Utburd

In Norwegian folklore, utburd are the phantasmal incarnations of the souls of unbaptized children. It is forced to roam the earth until they can persuade someone to baptize them and/or bury them properly.

When the utburd manifests, it may assume many shapes, growing large as houses or transforming into grotesque animals.

last ned

Skogstjern («Forest lake») – Theodor Kittelsen (1893).

The utburd is said to chase lone wanderers at night and jump on their backs, demanding to be carried to the graveyard, so they can rest in hallowed ground. The utburd grow heavier as they near the graveyard, to the point where any person carrying one could sink into the soil. If one should prove unable to make it into the cemetery, the utburd kills its victim in rage.

In some stories, the spirit of the unbaptized child can be given peace by naming. A traditional formula:

Eg døyper deg på ei von / anten Kari eller Jon.

I baptize you by faith / Kari or Jon

The word «utburd» means «that which is taken outside» and refers to the historical practice of abandoning unwanted children in the woods or in other remote places. This could be children born out of wedlock or to parents who lacked the means to care for them. It was believed that the ghost of the child would then haunt the place where they had died or the dwellings of their killers.

Conceiving a child out of wedlock was considered a great shame in the old peasant society, and there are many stories of girls who killed their newborn or unborn and dumped them in forest lakes. According to King Christian V’s Norwegian Code (1687), this crime was punishable by death. In 19th century Norway, most murders were still infanticide.

The belief that utburd were enraged and seeking revenge gave them the reputation as one of the most menacing types of ghosts in Scandinavian folklore.

There are also songs connected with the stories of the utburd. The Ola-tjedn-låtten from Valdres is one of the most well-known, and the refrain relates the lullaby the mother sings for the child:

I Ola-dalom, i Ola-tjedn…

Another kind of belief in the utburd related that if the placenta was not burned or buried after birth, it could grow into a terrible creature it would be hard to get rid of. The creature was often described as having the shape of a wolf, and made a lot of noise by howling like a wolf, barking like a dog, neighing like a horse or grunting like a pig. Many places the sound is described like a combination of all the loud animal noises imaginable in one single outburst. People who heard the ruckus risked dying from fear. One feared the utburd would return in an attempt to seize the place of the infant in its cradle, whereupon the infant would be consumed.

https://en.wikipedia.org/wiki/Myling
https://no.wikipedia.org/wiki/Utburd
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Vs_Norske_Lov

10 Mythical Beings from the Scandinavian Folklore (the dwarves and Valkyries sound more like something from Norse mythology. The rest is ok, if brief. The Wikipedia article at the very end seems pretty decent):

https://en.wikipedia.org/wiki/Scandinavian_folklore

 

 

 

 

Alltid passelig uforberedt

Spilldesign | GM-tips

Apocalypse World har et sett prinsipper og et sett «moves» for spillederen. Spillederen kaster aldri terning, men det finnes regler han er ment å følge.

Prinsipper

mad_maxPrinsippene er generelle kjøreregler og «skikk og bruk». Mange av dem er anvendbare i de aller fleste rollespill:

  • Tordentale: Korte, kontante stemningsbeskrivelser relatert til settingen. «Himmelen er – som alltid – grå. Ubehaget: sand over alt, insekter i maten. Smak av rust og blod i kjeften. Stank av brennende kjøtt og bildekk, like utenfor leiren.»
  • Henvend deg til rollene, ikke spillerne: (selvforklarende)
  • Vis dem det, ikke fortell om det: (min lesning av «Make your move, but never speak it’s name»). Istedenfor å bare si «dere blir adskilt» eller «du er tom for kuler», beskriv hvordan mutantene angriper, lenker rollene fast og trekker dem fra hverandre gjennom den brennhete stranden. Beskriv klikkelydene i revolveren. Osv. Denne ligner så mye på «Make your move, but misdirect» at jeg slår dem sammen: Ikke bare rams opp regler og terningkast. Istedenfor «du bommet med to, og det er hans initiativ» sier du «slaget ditt sneier Janus’ kinn. Han bare gliser, og fyrer opp motorsaga». Elementært.
  • Se gjennom trådkorset: Hver gang din oppmerksomhet streifer noe du eier; en birolle, en gjenstand, organisasjon eller en relasjon: vurder først om du kan endre den, ødelegge den eller sprenge den til himmels. Status quo finnes ikke. Alt du eier er først og fremst et mål.
  • Gi alle navn, gjør alle menneskelige: Lag en navneliste før spill. Kvinnenavn, mannsnavn, androgyne navn. Se på den når rollene møter en ny birolle. Sett opp en tilsvarende liste med helt enkle motivasjoner: kåt, sulten, gjerrig, grådig, osv. Gjør birollene enkle, men menneskelige. Ikke bare papp og miniatyrer.
  • Still provokative spørsmål, bygg videre på svarene: La spillerne være med på å definere bakgrunn og setting ved å spørre dem om ting: «Hvordan fikk du tak i en bil her ute i ørkenen? Hvor finner du bensin? Hva måtte du ofre for å få den?»
  • Kødd med rollene. Belønn dem en sjelden gang: Gi dem det de trodde de håpet på, og vis dem hvor jævlige konsekvensene av å få det er.
  • Vær fan av rollene: La dem få det de har kjempet for. Ikke ta fra spillerne det som definerer rollen. Gi handlingene deres meningsfulle resultater.
  • Samtidig, et annet sted…: Hva foregår der rollene ikke befinner seg? Hjemme i leiren? Ute i ruinene, der mutantene bor? Hva planlegger Misfosteret for noe dævelskap nå?
  • Utsett avgjørelser, av og til: La en birolle bestemme: hva gjør du hvis du er en ensom mor i apokalypsen, og Bowie-kniven er alt som står mellom rollene og ditt nyfødte, svakelige barn? La rollene bestemme: «Ja, dere kan nok nå frem i dag, men det vil være mørkt, og da bruker de vandøde å yngle i området.» Gi en tidsfrist: sett opp en nedtelling av forjævlighet for hva som vil skje hvis ikke en bestemt situasjon endres. Huk av og beskriv utviklingen etter hvert som rollene somler.

Spillederens støttehjul

tank_girlHvis det kommer til et dødpunkt i handlingen, du står fast og ikke vet hva du skal gjøre kan du la deg inspirere av denne listen. Velg en av handlingene nedenfor og gjør det. Velg en handling som kan følge logisk fra det som allerede er etablert. Velg en handling som gir rollene mulighetene til å handle/reagere. Aller best: gjør ting som endrer situasjonen for godt.

  • Skill dem ad: Dette kan være så enkelt som at to roller er på forskjellige steder, mobilbatteriet er flatt, osv.
  • Ta noen til fange: (selvforklarende).
  • Gi et vanskelig valg: Du kan redde én av dine venner, men ikke begge.
  • Fremtidig trussel: En diger svart røyksøyle på horisonten, en ulyd nærmer seg, rykter om at en «skitten bombe» er på vei med lastebilkonvoi, ryktebørsen, trusselbrev.
  • Øye for øye: De gjør noe faen, og får noe faen.
  • Gi skade (i samsvar med det som har skjedd/det reglene krever).
  • Ta fra dem tingene deres: Noen har punga dekka dine, tømt bankkkontoen din, stjælt  typen din, osv.
  • Tving dem til å kjøpe: Du kan få det, men det vil koste deg.
  • Aktivér ulempene ved utstyret deres: Hun er utenfor rekkevidde, sekken er for tung, bilen er tom for bensin…
  • Fortell dem mulige konsekvenser og spør om de fortsatt vil gjøre det: Hvis du løper ut dit nå er du fullstendig blottstilt for skarpskytteren.
  • Tilby en mulighet, med eller uten en kostnad: Du kan ta dem igjen, men da må du sette igjen ungen her.
  • Vend [resultatet av] handlingen deres tilbake på dem selv:
  • True dem: Med utgangspunkt i det du vet om birollene og deres motivasjoner.
  • Etter hver handling: «hva gjør dere nå?»

Andre tips

  • Lag masse kart og andre handouts.
  • Gi spørsmål tilbake til spillerne: «ja, fortell meg det: hvordan ser det ut her på søppeldynga?»
  • Digresjoner og detaljer, en sjelden gang: gå i dybden om  hvordan det ser ut hjemme hos en birolle, et eller annet foruroligende om deres kroppsspråk, osv. Noen ganger spiller du ut kamper helt detaljert, med gørrete beskrivelser, taktiske avgjørelser, oversiktskart og det hele. Andre ganger kan du gå over det med harelabb og bare etablere hva som har skjedd etter et par terningkast. Samt mellomting der du for eksempel kutter midtveis i en kampsekvens når alle ser hvordan det vil gå.
  • Ta runden rundt bordet, gi alle spotlight. «Hvor er du nå, hva gjør du der?»
  • Ta pauser, ta deg tid.

Please consider backing Apocalypse World 2nd edition on Kickstarter.

 

Dansk Wire Fu!!!

«Kineserier er et rollespilssystem dedikeret til Wire Fu filmgenren – og her skal du tænke Tiger på spring, drage i skjul, Hero, House of Flying Daggers, Bi Chun Moo, Red Cliffs, Azumi, Iron Monkey, Dragon Inn, Kung Fu Hustle, The Warlords og mange flere. Det er asiatiske historiske romancer rige på overnaturlige kung fu scener, hvor de kæmpende svæver gennem luften og udkæmper eleganter dødsballetter.»

Morten-med-de-mange-navn er rolle/brettspillansvarlig hos Faraos Cigarer, spillskaper, rollespillarkeolog og ivrig blogger.

Med old school-sensibilitet og indie-touch inviterer han oss til en ellevill populærkulturell (og kanskje dypt orientalistisk, hva vet vi?) fremstilling av det fjerne østen.

Scenariet Wong Feis kro har premiere på den danske spillfestivalen Fastaval til påsken, men det er allerede mulig å ta en titt på spillsystemet Kineserier.

Last ned spillsystemet fra bloggen Stemmen fra Ådalen

tai-chi-zero3«Scenariet Wong Feis kro, som bliver sat op på Fastaval, og da det et scenedrevet scenarie i story now-genren er der ikke noget plot at spolere, men derimod et system til at skabe nye historier ved Wong Feis kro, hver gang man spiller.» 

Wire fu er et element eller en stil i Hong Kong-action, som brukes i kampscener. Begrepet er en kombinasjon av «wire work» og «kung fu.»

Wire fu brukes til å beskrive en undersjanger i kampsportfilmer der stuntmennene eller skuespillernes ferdigheter «forbedres» ved bruk av vaiere og taljer samt andre effekter. Vanligvis i forbindelse med stunt under kampscener og for å skape illusjonen av overnaturlige evner. (Wikipedia)

Systemet, Kineserier, er ifølge forfatteren kamporientert. Spillerne bytter på å gjennomføre sine kampscener med ord og bevegelser, oppreist og med et timeglass på 30 sekunder som tidtaker. Slag, spark, fornærmelser, avsløringer og sverdhugg! Handlingene oversettes først siden til terninger.

Kilde: Stemmen fra Ådalen

 

Lomeia – Spirenes by.

Illustrasjon: Ian McQue. Fanart til tegneserien

Illustrasjon: Ian McQue. Fanart til tegneserien «The Spire.»

I løpet av en søndag i oktober skapte et titalls brukere på Rollespill.info i fellesskap byen Lomeia. Reglene var: én setning per post, bygg videre på det som allerede er etablert. Jeg har etterredigert en smule, og stokket om på rekkefølgen. Men i det store og det hele er originalbidragene bevart. 

Vi lot oss opprinnelig inspirere av Ian McQues illustrasjon «The Spire», gjengitt her med tillatelse. Tegningen er opprinnelig fan art til tegneserien av samme navn, skapt av Simon Spurrier and Jeff Stokely.

Legenden vil ha det til at klippen Lomeia er bygget på er en fossilisert dragetann. Århundrer med voldsomme vindkast fra havet har kun herdet og polert byens murer og vegger. Hvert år er det et digert marked hvor skinnende biter av muren selges som speil.

Byens massive, beksorte murer strekker seg ut i bukten og beskytter den travle havnen nedenfor klippen.

Lomeias mange tårn og spir ble bygget fordi Handelshusene tok etter adelen og Søsterhjemmets bestyrelse. Disse bodde nemlig i tårn med høye spir. Nå er det slik at de med høyest status bor i de høyeste tårnene, og de fleste hus (selv skomakerens og gategaukens) har spir. Slik har det vært så lenge noen kan huske.

Av og til faller et spir ned; da antar folk at personen eller familien som bor der har gjort noe fryktelig og fortjener tapet av status. Leidere går opp og ned langs spirene, disse fungerer som veier og har både navn og nummer. Flere av leiderne er offisielle «gater» og voktes av byens vakter på strategisk plasserte plattformer. Andre leidere kan dukke opp og forsvinne i løpet av en natt, før vakter får undersøkt dem nærmere.

Alle som har råd til det, har et spir med rom til reir for blodkråker, da det betyr lykke å ha fuglene boende hos seg. Disse store fuglene lever kun i Lomeia, og har røde hoder og nebb. Blodkråka er emblemet til byens milits.

Som den største og sikreste havna på kontinentet, gjør byens handelsfolk det godt som mellommenn ved å eksportere regionale spesialiteter og importere eksotiske varer fra andre kontinenter.

Det er et stort gjennomtrekk av reisende for handel, festivaler og på vei til strid i fjerne domener. Sjatteringer av alle hudfarger fra hele det vidstrakte Keiserinnedømmet er representert i byen. Selv om salg og hold av slaver er forbudt i byen – og straffes hardt – er det fortsatt akseptert at gjennomreisende har med seg sine slaver på korte opphold i byen.

Et av de største tilbakevendende diskusjonstemaer i byen er meningen av byens navn: betyr Lomeia «klippen ved havet» eller «sjøsteinen»?

Det er også bred uenighet om hvordan byen ble bygget, den mest populære teorien sier at byen ble reist rett opp av grunnfjellet på én dag og én natt av byens grunnlegger, som var en mektig trollmann av guddommelig herkomst (nevner man den teorien for medlemmer av murerlauget må man regne med å få seg en på trynet).

Bystaten har beholdt sin autonome status i det kaotiske Keiserinnedømmet i århundrer.

Elva som renner ut i havet fra byen, er av saltvann og det hevdes blant byens borgere at elva er selve kilden til havet. Ingen vet egentlig hvorfor vannet i elva er salt, men konsentrasjonen er lav nok til at det fortsatt kan brukes som drikkevann. Byens innbyggere blander ofte brakkvannet med eddik og murte-nektar når de serverer det til gjester.

I havnebassenget ligger vraket av slagskipet havmannens skjegg, der har det ligget i uminnelige tider men det virker ikke som at det råtner nevneverdig. Ingen husker om dette skipet var fra Lomeia, eller om det var en fiendes skip som fikk et sørgelig endelikt.

Det er små og store helligdommer over alt, til guder, ånder og demoner fra fjern og nær.

Søsterhjemmet
Byen er formelt sett ledet av den okkulte ordenen Søsterhjemmet, men bak kulissene jobber de store Handelshusene for å posisjonere seg og få sin representant blant søstrene frem i maktens rekker. Hurga er Søsterhjemmets de facto leder, 120 år gammel og så tykk at hun aldri kan forlate Søsterhjemmets tårn. Bare kvinner kan kommunisere med demoner uten å miste forstanden. Det ryktes at det er på grunn av menstruasjonen kvinner klarer det, «de blør ut galskapen månedlig». Andre sier at medlemmer av Søsterhjemmet selv blir til demoner når de dør – eller er alle demoner er tidligere medlemmer?

Søstrenes rekruttering er et mysterium, men det ryktes at alle medlemmer suksessivt blir kvinner om de ikke var det opprinnelig. Ingen forlater Søsterhjemmet, man er medlemmer på livstid. Selv om ingen kjenner det totale antallet medlemmer sies det at når en Søster dør fødes en ny blodkråke. Denne prosessen kalles blodsforsøstring.

Det hviskes at det i kjelleren på Søsterhjemmets høyeste tårn står en stor, sort gryte, men ingen vet hva som skjer med dem som havner i den.

En av byens mektigste militser, Søstergarden, består av evnukker som aldri snakker, derav tilnavnet ‘De Tause’.

Skygger og uglepest
Alle som bor i Lomeia må være inne før midnatt, for da kommer skyggene. Ingen har til nå overlevd en skyggenatt ute.

Skyggemanere kalles en kabal hvis medlemmer hevder å studere skyggefenomenet, flere av disse har luskere som kjæledyr. Luskere er vaskebjørn-lignende dyr som lever blant byens tak og spir. Enkelte sier at Luskere en gang var gatebarn. Noen mener at det er luskernes ul, som kalles sang, som bringer frem skyggene, mens andre mener at de synger nettopp for å advare mot skyggene (Rasmes emporium på Urtegata 9 selger utstoppede luskere, iblant våkner de til liv om natten og synger sin skjærende klagesang).

Blant folk flest er det skyggemanerne som har fått skylden for uglepesten som hjemsøker byen, og de ligger i stadig kamp mot folk som vil at de skal stilles til ansvar for det. Uglefjes kalles ofrene for den besynderlige pesten. Øynene blir store og nesen fornebbes, dessuten øker bevegeligheten i nakken til 360 grader. Dr. Chrostian har notert at ofrene hyler som ugler før døden inntreffer. Uglepest-sanatoriet ligger på en egen øy bak byen, og er bare knyttet til byen med en enslig, høy bro – ugleporten. Små hull i porten er formet slik at når vinden blåser fra nord, skapes en ulelyd – omtrent som en ugle, eller spøkelset til en ugle. (Dyrekamper i uglebjørnegroper er en blodig forlystelse ved en drøy håndfull vertshus. Dr. Chrostian hevder at det er nettopp uglebjørnene som er ansvarlige for å spre Uglepesten, og frikjenner skyggemanerne).

Det er ikke uvanlig at skyggemanere forsvinner eller blir gale, men medlemmene i rådet deres, Skyggekabalen, ser ut til å være beskyttet på et vis.

Gudinnen Ulubroet
Blant alle byens guddommer dyrkes særlig Ulubroet, gudinnen for rettryggethet, dannet konversasjon og god personlig hygiene (gudfryktighet og festivaler til tross syndes det dessverre mye mot hennes bud). Ulubroet avbildes ofte som en streng matrone med briller, håret satt i en knute i nakken og en hårbørste i den ene hånden.

Dyrkingen av denne gudinnen antas å være en av grunnsteinene til byens godt fungerende rettsystem, få epidemier og tross alt begrensede offentlige uro.

 Foto: Postdlf from w (CC BY-SA 3.0)

Foto: Postdlf from w (CC BY-SA 3.0)

Ulubroets søster, gudinnen Piffet, er hennes motstykke – en halvveis naken, tannløs, flirende og skitten kjerring som ofte avbildes mens hun holder en hårbørste suggestivt pekende med håndtaket opp mellom lårene.

Gravplassen
«Gravplassen» er en nekropol, en liten bydel av mausoleer, monumenter, krypter og katakomber. En merkelig ting med gravplassen er at det virker som den ikke blir full. Selv etter kriger og andre katastrofer. Noe som er rart med tanke på at den er kun 15 mål stor. Graveren Kalle ler rått og gliser et tannlaust smil når noen spør om dette; «der det finns hjerterom veit du…» Det sies at alle forsøk på å kartlegge stedet slår feil, dette er mest fordi byens ledere nekter folk adgang til stedet – annet enn ved begravelser. Gravplassen patruljeres av Søstergarden, fordi det er strengt ulovlig å lage noen form for støy der, inkludert samtale. Gravplasser tildeles etter status, men prisen for å begraves er den samme for rik og fattig. Graverlauget anklages stadig for mafiavirksomhet og utpressing. Det å bli levende begravd er en reel trussel fra denne kanten. «Trivelige Trine» er graverlaugets tøffeste torpedo og en beryktet kannibal.

Mørklandet

Kilde: Chambers Book of Days (public domain).

Kilde: Chambers Book of Days (public domain).

Områdene lengst nede i byen, ved foten av spirene, og nær havet, kalles for Mørklandet (fordi solen aldri skinner her), og det er her byens fattigste bor. De overlever på matrester, døde dyr og til og med menneskelik som har falt ned fra spirene lengre oppe i byen. De største rottene i fattigkvarteret løper ikke rundt som de andre. De sitter ofte stille på gesimser og i vinduskarmer. Virker nesten som de observerer, men det er sikkert bare innbilning. En gruppe uteliggere har dannet en sekt som tilber rottene som dødsgudenes sendebud fra underverdenen. De har bygget små helligdommer viet rottene, hvor det sies at de til og med ofrer mennesker, og da helst mennesker fra de adelige familiene øverst i byen. Søsterhjemmet avviser alle beskjeder og rapporter om lyden av maskiner i grunnfjellet, og folk som forsvinner sporløst fra Mørklandet. Men de som jobber i kloakken, de vet…

Paviljongen
På toppen av en av bakkene står det ikke et hus med spir, men en okergul, toetasjers paviljong, der andreetasjen, med megafon innebygget i taket, kan snurre rundt slik at lyden fra det til enhver tid spillende orkesteret kan spres i alle retninger. Det er mange som mener at det er en sammenheng mellom når orkesteret ikke spiller og ulykker som inntreffer i byen og opp gjennom historien har det forekommet at noen overtroiske orkesterspillere har dødd av utmattelse mens de har spilt sammenhengende i dagesvis for å spare byen for en grusom fremtidig skjebne som bare de visste ville kunne skje hvis de ikke spilte seg selv til døde. Nede i Mørklandet kan man ikke høre musikken, så det kan være at ulykken og elendigheten der nede skyldes mangel på musikk.

Andre steder
En av verdens mest kjente skoler ligger i Lomeia, den er hjemmet til mange adelige, arvinger til store formuer og familiemedlemmer til Søstrene.

Troll har ikke adgang til byen, men det bor mange, mest rømte slaver, under Storbrua på vestveien inn til byen. Det er flere, ikke bare troll, som dykker under utløpet av den nærliggende fossen, for der finner man stadig våpen, ødelagte kunstgjenstander, fullgode flasker med liljevin, barnelik og torturredskaper.

På skumringsmarkedet kan du få kjøpt de merkeligste ting. Illustrasjon: Maurice Dessertenne (public domain).

På skumringsmarkedet kan du få kjøpt de merkeligste ting. Illustrasjon: Maurice Dessertenne (public domain).

På Skumringsmarkedet kan du få kjøpe og selge alt du kan tenke deg, men bare dersom du er borger i byen. Skumringsmarkedet holdes av handelslauget i byen, og der selges det beste og mest unike som har blitt lagt til side av alle varer som passerer gjennom byen.

Det Hvite Huset i ytterste utkant av byen er stedet personer utenfra må melde seg for å få adgang til Lomeia. Førstegangsbesøkende må betale en bøddelavgift til det hvite huset for å dekket kostnaden av en eventuell henrettelse om de begår et alvorlig lovbrudd. Dette kalles å betale hvite.

På den lille øya (med spir!) utenfor byen lenkes kriminelle i straff, og om de overlever både tidevann, blodkråker og skygger i 3 døgn regnes de som uskyldige og settes fri.

Drage-mal
Drage-mal er en stor og velsmakende fisk som er hovedingrediens i byens nasjonalrett; dragesuppe. Drage-mal fiskere er et høyt ansett yrke og svært godt betalt, fordi fisken er i gjennomsnitt 8-9 meter lang og med letthet knuser båter med kjevene. Fiskere fisker derfor gjerne med et spesielt flytende åte som er fullt av kroker som huker seg fast inni magen på fisken og som sørger for at den som oftest dør en lang og smertefull død, etter å ha tauet etter seg en fiskerbåt i en time eller seks. Hvert år holdes det en ukelang feiring da denne fisken kommer tilbake og drage-malfisket kan starte opp igjen.

Voldsom historie

Image: David Roberts (public domain).

Image: David Roberts (public domain).

Enkelte nabolag ligger dessverre i dels voldelige feider med hverandre, i konflikter som kan vare generasjoner. Konfliktene kan oppstå fra alt om eierskap til brønner, til kjærlighetshistorier; men i noen tilfeller er det uenigheten om byens grunnleggelse som utløser striden. Særlig i nabolag med mange hel- eller halv-lærde er det historikken som kan være utslagsgivende.

For 132 år siden ble et helt nabolag utslettet som resultat av en slik krig; merkene etter brann og rasering kan ennå sees i gatene. Dette var et av tre tilfeller i historien der hele byen var nær ved å bli utslettet, men hver gang ble den reddet av tilsynelatende mirakuløse hendelser. Den andre av disse tre hendelsene var den store bybrannen for 164 år siden, den gangen var det en stor flodbølge som skyllet over byen og slukket brannen.

Hver gang byen har blitt reddet, har man funnet en liten nydannet sprekk i statuen av byens grunnlegger, og det sies at den dagen statuen faller sammen, går byen til grunne. Murerlauget i byen har i hemmelighet blitt bedt om å reparere disse sprekkene, men statuen ser ut til å «svette» ut mørtelen man prøvde å sprøyte inn, og statuen lar seg heller ikke flytte.

Alle de største gatene i byen er oppkalt etter konger i naboland, dette er et resultat av en handelsavtale som ble gjort for flere århundrer siden, under en krig da byen ble truet med handelsblokade.

Bakkeløp

(William Wyler - Snapshot from Ben-Hur (1959) trailer. Public Domain.)

(William Wyler – Snapshot from Ben-Hur (1959) trailer. Public Domain.)

Hvert år holdes et bakkeløp, der vogner sponset av de store handelshusene farer nedover de bratte bakkene, og hvert eneste år går liv tapt, både blant vognførere og publikum, for vognene er svært tunge og aldeles overdekorerte. Regjerende vognførermester er Ernstaria, hun er like fryktløs som vakker, og mange både menn og kvinner i byen har uten hell søkt å vinne hennes hånd. Ernstaria kjører for det handelshuset som betaler henne mest, så hun kjører sjelden den samme vognen fra år til år. I den skarpe svingen ved Vanneris’ gate 12 skjer det ulykker hvert år, og hvert år kommer det (forgjeves) krav om at huset skal bygges om for å gjøre svingen tryggere, men huseieren, gamle Derrik, nekter plent. Mange fattige fra Mørklandet samles nær denne svingen under bakkeløp og når en vogn velter kan den ribbes for verdisaker i løpet av sekunder. Hvis vognførerne overlever ulykken blir de ofte drept av folkemengden. Det veddes store beløp på hvor mange som kommer til å dø (inkludert publikum) i årets bakkeløp. Hvis noen tipper det eksakte antall vinner vedkommende hele beløpet, ellers går potten videre til neste år.

Øvrig kultur
Det er til enhver tid minst tre festivaler i byen eller omlandet; ymse religiøse høytider, historiske markeringer, fruktbarhetsriter for åkrene, magiske beskyttelsesseremonier med videre.

Hvert syvende år kommer det omreisende sirkuset Augustus tivoli til byen med sitt forrykende show, med sterke mannen, kvinnen med skjegg og den tvehodede lærerinnen.

«Gå og lek i Lomeia» er en forbannelse som henviser til byens verdenskjente produksjon og eksport av bomber formet som leketøy.

(Ingen snakker om Dagen Alle Vet Må Komme).

Noen biroller
Herr Alphons i Skyggegata 7 selger livsvisdom.

Evert er en liten fyr som alle i byen møter, men ingen vet hvor bor. Et yndet tema på byens mange barer, er hvor han kommer fra, hva han lever av, og hvorfor han er her i byen. Noen mener han ikke bare er en mann, men flere prikk like menn, eller hvert fall en slags trollmann som kan være flere steder på en gang. Byvakta fra blodkråkene prøvde etter sigende en gang å fengsle ham, men straks etter var cellen tom og Evert observert på et vertshus.

Gamle Mor Ojne, som bor i Vanneris’ gate 22, sverger på at gamle Derrik ikke har forandret seg siden hun var en ungmøy for mer enn 6 tiår siden.

To moduler fra årets Arcon

Både modulen til Call of Cthulhu og til D&D 5th edition kan nå lastes ned på Imagonem!

CoC-45

Hva skjer når Nazipartiets indre sirkel forskanser seg i Norge på slutten av andre verdenskrig, og Lovecraftianske uhumskheter kalles opp fra dypet?

Sypikene i Waterdeep

Kan Barbarianne og venninnene hennes avsløre det usle komplottet bak forsvinningene i Waterdeep?

Stemmen fra ådalen - en blog om rollespil og historie

En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.

christines rant

This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.

Realm of Melpomene

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larp

An online magazine about larp across the world

anyway.

"I reject your reality and substitute my own!"

Nordic Larper

Thoughts on scandinavian style live action roleplaying

Nørwegian Style

Norwegian roleplaying games in English