gjør sjangeren nærliggende. Kanskje man bør gi det en sjanse?
D&D4: The Underdark
8. april 2010 av Legg igjen en kommentar
Denne har vi venta på med ekstra spenning og strø på. Den underjordiske verdenen kalt the Underdark har vært ett av de mer særegne og konstante elementene i D&D helt siden 1978, og selv Eberron-verdenen har sin versjon av den monsterinfiserte underverdenen. Spillskapere som Dragonlance-forfatter Douglas Niles og Forgotten Realms-skaper Ed Greenwood, og Forfatteren R. A. Salvatore med sin Dark Elf-triologi, (rekk opp hånden, alle som har hatt en Drizzt-kloning på laget) har alle bidratt til settingen; den har også blitt inkludert i klassiske dataspill som Baldur’s Gate og Icewind Dale. Denne nyeste inkarnasjonen har blant annet vår favoritt Robin D. Laws med på lasset, så fanboy-poeng tildeles fra side en.
Cthulhus tante?
Underdark (Undermørket?) er roteskuffen for alle de fortellingene som trenger å plasseres i Dypet; fra Morias dverger som gravde for dypt, via mytologiens forestillinger om verdens grunnmur, bygd med døde guders ben, middelalderlegendenes hemmelige byer, hav og folk dypt under jorden, til klaustrofobiske skrekkfortellinger som the Descent. [Read more…]
Imagonem 